Tråden for dumme spørsmål.

Hva er innstillinga på kverna? Jeg fikk dårligere utbytte når jeg brygga hveteøl inntil jeg blei klar over at hveten krever trangere innstilling enn bygg; helst maks1.00 mm. Da er problemet selvfølgelig ikke meskeeffektiviteten, som inkluderer hvor effektivt du skyller, men bare sjølve konversjonseffektiviteten.

Men dette er du antaklig klar over, så om kverninga ikke er årsaken, er nok 67% litt i underkant. Hvor god konversjonseffektiviteten er, kan du jo sjekke i denne tabellen over max konversjonseffektivitet:

Vis vedlegget 48608
Table 1 - Extract content or gravity of the first wort based on the mash thickness. 100% mash efficiency, 80% fine grind extract and 4% moisture content of the malt were assumed for the grist
Kilde: https://braukaiser.com/wiki/index.php/Understanding_Efficiency
32 liter vann og 5.35 kg malt blir 6 liter pr kg malt. Da ligger jeg under ser jeg.
Kverna er stilt på 1.27 mm så der har jeg kanskje forklaringen. Hveten burde vært kvernet for seg selv. Det visste jeg egentlig.
Men så var det det der med spontanbrygging da. Gikk på med lykkelig dødsforakt og peiset på. Måtte jo bruke den topphøstete gjæra. Får tilsette litt sukkerlake om en 3 dagers tid så blir det bra.
 
Hei! Anskaffet meg en co2 tank ifra bryggselv på fire kilo for et års tid siden. Denne er nå tom. Er langt til nærmeste næringsmiddelgodkjente fyllestasjon men har mulighet til og fylle på en lokal brannstasjon. Er industriell CO2 bra nok til bruk i øl og er denne "næringsmiddelgodkjenningen" en ren formalitet eller er det store kvalitetsforskjeller.

I tillegg, hvis jeg skulle fylle flasken ifra bryggselv er denne da regnet som forurenset eller kan jeg benytte denne med næringsmiddelgodkjent CO2 senere?
Gassflaske blir da ikke regnet som ren lenger, så selv om du senere får den fylt med CO2 fra næringsmiddelgodkjent kilde vil den i prinsipp ikke lenger møte krav til bruk i øl for omsetning inkludert utdeling av smaksprøver og innsending til konkurranser. På den annen side vet jeg ikke hvordan det ev. kan bli sporet at du tidligere har hatt ikke-næringsmiddelgodkjent CO2 på flasken. Og sjangsen for å få mattilsynet på døra er vel heller liten så lenge du ikke setter opp bod på matfestivaler etc.
 
Så nettopp i øltid gruppa på fjæsboka en stakkar som hadde hele julestouten sin utover gulvet pga en dårlig JG kobling.

Jeg bruker jo JG på alle mine slanger fra fat til piknik kran og hadde egentlig ikke lyst til å bytte heller, så spørsmålet blir jo. Er dette noe som hender ofte?

Jeg regner med starsan tar knekken på de over tid så jeg lar aldri slangene ligge med starsan over tid og skyller alltid med varmt vann før de legges vekk til de tas i bruk igjen. Jeg kobler de heller aldri av så lenge det er noe igjen på fatet og verken lukker manifold eller CO2 tank. Er det bare snakk om tid før jeg har 18 liter øl i veggtilvegg teppet mitt? :eek:
Jeg har hatt dem i noen år, og det har aldri skjedd med meg. Vet heller ikke om noen eller om jeg har hørt om andre som det har skjedd med...
Så jeg tror det er trygt! Men nå er jo jeg kun en simpel bruker og på ingen måte en autoritetsperson på dette...
 
Jeg har hatt dem i noen år, og det har aldri skjedd med meg. Vet heller ikke om noen eller om jeg har hørt om andre som det har skjedd med...
Så jeg tror det er trygt! Men nå er jo jeg kun en simpel bruker og på ingen måte en autoritetsperson på dette...
Jeg trenger ikke no mer autoritetssikret informasjon annet at man har brukt de så jeg er mer en fornøyd med svaret. Selv har jeg jo aldri hatt problemer og jeg har jo hatt seks fat tilkoblet i over et år.

Det jeg har lagt merke til er at JG koblingene tygger seg litt inn i slangen over tid, så av og til klipper jeg 1cm av slangetuppen før jeg kobler JG koblingene på igjen.

Jaja da lever jeg videre i uvitenhet til det smeller :p
 
Kontinuerlig tilkoblet mellom 5-10 fat over en tre-fire år. Tett som bare det... :) Men det er vel slik at det er tett, helt til det ikke er tett, og da er det gjort!
 
Jeg trenger ikke no mer autoritetssikret informasjon annet at man har brukt de så jeg er mer en fornøyd med svaret. Selv har jeg jo aldri hatt problemer og jeg har jo hatt seks fat tilkoblet i over et år.

Det jeg har lagt merke til er at JG koblingene tygger seg litt inn i slangen over tid, så av og til klipper jeg 1cm av slangetuppen før jeg kobler JG koblingene på igjen.

Jaja da lever jeg videre i uvitenhet til det smeller :p
Sikkert ikke dumt å klippe litt av slangen nå og da..? På den måten kvalitetssikrer du jo om de fortsatt virker ok, du får sett på dem og se at merket i slangene er som forventet. Tror jeg skal gjøre det samme.. Har stått urørt hos meg siden jeg hadde keezeren ferdig for et par år siden..
Er jo ikke en vanvittig kostnad forbundet med å bytte koplinger avogtil heller - om man føler seg på tynn is..?
 
32 liter vann og 5.35 kg malt blir 6 liter pr kg malt. Da ligger jeg under ser jeg.
Kverna er stilt på 1.27 mm så der har jeg kanskje forklaringen. Hveten burde vært kvernet for seg selv. Det visste jeg egentlig.
Men så var det det der med spontanbrygging da. Gikk på med lykkelig dødsforakt og peiset på. Måtte jo bruke den topphøstete gjæra. Får tilsette litt sukkerlake om en 3 dagers tid så blir det bra.

Jeg hadde min på 1,2 mm, og fikk bedre utbytte da jeg begynte å kverne hveten på 1 mm. 0,9 er ei fin innstilling til alt. (Men havre og rug kjører jeg i blender'n :p.)
 
  • Like
Reaksjoner: Mc.
Jeg kjørte hvete i blenderen i dag.
Masken bandt opp litt mer vann en normalt, men er ikke det en greie med hvete generelt?
Mulig det; jeg har aldri sjekka. Hveten har jo ikke skall, og mer protein, så det virker ikke urimelig. Om mer væske holdes tilbake, synker jo effektiviteten. På den annen side gir hvete høyere utbytte (tabell s.289 i How to Brew).
 
@Miguel !! Dette mener jeg du har ment noe om :)
Det med hveten?

Jeg fant ut at jeg måtte bruke mer vann. Så jeg justerte i BS for dette, hvor mye vann pr/l jeg måtte bruke for hefene ifht bygg-basert øl ved samme PBG. Og så justerte jeg også potensialet for hvete ca 1,5-2 prosentpoeng ned til det samme som pilsner/pale malt.

Men så var det også en variabel i at større grister bandt opp mindre vann enn mindre grister. Så når jeg gikk fra hefe/weizen til weizenbock så var det litt ballpark første gangen. Dette antar jeg mest er fordi det da også ble mer bygg i de med større grister.
 
Sist redigert:
Finnes det noe "estimat" på hva meske-temperaturen har å si for FG? Jeg brygger alltid etter oppgitt temperatur, men har egentlig kun et fåtall ganger truffet FG. Somregel ligger jeg 5-10 poeng over. Eneste feilkilden jeg finner er mesketemp. Bruker nok gjær som de fleste: 1 pose tørrgjær under 1.050, 2 poser mellom 1.050-1.075 (ale) og 3 poser ved lager på 12gr. Vek oksygen-tilførsel vugger kraftig 75 ganger (jeg teller faktisk) med karet på skrå, slik at det skummer godt.
 
Finnes det noe "estimat" på hva meske-temperaturen har å si for FG? Jeg brygger alltid etter oppgitt temperatur, men har egentlig kun et fåtall ganger truffet FG. Somregel ligger jeg 5-10 poeng over. Eneste feilkilden jeg finner er mesketemp. Bruker nok gjær som de fleste: 1 pose tørrgjær under 1.050, 2 poser mellom 1.050-1.075 (ale) og 3 poser ved lager på 12gr. Vek oksygen-tilførsel vugger kraftig 75 ganger (jeg teller faktisk) med karet på skrå, slik at det skummer godt.
Jeg syns, for dette er min subjektive oppfatning, men om jeg vil få US-05 ned til 1.008 - 1.006 med en OG på 1.043 så hjelper det med 90 min mesk og 90 min kok når jeg mesker på 66°C.

Edit: før jeg begynte med starter, så brukte jeg ca. 1 pakke tørrgjør(rehydrert) pr. 10 liter.
 
Ref tråden "Lagerøl i rettning Bernard"
"@dojonieu og @LarsUlv : Data-ark fra 2017 sier at det er en pastorianus, så da har de altså funnet ut at et likevel er en pastorianus. Nytt ark fra 2019 bekrefter det. Men hvorfor ligger begge versjoner av dataarket på nettstedet deres?"

Forstår jeg "Nytt ark fra 2019" rett så skal skadde eller myke pakker med Saflager189 ikke brukes.
Har Fermentis (som Lallemand) begynnt med harde/vakumerte poser med gjær?
 
Ref tråden "Lagerøl i rettning Bernard"
"@dojonieu og @LarsUlv : Data-ark fra 2017 sier at det er en pastorianus, så da har de altså funnet ut at et likevel er en pastorianus. Nytt ark fra 2019 bekrefter det. Men hvorfor ligger begge versjoner av dataarket på nettstedet deres?"

Forstår jeg "Nytt ark fra 2019" rett så skal skadde eller myke pakker med Saflager189 ikke brukes.
Har Fermentis (som Lallemand) begynnt med harde/vakumerte poser med gjær?
Det var observant!

Nei, jeg har i alle fall ikke fått noen som ikke har vært av det mjuke slaget. Og da er jo det der en litt merkelig instruks.
 
Finnes det noe "estimat" på hva meske-temperaturen har å si for FG? Jeg brygger alltid etter oppgitt temperatur, men har egentlig kun et fåtall ganger truffet FG. Somregel ligger jeg 5-10 poeng over. Eneste feilkilden jeg finner er mesketemp. Bruker nok gjær som de fleste: 1 pose tørrgjær under 1.050, 2 poser mellom 1.050-1.075 (ale) og 3 poser ved lager på 12gr. Vek oksygen-tilførsel vugger kraftig 75 ganger (jeg teller faktisk) med karet på skrå, slik at det skummer godt.
Temperaturen betyr relativt lite så lenge du holder deg innafor det området de fleste bruker, dvs. 64-67 grader. Men går du over 67, synker gjærbarheten med 4 prosentpoeng for hver grad. Så om temperaturreguleringa di gir for høy temperatur, og du sikter deg inn mot 67 grader - som er en slags universalmesketemperatur - får du fort for høy FG.
 
Hvor lang tid tar det å kjøle ned et 9 liters fat?
Fra gjærings/rom-temperatur til serveringstemperatur? Vil tippe nærmere et døgn i kjøleskap, raskere i fryser. Altså samme som for standard 19L fat, litt større flate/volum forhold på 9L men man får mindre konveksjon.
 
Tilbake
Topp