Tråden for dumme spørsmål.

[Holmentoppen]

Det er blitt lenket til denne studien noen ganger tidligere, men det skader vel ikke med en ønskereprise:
Rehydration or direct pitching of ADY, what is best?

 

[Pål Heide Kielland]

Var redd jeg kom til å trenge fryktelig mye vann og dermed tynne ut ølet? Mente jeg leste et sted (som jeg ikke finner igjen nå) at det kreves 10 ganger mer vann for å løse opp laktose enn sukrose...

EDIT: Forsøk på å finne tilbake denne kilden har vist et par andre resultater som sier at det ikke er snakk om så utrolig mye. Hvis jeg slipper unna med under en liter så er det sikkert greit.

Har ikke forsøkt, men jeg ville prøvd med en noen dl vann og rørt ut så mye laktose jeg fikk til. Du finner kjapt ut om dette er en farbar vei. Med en liter mer vann får du 1/25 tynnere øl. Jeg hadde levd godt med det.

 

[Steinar Huneide]

Grunnen for å rehydrere tenker jeg er mye for å unngå klumper, og ved å røre ut kunne tilføre vørteren en homogen blanding gjær. Syns det funker fint å strø jevnt på over hele skumtoppen etter tapping til gjæringstanken.

 

[Nordlands]

Jeg er fullt klar over at Fermentis anbefaler å drysse gjæren rett i dunken.
Det jeg tenker på er at ved å la gjæren få sette i gang i en blanding som er tilsvarende å overpitche, før den blir tilsatt i dunken. ikke nødvendigvis er negativt?
Hvor mange celler dør ved å drysse gjæren rett i dunken, ved høy SG i forhold til ved lav SG?

Jeg har lest om folk som lar gjæren få lov til å begynne i mindre volum, når de brygger sterke øl, for så å mate den med vørter litt og litt for å ikke stresse gjæren og beholde god gjærhelse.

jeg har ikke forsket på dette selv, og både pitcher tørrgjær rett i dunken, hydrerer og lager startere etter hva jeg føler for.

Dette blir vel i så fall det som kalles en vitality starter, som er noe annet enn rehydreringen som skjer de første 15 min. Jeg ser ikke hvordan overpitch skal hjelpe mot dødeligheten under selve rehydreringen. SG vil jo være like høy uansett volum de første minuttene, om ikke timene.

 

[Holmentoppen]

Jeg er fullt klar over at Fermentis anbefaler å drysse gjæren rett i dunken.
Det jeg tenker på er at ved å la gjæren få sette i gang i en blanding som er tilsvarende å overpitche, før den blir tilsatt i dunken. ikke nødvendigvis er negativt?
Hvor mange celler dør ved å drysse gjæren rett i dunken, ved høy SG i forhold til ved lav SG?

Jeg har lest om folk som lar gjæren få lov til å begynne i mindre volum, når de brygger sterke øl, for så å mate den med vørter litt og litt for å ikke stresse gjæren og beholde god gjærhelse.

jeg har ikke forsket på dette selv, og både pitcher tørrgjær rett i dunken, hydrerer og lager startere etter hva jeg føler for.

Ok, da er jeg med. Har ikke vært bort akkurat den teknikken før, men det er mange som lager en forkultur for å revitalisere gjær som har tilbrakt tid i kjøleskap før pitching. Om det har noe for seg å overpitche tørrgjær i et lite volum er jeg usikker på. Flinke folk anbefaler vel å ikke ”overbefolke” startere under oppdyrking. Men det er kanskje ikke direkte sammenlignbart.

 

[loebrygg]

Bare en liten innrømmelse eller kanskje kommentar på denne tråden; jeg har nesten sluttet å lese den
Jeg gidder ikke klikke meg inn på en tråd som jeg ikke aner hva handler om eller fort sporer av...

 

[msevland]

Noen som har dette?: Digitalt pH-meter
Evt. noen gode alternativer med utskiftbar probe som er lett tilgjengelig?

18. januar holder @AndyHagen del 2 av sin kursserie. 1. var vann. 2. er vannjustering.
Kursene er selvstendige og bygger ikke på hverandre.
Anders kommer til å teste bl.a. dette Ph-meteret da. Meld dere på

Vannjusteringskurs - 18.01.2021 | Norbrygg - norsk hjemmebryggerforening

Norbrygg Oslo inviterer til online-kurs i vannjustering Lær deg det grunnleggende om vann og hvordan vannjustering kan forbedre bryggemetoden din. Kursholder er Anders Gjørwad Hagen. Foruten å være en dyktig hjemmebrygger, jobber han med vannforskning til daglig. Du må være Norbrygg-medlem...

norbrygg.hoopla.no

 

[YngveKL]

Hva slags bollesystem er det du har da, Yngve?

Type vanlige bakeboller i rf, den ene litt større enn den andre

 

[PetterL]

Kommer noen her på en kjøpeøl med Tettnang som aromahumle? Helst kun Tettnang alene

 

[Kloakk]

Så nettopp i øltid gruppa på fjæsboka en stakkar som hadde hele julestouten sin utover gulvet pga en dårlig JG kobling.

Jeg bruker jo JG på alle mine slanger fra fat til piknik kran og hadde egentlig ikke lyst til å bytte heller, så spørsmålet blir jo. Er dette noe som hender ofte?

Jeg regner med starsan tar knekken på de over tid så jeg lar aldri slangene ligge med starsan over tid og skyller alltid med varmt vann før de legges vekk til de tas i bruk igjen. Jeg kobler de heller aldri av så lenge det er noe igjen på fatet og verken lukker manifold eller CO2 tank. Er det bare snakk om tid før jeg har 18 liter øl i veggtilvegg teppet mitt?

 

[Mc.]

Prøvde no sparge i dag med ny meskekjele.
32 liter vann og 5.35 kg malt. 90 minutters kok gav ca 20 liter med OG 1050. Mesket 60 min pluss utmesk.
Synes det var lite selv med ingen skylling.
På Beersmith kom jeg ned på 61 % effektivitet. Brygghuseffektivitet.
Ikke så mye trub i kjelen. Kanskje 1.5 liter.
Skal jeg være fornøyd med dette?

 

[Finn Berger]

Prøvde no sparge i dag med ny meskekjele.
32 liter vann og 5.35 kg malt. 90 minutters kok gav ca 20 liter med OG 1050. Mesket 60 min pluss utmesk.
Synes det var lite selv med ingen skylling.
På Beersmith kom jeg ned på 61 % effektivitet. Brygghuseffektivitet.
Ikke så mye trub i kjelen. Kanskje 1.5 liter.
Skal jeg være fornøyd med dette?

Brygghuseffektivitet er vrient å kommentere. Det er meskeeffektiviteten som er interessant. Har du den? Jeg beregner en meskeeffektivitet på 72/73% med no sparge. (Bruker en helt vanlig 36 liters kjele med helt vanlig falskbunn, eller en SS Brewtech 60-liter, alt etter hvor stor batch det er snakk om. Men effektiviteten blir den samme.)

 

[Cascade]

Er effektivitet/utbytte beregneren på bryggekalkulator.no grei nok å bruke ?
Har aldri satt meg inn i dette med effektivitet, men det burde jeg nok. Forstår det sånn at det er meskeeffektiviteten som er interessant og ikke brygghuseffektiviteten. Skylling gir noe høyere effektivitet, korrekt? Noe ca verdier det er vanlig å ligge på her? (Er Speidel og Brewfather bruker)

 

[Mc.]

Brygghuseffektivitet er vrient å kommentere. Det er meskeeffektiviteten som er interessant. Har du den? Jeg beregner en meskeeffektivitet på 72/73% med no sparge. (Bruker en helt vanlig 36 liters kjele med helt vanlig falskbunn, eller en SS Brewtech 60-liter, alt etter hvor stor batch det er snakk om. Men effektiviteten blir den samme.)

Litt usikker på antall liter til kok.
Tror det er knappe 27 liter til kok med sg 1042. Får regne på det når jeg har formelen for hånden.

 

[Finn Berger]

Litt usikker på antall liter til kok.
Tror det er knappe 27 liter til kok med sg 1042. Får regne på det når jeg har formelen for hånden.

Beersmith kan vel beregne "mash efficiency" også? Virker som om han mener det ikke er så interessant, riktignok - uten at jeg helt skjønner den vurderinga.

 

[Mc.]

Beersmith kan vel beregne "mash efficiency" også? Virker som om han mener det ikke er så interessant, riktignok - uten at jeg helt skjønner den vurderinga.

Ja fant den. 67 % står det. Da er det lagt inn rett sg før kok og antall liter.
Det høres lite ut synes jeg.
Brukte 1.6 kg hvete og resten pils som basemalt.
Kverner med åpning på 0.05 tommer, he he.
Har ikke mm mål.
Men altså ganske så fint.

 

[Finn Berger]

Ja fant den. 67 % står det. Da er det lagt inn rett sg før kok og antall liter.
Det høres lite ut synes jeg.
Brukte 1.6 kg hvete og resten pils som basemalt.

Hva er innstillinga på kverna? Jeg fikk dårligere utbytte når jeg brygga hveteøl inntil jeg blei klar over at hveten krever trangere innstilling enn bygg; helst maks1.00 mm. Da er problemet selvfølgelig ikke meskeeffektiviteten, som inkluderer hvor effektivt du skyller, men bare sjølve konversjonseffektiviteten.

Men dette er du antaklig klar over, så om kverninga ikke er årsaken, er nok 67% litt i underkant. Hvor god konversjonseffektiviteten er, kan du jo sjekke i denne tabellen over max konversjonseffektivitet:


Table 1 - Extract content or gravity of the first wort based on the mash thickness. 100% mash efficiency, 80% fine grind extract and 4% moisture content of the malt were assumed for the grist
Kilde: https://braukaiser.com/wiki/index.php/Understanding_Efficiency

 

[Finn Berger]

Javisst, men det blir jo det samme som å rehydrere ved å drysse over vørteren. Fermentis ser ca. 6-7 % bedre viabilitet ved å rehydrere i vann. Forskjellen er dog så liten at den ikke gir seg utslag i gjæringstid, utgjæring eller usmaker. Bare å gjøre det som passer best for deg.

Er forskjellen så stor? Jeg husker å ha lest 3-4%. Søylene i presentasjonen til Baart er litt vanskelige å sammenligne, men når du har 95% viabilitet med T-58, er det jo ikke rom for 6-7% forskjell . Det er jo ellers en del forskjell mellom gjærtyper.

Uansett; det er effekten i praksis som er interessant, og konklusjonen i presentasjonen er jo at det ikke er noen forskjell.

 

[Holmentoppen]

Er forskjellen så stor? Jeg husker å ha lest 3-4%. Søylene i presentasjonen til Baart er litt vanskelige å sammenligne, men når du har 95% viabilitet med T-58, er det jo ikke rom for 6-7% forskjell . Det er jo ellers en del forskjell mellom gjærtyper.

Uansett; det er effekten i praksis som er interessant, og konklusjonen i presentasjonen er jo at det ikke er noen forskjell.

Nei, det var nok litt pessimistisk. Fermentis sier 3-6 %.

 

[Monsterkokk]

Hei! Anskaffet meg en co2 tank ifra bryggselv på fire kilo for et års tid siden. Denne er nå tom. Er langt til nærmeste næringsmiddelgodkjente fyllestasjon men har mulighet til og fylle på en lokal brannstasjon. Er industriell CO2 bra nok til bruk i øl og er denne "næringsmiddelgodkjenningen" en ren formalitet eller er det store kvalitetsforskjeller.

I tillegg, hvis jeg skulle fylle flasken ifra bryggselv er denne da regnet som forurenset eller kan jeg benytte denne med næringsmiddelgodkjent CO2 senere?