Angående gelatin: vil det virke uten cold crash? Cold crash gidder jeg ikke bruke tid på.
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Kold Brygg
Moderator
Spurte om det samme for en tid tilbake fikk dette svaret fra @Brynsj. Du kan følge tråden med å trykke på ↑ pil opp
Jeg har ikke prøvd enda.
Finn Berger
Moderator
Der vurderer vi likt
.Men noen ganger - for enkelt øltyper - kunne det vært fristende å prøve gelatin, så hvis det funker, som @Brynsj sier, uten cc'ing, vil jeg overveie det.
Hvordan er det, Brynsj; for en som ikke tapper på fat? Hvor lang tid bruker gelatinen på å bunnfelle seg? Jeg trur ikke jeg vil ha den med over på flaskene.
Kold Brygg
Moderator
Uten at jeg egentlig har peiling. Gelantin oppi gjæringkar et par dager før omstikking og tapping? Kommer til å teste når det er litt kaldere i været.Der vurderer vi likt
Men noen ganger - for enkelt øltyper - kunne det vært fristende å prøve gelatin, så hvis det funker, som @Brynsj sier, uten cc'ing, vil jeg overveie det.
Hvordan er det, Brynsj; for en som ikke tapper på fat? Hvor lang tid bruker gelatinen på å bunnfelle seg? Jeg trur ikke jeg vil ha den med over på flaskene.
Brynsj
Norbrygg-medlem
Det er jeg usikker på, siden jeg som sagt tilsetter ved tapping til fat, og lar det stå under karbonering i romtemperatur, normalt i en uke. Derfor tapper jeg tidligst etter 7-8 dager, når ølet også er nedkjølt.Der vurderer vi likt
Men noen ganger - for enkelt øltyper - kunne det vært fristende å prøve gelatin, så hvis det funker, som @Brynsj sier, uten cc'ing, vil jeg overveie det.
Hvordan er det, Brynsj; for en som ikke tapper på fat? Hvor lang tid bruker gelatinen på å bunnfelle seg? Jeg trur ikke jeg vil ha den med over på flaskene.
Du har jo flatbottom, så det er en enkel sak å undersøke
Finn Berger
Moderator
Det er santDet er jeg usikker på, siden jeg som sagt tilsetter ved tapping til fat, og lar det stå under karbonering i romtemperatur, normalt i en uke. Derfor tapper jeg tidligst etter 7-8 dager, når ølet også er nedkjølt.
Du har jo flatbottom, så det er en enkel sak å undersøke
.S-04.... Jeg er vel en innbarka lagerfyr, tysk blod og hele pakka, men jeg er glad i Stout og brygga en Irish Dry her for en måned siden.
Jeg får ikke den karboneringa jeg forventer, og begynner å klø meg i huet om jeg er for pinglete med sukkermengde pr L eller om det rett og slett er S-04 som flokkulerer så hardt at det er veldig lite gjær i suspensjon ( Omstikk med sukkerlake i tappekaret).
På havrestouten jeg flaska i går har jeg økt fra Stoutnivå (4.5-5g/L) til lagernivå, så får vi se om det gjør forskjell eller om teorien min om at det er lite gjær i suspensjon som gjør det... Både Dry- og havrestouten gjæra greit ned fra 1.050'ish til 1.014
Morgendagens Imperial Stout er jeg ikke så bekymra for; Der regner jeg med at ABV'en kverker gjæren og at der må karboneres med CBC.
Noen innspill til manglende karbonering?
Jeg får ikke den karboneringa jeg forventer, og begynner å klø meg i huet om jeg er for pinglete med sukkermengde pr L eller om det rett og slett er S-04 som flokkulerer så hardt at det er veldig lite gjær i suspensjon ( Omstikk med sukkerlake i tappekaret).
På havrestouten jeg flaska i går har jeg økt fra Stoutnivå (4.5-5g/L) til lagernivå, så får vi se om det gjør forskjell eller om teorien min om at det er lite gjær i suspensjon som gjør det... Både Dry- og havrestouten gjæra greit ned fra 1.050'ish til 1.014
Morgendagens Imperial Stout er jeg ikke så bekymra for; Der regner jeg med at ABV'en kverker gjæren og at der må karboneres med CBC.
Noen innspill til manglende karbonering?
Finn Berger
Moderator
Det burde holde med den sukkermengden. Jeg brukte aldri mer enn 5 g/l da jeg brukte sukker. Så da er vel standardsvaret at gjæren har jobba seg sliten. Og når du kombinerer det med at 04 flokkulerer godt, så skjer sånt. Jeg har opplevd det med Fullers-gjæren.
Må være noe sånt... Den batchen ble gjæra med 2 poser S-04, men jeg har funnet meg en workaround; Heller ølet rett ned i glasset fra relativt stor høyde og får sånn sett med meg en del nitrogen fra lufta. Da blir skummet riktig og holder seg til jeg har tømt glasset
Finn Berger
Moderator
Du går opp på 10-meter'n, da? Og hopper etter og drikker fortMå være noe sånt... Den batchen ble gjæra med 2 poser S-04, men jeg har funnet meg en workaround; Heller ølet rett ned i glasset fra relativt stor høyde og får sånn sett med meg en del nitrogen fra lufta. Da blir skummet riktig og holder seg til jeg har tømt glasset
!Næhh... 10-15cm'ish og koser meg meg en Stout... Har lette lagere jeg tyr til dersom jeg har lyst til å bøtte...Du går opp på 10-meter'n, da? Og hopper etter og drikker fort
Stusser enda på denne da jeg har humlet mer enn ved denne flere ganger med kveik og us05 uten å få den tåka, er du sikker på at det ikke har noe med gjæren å gjøre?
Kloakk
Norbrygg-medlem
Det er jo lav til moderat flokkulering på verdant så noe av tåken kan selvfølgelig være gjær
Finn Berger
Moderator
Det er ikke gjær i suspensjon, i alle fall. Jeg har en amerikansk hvete med verdant, og den er krystallklar. Jeg mener å ha sett noe om at et ikke er likegyldig for å få god tåke i en NEIPA hvilken gjær du velger, men er usikker. Finner det ikke i farten nå, men det har uansett ikke noe med gjærens evne tl å flokkulere å gjøre.
Kold Brygg
Moderator
Har såvidt begynt å planlegge høstens brygg. Kommer til å ryke på minst 2 Kölsch muligens 3 batcher. Planlegger som smash med Barke og de 3 tyske humlene Saphir, Smaragd og Opal.
Altså brygger først en batch, flasker denne og tilsetter umiddelbart en del av gjærslurryen til en ny batch. Hvor mange ganger kan jeg gjøre dette?
Altså brygger først en batch, flasker denne og tilsetter umiddelbart en del av gjærslurryen til en ny batch. Hvor mange ganger kan jeg gjøre dette?
Jeg pleier å gjøre det der 2 ganger... for så å dele opp gjærkaka fra det tredje brygget i porsjoner som jeg bruker til startere...
Finn Berger
Moderator
Kølsch er jo ikke spesielt hverken alkoholsterkt eller humlesterkt, så det å gjære et brygg kølsch er ikke det mest stressende du kan sette gjæren til. Gir du den litt gjærnæring og godt med oksygen hver gang - og passer på å ikke være knipen med gjæren i det første brygget - skulle du vel kunne kjøre flere omganger enn det der, også.
Tenker du å brygge direkte, sånn at du tar den nyhøsta gjæren direkte fra gjæringskaret etter tapping, eller brygger du det nye brygget en dag eller to seinere? Jeg tenker at det ideelle er å gi den gjæren du skal gjenbruke et raskt opphold i en gjenoppfriskningsstarter ("vitality starter"). Jeg har hatt gode erfaringer med å bruke en liter starter som jeg hiver gjæren oppi, rister godt (jeg bruker en 5 liters erlenmeyerkolbe, så det blir optimalt med oksygen jeg får rista inn). Så lar jeg den bare stå i ro. Gjør du dette på starten av bryggedagen, er den klar til å pitches i sin helhet når brygget er klart. Eller du kan sette denne dagen før, og dekantere før du bruker den dagen etter.
Bryggosofene har sin metode, som innebærer at du spinner denne starteren i 4 timer på en rører før bruk. Da skal du ikke gi oksygen når du pitcher. Teorien er at gjæren da har bygget seg opp maksimale lagre med steroler. Det blir på samme måten som med tørrgjær, som heller ikke skal ha oksygen.
Jeg har ikke prøvd bryggosofenes metode. Jeg er ikke helt komfortabel med hverken det å pitche en liter som har stått på rører i 4 timer eller å ikke gi oksygen, men skal ikke si at det ikke funker helt utmerket.
Jeg trur det vesentlige er å sikre seg at gjæren har fått bygget opp energilagrene sine (glykogen og trehalose). Når du pitcher på vanlig vis i en godt oksygenert vørter, trenger gjæren disse lagrene når den jobber med å syntetisere steroler. Om du gjenbruker gjær fra et brygg der gjæren har fått optimale betingelser, sånn at den ikke har måttet slite med å gjøre ferdig gjæringa, skulle den ha gode energilagre, og da kan du sikkert bruke den direkte, så lenge du bare gir godt med oksygen, og kanskje litt gjærnæring. (Jeg lager gjerne en gjenoppfrisker uansett, men det er sikkert ofte unødvendig
.)
Kold Brygg
Moderator
Takk for svar begge to. Leste litt gamle tråder om emnet på forumet etter jeg hadde postet.
Konkluderte med at det bør gå fint. Det virker som ca 1/3 av gjærkaka kan brukes og da helst delen i midten, men ikke skrap bunnen hvor flest døde celler ligger.
Har ikke magnetrører slik at dette gjøres enkelt, direkte pitching fra gjærkaka.
Regner med OG på 1.046-1.050. 2 pakker Lallemand Köln på 25 liter bør vel være ok. Har ikke ekstern oksygen, ved tapping fra kjele bruker jeg en sil (se bilde) som sprer vørteren og jeg håper å hjelpe med å blande inn oksygen. Bør jeg riste i tillegg? Er åpen fermentering (ved å la lokket ligge laust på) et alternativ for en kölsch?
Konkluderte med at det bør gå fint. Det virker som ca 1/3 av gjærkaka kan brukes og da helst delen i midten, men ikke skrap bunnen hvor flest døde celler ligger.
Har ikke magnetrører slik at dette gjøres enkelt, direkte pitching fra gjærkaka.
Regner med OG på 1.046-1.050. 2 pakker Lallemand Köln på 25 liter bør vel være ok. Har ikke ekstern oksygen, ved tapping fra kjele bruker jeg en sil (se bilde) som sprer vørteren og jeg håper å hjelpe med å blande inn oksygen. Bør jeg riste i tillegg? Er åpen fermentering (ved å la lokket ligge laust på) et alternativ for en kölsch?
Som Finn er inne på er det å tilføre oksygen nok det optimale, men jeg pleier aldri å gjøre det når jeg pitcher slurry av Lallemand Køln etter første brygget på tørrgjærog det funker hver gang.... Jeg har bryggeren stående et stykke høyere enn gjæringskaret og trer en bit silikonslange på krana. Vørteren får da litt fall og plasker inn luft... Riktignok ikke Kølsch som overføres på bildet under, men det illustrerer prinsippet i metoden... Den melsikta du posta bilde av vil sikkert forbedre luftinnblandinga ytterligere...
Finn Berger
Moderator
Du kommer ikke i nærheten av å få gitt nok oksygen på den måten der, sjøl om det er bedre enn ikke å gjøre noe.
Jeg skal vel være forsiktig med å si at noe jeg ikke har prøvd sjøl, ikke vil funke. Men i teorien i alle fall, så får du her gjær som starter jobben uten tilstrekkelige lagre av cellemembranråstoff (steroler), og dermed skal de få - igjen i teorien - trøbbel med å gjære ølet skikkelig ut. Og de vil være i dårlig stand til å gå løs på en ny jobb.
Jeg hadde nok ikke prøvd å gjøre det der. Kanskje det går bra, men jeg hadde enten skaffa meg oksygeneringsutstyr, eller spandert ny tørrgjær til hvert brygg.
