Tråden for dumme spørsmål.

[Quintilian]

@Gjaevert

Tvangskarbonering fungerer helt strålende for meg.

0) Kjøl ned fatet til 2-4 grader
1) Koble CO2-tanken til fatet
2) Skru opp trykket til ca 3 bar
3) Legg fatet på siden og "rugg" det frem og tilbake med foten mens gassen suser inn i ca 1-1.5 minutt
4) Napp CO2-koblingen av fatet og skru ned trykket på regulatoren til rundt 1 bar
5) La fatet stå en liten stund og slipp så trykket ut (ikke alt men nesten alt) før du kobler CO2 på igjen på rundt 1 bar
6) Prøvesmak og se om du må gjenta behandlingen.

Dersom du har prestert å overkarbonere øllet må du bleede av en del overskuddsgass ved å jevne mellomrom trekke i ventilen.

Personlig gjør jeg stort sett dette på alle mine øl og synes at det fungerer veldig greit.... Men ikke kom å klag til meg om det ikke fungerer for deg

 

[loebrygg]

Er det noen her inn som noensinne har gått inn får å få øllet sitt infisert,
bare får å finne ut av hva slags bakterieflora man har i bryggeriet?

 

[Finn Berger]

Er det noen her inn som noensinne har gått inn får å få øllet sitt infisert,
bare får å finne ut av hva slags bakterieflora man har i bryggeriet?

Det har, for å si det sånn, ikke vært nødvendig.

 

[rosnes]

Er det noen her inn som noensinne har gått inn får å få øllet sitt infisert,
bare får å finne ut av hva slags bakterieflora man har i bryggeriet?

Hva skulle hensikten med det være?
Det er mange sopper og bakteriearter som er nærmest allestedsnærværende, og som man med svært høy sannsynlighet vil kunne påvise i nærmest hvilket som helst bryggeri. Dette inkluderer også den bakteriefloraen vi alle går rundt med på huden.
Dersom man vil ha nærmere kunnskap om dette, er det bedre å sette ut en agarskål i bryggeriet, og se hva som vokser på den (da slipper du sannsynligvis også at den er “kontaminert” med saccharomyces).

På den annen side: Hvor mange av den jevne brygger vil være i stand til å type- eller artsbestemme de organismer man finner? Den som har et godt mikroskop, vil kunne se formen på eventuelle bakterier, og det kan gi en pekepinn på hva man har for seg, men heller ikke mer (dette krever høye forstørrelser, immersjonsobjektiv med olje og litt avansert jobbing med kondenser og lys - man må ha ganske dyr og god optikk). Gramfarging tar oss et hakk nærmere (hvor mange bryggere vet hvordan man gjør dette?) Skal man artsbestemme bakterier helt nøyaktig, må man ha tilgang til relativt omfattende labressurser, og en god del kunnskap. PCR-analyse er ikke noe man gjør hjemme. Og de vanligste infeksjonene er nok ulike muggsopper. De er heller ikke lette å skille fra hverandre på detaljnivå.

Jeg mener ikke å være negativ, men jeg skjønner ikke helt hensikten med et slikt foretagende. Med mindre man har en voldsom interesse for mikrobiologi, eller jobber med dette, er det nok bedre å investere sin tid i å sette seg inn i hygienetiltak og infeksjonsforebyggende prosedyrer.

 

[Jørgen O]

I oppskriften til NM vinner 2020 (tysk pils) står det at det er brukt 2 pakke gjær i stor starter, er dette for å slippe at lage 2 eller flere trinns starter?

Resultater lys lager - Norbrygg

Jeg husker ikke eksakt hva jeg gjorde, men uavhengig av hva som står der er poenget at du må ha masse gjær når du skal gjære på lav temperatur. Med mindre gjæren er gammel og trenger en gjenoppvekking, bør én starter på én pakke med 4-5 liter vørter holde.

 

[Kalvatn]

Kan man bruke PBW i oppvaskmaskin til vanlig oppvask? Tomt for vanlig oppvaskpulver i heimen..

 

[loebrygg]

Det burde vel gå men ikke sikker,
uansett kan du ihverfald vaske uten oppvaskpulver, bare med vann

 

[Finn Berger]

Jeg husker ikke eksakt hva jeg gjorde, men uavhengig av hva som står der er poenget at du må ha masse gjær når du skal gjære på lav temperatur. Med mindre gjæren er gammel og trenger en gjenoppvekking, bør én starter på én pakke med 4-5 liter vørter holde.

740 - 900 milliarder celler burde holde, ja.

 

[Quintilian]

To kjappe om lagring:

Jeg har forstått det slik at øl som lagres over lengre tid (år) bør lagres relativt kaldt da modningen vil gå saktere.

1) Er forholdet mellom temperatur og modning lineært? Dvs. om man tar utgangspunkt i at et øl vil smake "best" etter 1 år og være ødelagt etter 2 år når det er lagret ved 5 grader, så endres dette til hhv 6 og 12 mnd ved lagring på 10 grader?

2) Hvilke øl takler best å lagres over tid på relativt høye temperaturer (20-22c)?

Juleøl og andre sterke øl er vel forsåvidt en grei kandidat og humlesterke øl det motsatte... Men finnes det noen lyse kandidater som kan lagres over lang tid ganske varmt? Årsaken til at jeg spør er (selvfølgelig) at øleskapet er fullt men bryggebehovet fremdeles til stede!

 

[Finn Berger]

To kjappe om lagring:

Jeg har forstått det slik at øl som lagres over lengre tid (år) bør lagres relativt kaldt da modningen vil gå saktere.

1) Er forholdet mellom temperatur og modning lineært? Dvs. om man tar utgangspunkt i at et øl vil smake "best" etter 1 år og være ødelagt etter 2 år når det er lagret ved 5 grader, så endres dette til hhv 6 og 12 mnd ved lagring på 10 grader?

2) Hvilke øl takler best å lagres over tid på relativt høye temperaturer (20-22c)?

Juleøl og andre sterke øl er vel forsåvidt en grei kandidat og humlesterke øl det motsatte... Men finnes det noen lyse kandidater som kan lagres over lang tid ganske varmt? Årsaken til at jeg spør er (selvfølgelig) at øleskapet er fullt men bryggebehovet fremdeles til stede!

Sorry, men her blir det nok ikke så mye trøst å hente.

Hjemmebrygga øl er ferskvare. Det enkle svaret er at det er liten vits i å brygge hjemmebrygg for oppbevaring i romtemperatur med mindre det skal drikkes ferskt. Jeg synes denne artikkelen sier greie ting: How Storage Temperature Impacts Your Beer

Jeg tviler på at du får den samme modningsprosessen på kortere tid ved å oppbevare ølet varmere, men dette er ikke noe jeg veit. Generelt vil jeg si at alt over 12-13 grader ikke er bra for noe øl over tid.

Skulle jeg gjette på et lyst øl som tåler varme relativt godt, måtte det bli sterke belgiske øl. (De har så mye usmaker at de vanskelig kan bli verre ... neida, men de er ikke mine favoritter.)

Oppbevaringskapasitet er kanskje det mest underkommuniserte kravet til folk som går i gang med hjemmebrygging. Noen løsninger for den som gjerne vil brygge mye:

1. Flere kjøleskap, eller skaff et kjølerom.
2. Flere venner du kan gi bort øl til.
3. Mindre batcher, så du får bedre balanse mellom bryggelyst og konsum/avsetningsmuligheter.

 

[Steinar Huneide]

1) Er forholdet mellom temperatur og modning lineært? Dvs. om man tar utgangspunkt i at et øl vil smake "best" etter 1 år og være ødelagt etter 2 år når det er lagret ved 5 grader, så endres dette til hhv 6 og 12 mnd ved lagring på 10 grader?

Modningstemperatur er kjellertemperatur. Cirka 12-13 grader. Straks du har satt det kaldt, stopper modningsprosessen opp, men ølet klarner mens sedimenter bunnfeller. Modning kan være f. eks. en diacetylrast. noen tar det på gjæringstanken, noen tapper på flasker og setter til karbonering i romtemperatur, noen fater og lar fata stå i romtemperatur. Hvor god holdbarhet du har, går direkte på prosessen din. Klarer du å holde prosessen så luft-fri som mulig fra du har tappa til gjæringskaret, får du bedre holdbarhet. Lukka overføring til purget fat, og eventuelt mottrykksfyller for å flaske er kanskje det enkleste. Men du kan også flaske rett fra gjæringskaret, uten å plaske - og fyll flaska helt opp. Karboneringsdrops/sukkerbiter/speise du da tilsetter vil knerte den lufta som ble blanda inn i ølet, og du får likevel god holdbarhet.

2) Hvilke øl takler best å lagres over tid på relativt høye temperaturer (20-22c)?

Mørke flasker, øl som er pasteurisert, høyt alkoholinnhold, humlesvake øl, og hold ølet borte fra lyset. Men du vil få karboneringsproblemer med mye skum hvis du åpner flasker som har stått i romtemperatur lenge, uten at du kjøler de ned noen dager slik at CO2 kan tas opp i ølet igjen.

 

[Quintilian]

Takk for svar @Finn Berger og @Steinar Huneide.

Dere refererer begge temperatursegmentet 12-13 grader... Hvordan vil det være å lagre øl på 1-3 grader i stedet for "kjellertemperatur"? Har det noen negative sider ved seg som lagring på for høye temperaturer, eller vil lagringen bare ta lenger tid?

Edit: Og takk for lenke Finn. Jeg våknet akkurat etter nattevakt og stilte spørsmålet over før jeg innså at det sikkert er besvart der. Skal lese den nå.

 

[Finn Berger]

Modningstemperatur er kjellertemperatur. Cirka 12-13 grader. Straks du har satt det kaldt, stopper modningsprosessen opp, men ølet klarner mens sedimenter bunnfeller. Modning kan være f. eks. en diacetylrast. noen tar det på gjæringstanken, noen tapper på flasker og setter til karbonering i romtemperatur, noen fater og lar fata stå i romtemperatur. Hvor god holdbarhet du har, går direkte på prosessen din. Klarer du å holde prosessen så luft-fri som mulig fra du har tappa til gjæringskaret, får du bedre holdbarhet. Lukka overføring til purget fat, og eventuelt mottrykksfyller for å flaske er kanskje det enkleste. Men du kan også flaske rett fra gjæringskaret, uten å plaske - og fyll flaska helt opp. Karboneringsdrops/sukkerbiter/speise du da tilsetter vil knerte den lufta som ble blanda inn i ølet, og du får likevel god holdbarhet.


Mørke flasker, øl som er pasteurisert, høyt alkoholinnhold, humlesvake øl, og hold ølet borte fra lyset. Men du vil få karboneringsproblemer med mye skum hvis du åpner flasker som har stått i romtemperatur lenge, uten at du kjøler de ned noen dager slik at CO2 kan tas opp i ølet igjen.

Blander du ikke her den modningsfasen som utgjør den siste delen av gjæringsprosessen, der gjæren går over til å metabolisere "avfallsstoffer" som er produsert under hovedgjæringa, med den "modninga" som skjer over lengre tid under lagringa av ølet?

Når du kjøler ned ølet til temperaturer 2-4 grader over null, er gjæren fremdeles aktiv til en viss grad, sjøl om den (i alle fall alegjær) er i dvale. Så noe kan den antakelig fremdeles bidra med når det gjelder å endre karakteren på ølet, men det foregår jo også kjemiske prosesser som er uavhengige av gjæren. Og sjøl om alle prosessene foregår langsommere ved så lav temperatur - hastigheten dobles for hver tiende grad du øker temperaturen med, mener jeg å huske - så skjer det "modning". (Hvis ikke ville vi jo kunne oppbevart øl uendelig lenge i kjøleskap - og det har jeg erfaring for at vi ikke kan.)

12-13 grader er vel litt lavt for en diacetylrast? Omdanninga av acetolaktat til diacetyl skjer mer effektivt ved høyere temperaturer - et finsk bryggeri praktiserte i følge Charlie Bamforth å varme opp til 80 grader for å være helt sikre på at alt var konvertert - og 16 grader bør du vel i alle fall opp på?

Jeg er i pirkehumør i dag: Det er ikke sukkeret som tar knekken på oksygenet etter flasking, men gjæren, som blir mer aktiv når den får en ny forsyning med sukker. (Regner med at det var en "slip of the mind", altså.)

 

[Finn Berger]

Takk for svar @Finn Berger og @Steinar Huneide.

Dere refererer begge temperatursegmentet 12-13 grader... Hvordan vil det være å lagre øl på 1-3 grader i stedet for "kjellertemperatur"? Har det noen negative sider ved seg som lagring på for høye temperaturer, eller vil lagringen bare ta lenger tid?

Edit: Og takk for lenke Finn. Jeg våknet akkurat etter nattevakt og stilte spørsmålet over før jeg innså at det sikkert er besvart der. Skal lese den nå.

Prosessene vil gå langsommere, som jeg skreiv i svaret til Steinar over her. Men modninga vil stadig skje.

Jeg ville ikke oppbevart lyse øl på 12-13 grader om jeg kunne oppbevart dem 10 grader lavere, siden holdbarheten da stadig blir redusert. De modnes fint i kjøleskap. Mørke øl tåler oppbevaring i kjellertemperatur bedre.

Mørke sterke øl kan stå i kjelleren min i flere år. Jeg setter alt annet jeg får plass til i kjøleskap, så lenge jeg kan. Men de lyse har prioritet, så vanlig porter og dry stout får som oftest friste tilværelsen i kjelleren. Det går bra, det. De skal jo ikke lagres i årevis.

 

[Sveen]

Kjapt spørsmål: Hvilken slangediameter brukes på ølslangen i denne kjente og kjære løsningen?

 

[Quintilian]

Kan det være rundt 7-8 mm?

På bildet her er den tynne slangen 5 mm men det er altså for lite, så vi bruker en stuss mellom.... Beklager at jeg ikke har et bedre svar men det hjelper deg kanskje litt på vei

 

[Roadrune]

Jeg vet ikke om dette kvalifiserer til dumt spørsmål, men spørsmål er det iallefall på slutten her:

Jeg brygget denne brewourgrinch sist torsdag med Wyeast 028 fra 2.7 liter starter der 1/3 gikk til lagring og 2/3 til vørteren (2generasjon, dyrket opp fra starteren satt på originalpakke, stått i kjøleskap i ca 3mnd) og satte den til gjæring i en 27 liter Fermzilla, 23,5 liter vørter.
Spundingventilen ble satt til 0.5 bar, men trykket steg naturlig til ca 0.7 over neste døgn og den hadde en fin stormgjæring med fin krausen. Det har vært litt aktivitet hele tiden, men nokså rolig de siste dagene.
Pga mye krausen satt det en del resten på toppen av karet, så i dag morges lagde jeg bevegelse i karet for å "vaske" toppen så det gikk an å få litt innsikt.
Da jeg gikk ned for å tørrhumle nettopp var det bygd seg opp ny krausen, mer en under første gjæring og jeg hadde store problemer med å få blødd av trykket nok til å kunne åpne (jeg tørrhumler fra topp)
Og etter tørrhumling gikk det bare noen få minutter før trykket var oppe på 0.5 bar igjen...
OG var 1.064 og SG nå var 1.019 (ispindel har lagt stabil på 1.018 siste døgn), estimert FG er 1.017.
Er dette normalt? Har ingen grunn til å tro at det er infisert, smak og lukt var helt fin.

 

[Finn Berger]

Jeg vet ikke om dette kvalifiserer til dumt spørsmål, men spørsmål er det iallefall på slutten her:

Jeg brygget denne brewourgrinch sist torsdag med Wyeast 028 fra 2.7 liter starter der 1/3 gikk til lagring og 2/3 til vørteren (2generasjon, dyrket opp fra starteren satt på originalpakke, stått i kjøleskap i ca 3mnd) og satte den til gjæring i en 27 liter Fermzilla, 23,5 liter vørter.
Spundingventilen ble satt til 0.5 bar, men trykket steg naturlig til ca 0.7 over neste døgn og den hadde en fin stormgjæring med fin krausen. Det har vært litt aktivitet hele tiden, men nokså rolig de siste dagene.
Pga mye krausen satt det en del resten på toppen av karet, så i dag morges lagde jeg bevegelse i karet for å "vaske" toppen så det gikk an å få litt innsikt.
Da jeg gikk ned for å tørrhumle nettopp var det bygd seg opp ny krausen, mer en under første gjæring og jeg hadde store problemer med å få blødd av trykket nok til å kunne åpne (jeg tørrhumler fra topp)
Og etter tørrhumling gikk det bare noen få minutter før trykket var oppe på 0.5 bar igjen...
OG var 1.064 og SG nå var 1.019 (ispindel har lagt stabil på 1.018 siste døgn), estimert FG er 1.017.
Er dette normalt? Har ingen grunn til å tro at det er infisert, smak og lukt var helt fin.

Jeg har opplevd at britisk gjær kan få en sånn andre blomstring, med tett gjærlås og mye styr som resultat. Så jeg ville ta det med ro.

 

[Roadrune]

Jeg har opplevd at britisk gjær kan få en sånn andre blomstring, med tett gjærlås og mye styr som resultat. Så jeg ville ta det med ro.

Ro er tatt!

 

[Steinar Huneide]

Snodig farge på den 830'en?