Tråden for dumme spørsmål.

50-øringer gikk av bruk for så lenge sida at de sikkert kan være bærere av yersinia pestis, men i og med at de skal i kok, skal vel det gå bra. Vi har sikkert liggende noen her.

Skal jeg være gjerrig, eller skal jeg spandere et par kroner?

Pokker heller, folk hiver jo digre kjølere nedi. @PetterL Den kjøler'n din må da bestå av et halvt tonn kobber; hvordan har du det med H2S i pilsen din?
Du har sikkert huset fullt av kobberrør. Bruk varmtvann rett fra springen!
 
50-øringer gikk av bruk for så lenge sida at de sikkert kan være bærere av yersinia pestis, men i og med at de skal i kok, skal vel det gå bra. Vi har sikkert liggende noen her.

Skal jeg være gjerrig, eller skal jeg spandere et par kroner?

Pokker heller, folk hiver jo digre kjølere nedi. @PetterL Den kjøler'n din må da bestå av et halvt tonn kobber; hvordan har du det med H2S i pilsen din?
Du er vel omtrent gammal nok til å ha et lager av femøringer også?
 
Jeg spør fordi jeg vurderer å brygge Ringnes Julebokk-ølsettet til Bryggselv. Nå er det sjelden jeg bruker ølsett, men i dette tilfellet gir det mening.
De oppgir OG på 1.086 og 75% forventet meskeeffektivitet. Det skal godt gjøres at jeg skal få en så høy effektivitet med en slik OG.
Jeg havna OG 71... Tror malten er kvernet grovt fra Ringnes (ikke BS som kverner dette selv). Få det evt. kvernet en gang til om du prøver deg... :) For meg ble det en "Tullebock" ;)
 
Tro ikke det har noen positiv funksjon, nei. I den grad det blir med over i det ferdige ølet, bidrar det til oksidering, og er altså negativt for holdbarheta til ølet: http://themodernbrewhouse.com/wp-content/uploads/2016/11/Metals-and-Beer-Stability.pdf

Mener Charlie Bamforth sier noe sånt, også, i en av beersmithpodcastene.
Husk at kolonner og destillasjonsapparat i kobber er overlegne kontra rustfritt. Du får et mye smoothere produkt uten svovel. Ikke spør meg hvordan jeg vet det... :)
 
Der røyk den teorien, da - om at jeg har for lite kobber i vannet:(. Om jeg ikke surrer med benevnelsene her, så har jeg nesten omtrent eksakt det der, med mine 0,0016 milligr/l.
1,6 mikrogram = 0,0016 milligram, så det stemmer nok. Tror kommunen må ha slurvet i den forenklede rapporten – og glemte én null etter komma.
 
Sist redigert:
50-øringer gikk av bruk for så lenge sida at de sikkert kan være bærere av yersinia pestis, men i og med at de skal i kok, skal vel det gå bra. Vi har sikkert liggende noen her.

Skal jeg være gjerrig, eller skal jeg spandere et par kroner?

Pokker heller, folk hiver jo digre kjølere nedi. @PetterL Den kjøler'n din må da bestå av et halvt tonn kobber; hvordan har du det med H2S i pilsen din?

har kun kjent H2S under gjæring, spesielt fra WLP940, men aldri i ferdig produkt :)
 
Var litt rask med å bestille humle og malt (Galaxy, knust malt og tørrgjær), nå blir det liggende på posten en uke før jeg får henta
Krise?
 
Neppe... Har sett disse ferdigsetta stå i bryggesjappehyller i romtemperatur og iflg. betjeninga hadde de aldri fått klager. Selvsagt ikke optimalt, men det blir nok øl utav det..
 
Neppe... Har sett disse ferdigsetta stå i bryggesjappehyller i romtemperatur og iflg. betjeninga hadde de aldri fått klager. Selvsagt ikke optimalt, men det blir nok øl utav det..

Tørrgjæren og humlen oppbevares vel ikke i romptemperatur i bryggebutikkene. Kun maltet.... Maltet ville ikke bekymret meg. Jeg har selv bestilt ferdig kvernet malt et par ganger som jeg har hatt stående et par mnd uten problemer. Min lokale sjappe, Vestbrygg, fortalte meg at de hadde forsøkt å brygge med et ølsett som hadde stått et år, uten noen problemer.

Tipper gjær og humle også overlever, selv om jeg neppe ville oppbevart dem slik selv... Humlen 'bekymrer' meg mer enn tørrgjæren, av en eller annen grunn o_O
 
@Finn Berger

Du har jo lest deg opp til å bli en mann med mye gjærkompetanse. Siden vi nå befinner oss i denne tråden, vil jeg be deg komme med noen betraktninger på en ny prosess jeg har fundert på...
Når man setter gjær kaldt, er dette for å bremse videre utvikling slik at gjærens reserver skal holde seg bedre over tid. Ideelt ned mot 0 ℃, men ikke under pga krystallisering. De fleste kjøleskap ligger mellom 5 og 10 ℃.
Hva vil skje om man lager en ‘starter’ (av frisk gjær) som man setter i kjøleskap / kjølig umiddelbart, eller i starten av stormgjæringen?
Vil ikke gjæren da ha gode reserver over tid?
Ser ikke på dette som en starter i trad. forstand, men mer som langtidslagring.

Regner fremdeles med å måtte sette ny starter før den skal benyttes...

Kanskje dette er mer @rosnes sitt felt :)

Jeg ville ikke ha gjort dette. Simpelthen fordi prosessen du beskriver innebærer at du forsøker å lagre gjær mens den er metabolsk aktiv - det vil si mens den bruke energi på å duplisere organeller og/eller DNA. Da forbruker den tilgjengelige næringsressurser, og vil være sårbar for stress av ulike slag. Både for frysing og lagring bør gjæren være utenfor replikativ syklus. Når næringsinnholdet i vekstmediet er uttømt, vil cellesyklusen stoppe, og gjæren vil begynne å aktivere gener som i sin tur initierer stressforebyggende mekanismer. Dette innebærer også å konservere energireserver (f. eks. de mye omtalte glykogen og trehalose), samt å sikre en god integritet i plasmamembran og cellevegg. Dette er ikke et fokus cellens genetiske maskineri har når den driver med formering.
Jeg kan ikke si helt eksakt hva som vil skje med metoden du foreslår, men min antagelse er at du vil får en mindre effektiv oppformering når du skal bruke gjæren igjen, og muligens vil ressurser som egentlig skulle gå til produksjon av visse smaksprofiler, brukes til å gjenvinne replikativ evne, slik at andre metabolske avfallsprodukter enn de ønskede vil dannes. Det kan bety både en annen esterprofil, og et høyere innslag av høyere alkoholer (fusel). I beste fall vil bare lagfasen (den "stille" perioden før stormgjæringen) bli lengre.

Nedkjøling vil i praksis stoppe cellesyklus, men ikke nødvendigvis på et punkt i cellesyklusens som er gunstig for god gjærhelse. Det er bedre at cellene går inn i hvilefase først. Når de så kjøles ned, vil all metabolisme gå uhyre langsomt, og du kan lagre nokså lenge, så lenge du ikke gir den tilgang på noen karbohydratkilde. Men du skal ikke lagre under 4 grader. Da vil det genetiske apparatet begynne å uttrykke stressproteiner. Det er helt unødvendig når du ikke skal fryse.

Jeg ville heller tatt av en slump av en starter som er ferdig, og sette denne i kjøleskap med vørteren den har jobbet i. Du sikrer bedre gjærhelse og overlevelse på den måten.
 
Tilbake
Topp