Tråden for dumme spørsmål.

msevland

Sentralstyre
Starteren ser lik ut som for litt siden, tenker den får stå over natten for ny vurdering imorgentidlig:) Blir fort 36 timer på røreren da, synes ikke dette virker gunstig med tanke på gjærhelse kontra mengde ut ifra hva vi har lest om startere her på forumet :)

Ulempen med starteren din er, at gjæren virker sliten. Du vil trolig ha den samme langsomme utgjæring i ølet ditt. Dette trenger ikke bli et problem, men det er ihvertfall ingen fordel.
Ut fra gjærtype, lukt og størrelse på batch, ville jeg vurdert å droppe den, og startet en ny...
 

Aleksander87

Norbrygg-medlem
Det kommer an på årsaken til lavere utbytte.

Dersom det hovedsakelig er dårlig konvertering, er enkelte spesialmalt ‘ferdig omdannet’ til sukker, og tilsetting av spraymalt vil være gunstig for å nå smaken som var planlagt.

Dersom det er dårlig skylling, vil alle maltsmaker bli redusert, og tilsetting av spraymalt lage et marginalt mindre kraftig øl.

Dette er flisespikkeri, og du vil trolig ha større variasjon i prosessen din fra brygg til brygg enn hva tilsetting av litt spraymalt vil gi. Kjør på.
Ølet blir marginalt annerledes, men ikke dårligere av den grunn :)

Jeg tror det er vanlig å anta at man får samme meskeeffektivitet av alt maltet, så om du tilsetter DME, så blir det en forskjøvet smaksbalanse. Det kan bli godt øl, likevel.

Om det er SG preboil (ikke OG), som er problemet, og man oppdager det, så kan man koke litt lenger og få en mindre batch med riktig OG.

En annen sak å tenke på er humlingen. Endres volum eller OG, så endrer du BU:GU også.

Jeg spør fordi jeg vurderer å brygge Ringnes Julebokk-ølsettet til Bryggselv. Nå er det sjelden jeg bruker ølsett, men i dette tilfellet gir det mening.
De oppgir OG på 1.086 og 75% forventet meskeeffektivitet. Det skal godt gjøres at jeg skal få en så høy effektivitet med en slik OG.
 

msevland

Sentralstyre
@Finn Berger

Du har jo lest deg opp til å bli en mann med mye gjærkompetanse. Siden vi nå befinner oss i denne tråden, vil jeg be deg komme med noen betraktninger på en ny prosess jeg har fundert på...
Når man setter gjær kaldt, er dette for å bremse videre utvikling slik at gjærens reserver skal holde seg bedre over tid. Ideelt ned mot 0 ℃, men ikke under pga krystallisering. De fleste kjøleskap ligger mellom 5 og 10 ℃.
Hva vil skje om man lager en ‘starter’ (av frisk gjær) som man setter i kjøleskap / kjølig umiddelbart, eller i starten av stormgjæringen?
Vil ikke gjæren da ha gode reserver over tid?
Ser ikke på dette som en starter i trad. forstand, men mer som langtidslagring.

Regner fremdeles med å måtte sette ny starter før den skal benyttes...

Kanskje dette er mer @rosnes sitt felt :)
 

Finn Berger

Moderator
Hvordan blir det om man bommer på OG før kok med la oss si 10 prosentpoeng (65% i stedet for 75%): Kan man bare tilsette spraymalt for å nå riktig OG, eller vil den lavere effektiviteten også bety at man får mindre ut av spesialmalten, slik at man ender opp med relativt sett mer basemalt enn spesialmalt enn tiltenkt om man tilsetter spramalt?

Det er vanskelig å si; det vil vel komme an på hva som er årsaken til den dårlige effektiviteten.

(OG - original gravity - er forresten knytta til starten på gjæringa. Det finnes visst ikke noe etablert begrep for "preboil gravity/SG" på norsk. Jeg synes vi godt kan bruke "egenvekt før kok" . Dette er kinkig; vi er i skvis mellom engelsk og norsk. Roter vi på toppen av det hele inn fysikere i diskusjonen, får vi antakelig høre at vi ikke må snakke om vekt, men om masse, og at det riktige begrepet er massetetthet. "Massetetthet før kok", altså:).)
 

msevland

Sentralstyre
Jeg spør fordi jeg vurderer å brygge Ringnes Julebokk-ølsettet til Bryggselv. Nå er det sjelden jeg bruker ølsett, men i dette tilfellet gir det mening.
De oppgir OG på 1.086 og 75% forventet meskeeffektivitet. Det skal godt gjøres at jeg skal få en så høy effektivitet med en slik OG.

Du vil trolig få lavere utbytte hovedsakelig av skylling, og ikke av konvertering.
... kjør på :)
 

Mc.

Norbrygg-medlem
@Finn Berger

Du har jo lest deg opp til å bli en mann med mye gjærkompetanse. Siden vi nå befinner oss i denne tråden, vil jeg be deg komme med noen betraktninger på en ny prosess jeg har fundert på...
Når man setter gjær kaldt, er dette for å bremse videre utvikling slik at gjærens reserver skal holde seg bedre over tid. Ideelt ned mot 0 ℃, men ikke under pga krystallisering. De fleste kjøleskap ligger mellom 5 og 10 ℃.
Hva vil skje om man lager en ‘starter’ (av frisk gjær) som man setter i kjøleskap / kjølig umiddelbart, eller i starten av stormgjæringen?
Vil ikke gjæren da ha gode reserver over tid?
Ser ikke på dette som en starter i trad. forstand, men mer som langtidslagring.

Regner fremdeles med å måtte sette ny starter før den skal benyttes...

Kanskje dette er mer @rosnes sitt felt :)
Jeg bruker å gjøre dette. Når starteren er godt igang heller jeg av litt i et glass så det blir nesten fullt og setter det i kjøleskapet med lokket løst på.
Lar det stå et par-tre dager og skrur til lokket.
Om det er den rette metoden aner jeg ikke.
Tror nok rosnes må komme på banen her ja.
 

Finn Berger

Moderator
@Finn Berger

Du har jo lest deg opp til å bli en mann med mye gjærkompetanse. Siden vi nå befinner oss i denne tråden, vil jeg be deg komme med noen betraktninger på en ny prosess jeg har fundert på...
Når man setter gjær kaldt, er dette for å bremse videre utvikling slik at gjærens reserver skal holde seg bedre over tid. Ideelt ned mot 0 ℃, men ikke under pga krystallisering. De fleste kjøleskap ligger mellom 5 og 10 ℃.
Hva vil skje om man lager en ‘starter’ (av frisk gjær) som man setter i kjøleskap / kjølig umiddelbart, eller i starten av stormgjæringen?
Vil ikke gjæren da ha gode reserver over tid?
Ser ikke på dette som en starter i trad. forstand, men mer som langtidslagring.

Regner fremdeles med å måtte sette ny starter før den skal benyttes...

Kanskje dette er mer @rosnes sitt felt :)

Definitivt Rosnes' bord, det der:).

Ideen høres jo besnærende ut. Senk metabolismen til gjæren til nær null, og gi den ei solid nistepakke, så vil den klare seg veldig lenge. Jeg aner virkelig ikke effekten av det. Gjæren har jo - eller bør ha - fulle lagre av glykogen (og trehalose, som har en litt annen funksjon enn å fungere som vanlig energireserve) når vi setter den i dvale i kjøleskapet. Jo kaldere vi kan oppbevare den (helst ned mot null, som du sier), og jo mer effektivt vi kan beskytte den mot oksygen, jo lavere vil metabolismen bli, om jeg ikke har misforstått.

Får den sukker, vil den være mer aktiv, men om det vil være dårlig ... ?

Dårlig svar på et godt spørsmål, er jeg redd:(.
 

Finn Berger

Moderator
Jeg spør fordi jeg vurderer å brygge Ringnes Julebokk-ølsettet til Bryggselv. Nå er det sjelden jeg bruker ølsett, men i dette tilfellet gir det mening.
De oppgir OG på 1.086 og 75% forventet meskeeffektivitet. Det skal godt gjøres at jeg skal få en så høy effektivitet med en slik OG.

OG og meskeeffektivitet kan ikke uten videre koples. Hvis de opererer med veldig lang koketid, vil jo egenvekt før koking ikke nødvendigvis være så høy at 75% meskeeffektivitet er umulig.
 

Aleksander87

Norbrygg-medlem
OG og meskeeffektivitet kan ikke uten videre koples. Hvis de opererer med veldig lang koketid, vil jo egenvekt før koking ikke nødvendigvis være så høy at 75% meskeeffektivitet er umulig.
Koketid er oppgitt til 60 minutter, så det er dårlig nytt for meg.
Jeg ville tro 75% effektivitet med så høy OG er vanskelig for de fleste bryggesystemer, ikke bare mitt enkle kjølebokssystem.
 

Holmentoppen

Norbrygg-medlem
Koketid er oppgitt til 60 minutter, så det er dårlig nytt for meg.
Jeg ville tro 75% effektivitet med så høy OG er vanskelig for de fleste bryggesystemer, ikke bare mitt enkle kjølebokssystem.
Du kan uten problem koke i 120 minutter om det er nødvendig. Ellers er dobbeltmesking anbefalt for såpass sterke øl. Går ut fra at det er mulig også i et kjølebokssystem?
 

Aleksander87

Norbrygg-medlem
Du kan uten problem koke i 120 minutter om det er nødvendig. Ellers er dobbeltmesking anbefalt for såpass sterke øl. Går ut fra at det er mulig også i et kjølebokssystem?
Ja, jeg har tenkt på dobbelmesking.
Jeg tenker det er 2 fremgangsmåter:
Bryggselv skriver: "Kort sagt så handler dobbeltmeskingen om å dele maltmengden i to, meske den første delen uten utmesking og så skylle som normalt. Deretter mesker du den andre delen i den samme vørteren."

Det andre alternativet er å dele både malt og vann i to, meske først en gang og tappe over i kokekjel, så meske en gang til med den andre halvdelen av maltet og vannet.
Er en av disse å foretrekke fremfor den andre?
 

Holmentoppen

Norbrygg-medlem
Jeg ville mesket halvparten og skylt som vanlig med vann rundt 65-70 grader. Ikke utmesk, det dreper enzymene. Så brukt denne vørteren som meskevann for neste omgang – som ellers blir en vanlig runde. Men tipper at begge tilnærmingene vil fungere. Det handler kort og godt om å meske med optimal mengde malt for utstyret. Sweet spot for 30 liters kompaktbryggere er 4-6 kg malt. Kjenner ikke så godt til kjøleboksbrygging, men det er kanskje noe tilsvarende?
 

Aleksander87

Norbrygg-medlem
Jeg ville mesket halvparten og skylt som vanlig med vann rundt 65-70 grader. Ikke utmesk, det dreper enzymene. Så brukt denne vørteren som meskevann for neste omgang – som ellers blir en vanlig runde. Men tipper at begge tilnærmingene vil fungere. Det handler kort og godt om å meske med optimal mengde malt for utstyret. Sweet spot for 30 liters kompaktbryggere er 4-6 kg malt. Kjenner ikke så godt til kjøleboksbrygging, men det er kanskje noe tilsvarende?
Tenker jeg prøver dette. Evt går for din kloneoppskrift.
Kjøleboksen er 32 liter, så 4-6 kg er en fin mengde. Har jo ikke varmekilde så kontinuerlig sirkulering går ikke.
Er litt fristet til å lage meskekar av 50 liters kjele med varmekilde og sirkulasjon og prøve No-sparge på vanlige brygg, men kjøleboks er veldig enkelt og greit.
 

Kloakk

Norbrygg-medlem
"Copper is a necessary trace ion in brewing. Insufficient copper can manifest itself as sulfurous odors in the finished beer and poor yeast health. Copper is not typically a problem in brewing since yeast uptake virtually all copper and little to none make it into the beer."

Jeg har ingen kobber i utstyret og bruker ofte flaskevann, som ikke har noe som helst, og lurer på om det kan være noe av grunnen til H2S når jeg brygger undergjæret.
 

Finn Berger

Moderator
Noen som bruker ett stykke kobberør i kokekjelen når nada av bryggeutstyret er i kobber, eller er det utdatert og unødvendig?

Tro ikke det har noen positiv funksjon, nei. I den grad det blir med over i det ferdige ølet, bidrar det til oksidering, og er altså negativt for holdbarheta til ølet: http://themodernbrewhouse.com/wp-content/uploads/2016/11/Metals-and-Beer-Stability.pdf

Mener Charlie Bamforth sier noe sånt, også, i en av beersmithpodcastene.
 

Kloakk

Norbrygg-medlem
Tro ikke det har noen positiv funksjon, nei. I den grad det blir med over i det ferdige ølet, bidrar det til oksidering, og er altså negativt for holdbarheta til ølet: http://themodernbrewhouse.com/wp-content/uploads/2016/11/Metals-and-Beer-Stability.pdf

Mener Charlie Bamforth sier noe sånt, også, i en av beersmithpodcastene.
Jeg forstår at kobber på kald side er uønsket av mange grunner, og jeg leser at gjæra bruker det alle meste som kommer av kobber under kok, altså, vi snakker jo om mindre mengder enn ved bruk av spiralkjøler av kobber, burde vel vært noe mer å finne om spiralkjølere av kobber var dårlig for ølet?
 

Finn Berger

Moderator
"Copper is a necessary trace ion in brewing. Insufficient copper can manifest itself as sulfurous odors in the finished beer and poor yeast health. Copper is not typically a problem in brewing since yeast uptake virtually all copper and little to none make it into the beer."


Jeg har ingen kobber i utstyret og bruker ofte flaskevann, som ikke har noe som helst, og lurer på om det kan være noe av grunnen til H2S når jeg brygger undergjæret.

Maltet burde bidra med det som trengs. Men jeg sliter med det samme problemet, og nå blei jeg nysgjerrig. Vannet mitt har 0,0016 mg/l kobber; jeg aner ikke om det er unormalt. Noen som har tall for Oslo eller Oppegård, som er steder der det brygges mye god pils:)?
 
Sist redigert:

Per G

Norbrygg-medlem
"For copper, a reduction of concentration was observed during wort boiling and wort treatment, as well as during fermentation. Only copper addition to the cold wort led to a slightly higher content in the final beer."
"Beer with the addition of iron or copper to cold wort showed similar flavour stability to the reference beer." Sitat fra artikelen Finn Berger la ut link til sier det samme som jeg har lest tidligere at kobber ikke er noe problem i bryggingen.
 
Topp