Tråden for dumme spørsmål.

[Finn Berger]

Hvor lenge kan en gjærstarter egentlig stå før den er ferdig? Satte en WLP028 på rører sist onsdag, nå 6dager senere er det fortsatt krausen...
Det er 7.de gangen jeg bruker denne gjæren, og de seks foregående har vært ferdig lørdag når de ble satt på onsdag.

Er det 8 ganger som er regnet som maks gjenbruk på gjær?

Svaret på det første spørsmålet ditt avhenger av hvor lang tid det tar før den kommer i gang. Jeg har opplevd at det ikke har begynt å skje noe før etter et par døgn. Dette avhenger jo av tilstanden til den gjæren du setter starteren på. Har du helt frisk gjær, kan starteren gå ferdig på noen få timer. Normalt vil det ta et sted mellom 12 og 24 timer fra du setter den til den er ferdig. Men størrelsen på starteren og forholdet mellom volum og mengde gjær er også faktorer som påvirker. Og så spørs det antakelig også på hva slags rører du har. Jeg mistenker at de små kinarørerne ikke er særlig effektive.

Siden poenget med en starter ikke bare er å gi mye gjær, men også å gi friskest mulig gjær, er det veldig viktig at starteren ikke blir stående og spinne etter at sukkeret er spist opp. Da vil gjæren ganske raskt tømme energireservene sine, og bli ganske sliten. Det er mye bedre å ta den av litt for tidlig, og få litt mindre gjær som er i toppform, enn å la den stå for lenge og få maks antall celler som er i dårlig form. Helsetilstanden til gjæren er viktigere enn mengden.

Når du setter starteren på onsdag og tar den på lørdag vil jeg si at den høyst sannsynlig har fått stå og spinne for lenge. At det er kräusen er ikke noe nødvendig tegn på at den ikke er gått ferdig. 028 lager ganske fin kräusen - den kan topphøstes, mener jeg - og da skal du i alle fall ikke bruke kräusen som noe sikkert tegn på at den bør få stå lenger.

Antall generasjoner du kan gjenbruke kommer vel an på hvor stressa gjæren har vært. 8 ganger som regel mener jeg kommer fra kommersiell brygging. (Gahr Smith-Gahrsen sa vel i en podcast at det var det de erfarte på 7Fjell?) Jeg trur at faren for infeksjon er mer relevant som begrensende faktor for oss enn mutasjonene. Den øker for hver gang vi bruker gjæren. Men jeg ser ingen grunn til å slutte å gjenbruke en gjær som jobber godt, dvs. som ikke begynner å bruke lengre tid på å gjøre jobben, eller ikke gjærer like langt ned som før. Eller som på andre måter ikke oppfører seg som forventa.

 

[Roadrune]

Da tenker jeg den går i vasken, den hadde krausen allerede onsdag. Har bestilt Nottingham i stedet.

 

[MonoBryggeriet]

Hvis jeg ikke går på samme smellen som forrige gang skal jeg være glad. Kulest om jeg ikke blir smitta, selvsagt, men om jeg beholder smaks- og luktesans skal jeg være veldig fornøyd. Det var bra kjedelig.

Fikk tilfeldigvis nettopp inn en epost fra Koronastudien (UiO)

"Omikron

Sammenliknet med tidligere varianter, ser det ut til at omikron-varianten av koronaviruset gir mindre alvorlig sykdom og mindre tap av smak- og luktesans."

Siden du lurte

 

[beefeater]

Det var som faen.. Har et fat med dampøl som fikk en skikkelig ekkel bismak (de hadde ikke ordentlig gjær, fikk noe Mangrove Jacks som liksom skulle være like bra; det var den definitivt ikke). Det kommer til å bli tømt ut men så lenge jeg ikke trengte fatet til noe annet tenkte jeg at det skulle få stå litt i tilfelle jeg fikk corona og mistet smakssansen!

 

[Pål Heide Kielland]

Slapp helt av. Den skal få pleie og omsorg et par ukers tid til så får vi se om det blir oppstandelse eller den siste hvile. Men jeg kan ikke forklare årsaken annet enn enten at temperaturen steg for fort de første par dagene. Fra 15 til 20C. Eller at ølet ble sterkere enn forventet. Eller en kombo

Er det noen med erfaring med Nottingham? Nå er den nede i 90% utgjæring. Mesket på 66C, 90% basemalt i gristen. Er dette normalt? Eller bør jeg mistenke infeksjon?

 

[Steinar Huneide]

Er det noen med erfaring med Nottingham? Nå er den nede i 90% utgjæring. Mesket på 66C, 90% basemalt i gristen. Er dette normalt? Eller bør jeg mistenke infeksjon?

Kanskje heller mistenke målefeil, tenker jeg. Nottingham yter omtrent som US-05 her. Smaker det godt?

 

[Pål Heide Kielland]

Kanskje heller mistenke målefeil, tenker jeg. Nottingham yter omtrent som US-05 her. Smaker det godt?

Har sjekket med både hydrometer og refraktometer. Fra 1.065 til 1.007. Temmelig skarp i kantene enda, den er vel på dag 11-12. forsåvidt ingen direkte usmaker. Lar den stå ei stund til så får vi se

 

[Steinar Huneide]

Har sjekket med både hydrometer og refraktometer. Fra 1.065 til 1.007. Temmelig skarp i kantene enda, den er vel på dag 11-12. forsåvidt ingen direkte usmaker. Lar den stå ei stund til så får vi se

Ok, mer mistenkelig. Det er rundt 8 poeng lenger ned enn hva jeg hadde vært komfortabel med.

 

[Petter Mandt]

Skal brygge en Imp Stout som skal lagres på tønne noen år. Mao oksygeningress. Er det da ikke noe poeng å tilsette 30 min. humle for kryddersmak, (dvs hvor fort forsvinner kryddersmaken)? Samme spørsmål for bitterhumle, aner noen hvor mye IBU man mister pr år (når man lagrer på tønne)? Ambienstemp er ca 16-20C. Tønnestørrelse (eik) 20l.

 

[erikraude]

Skal brygge en Imp Stout som skal lagres på tønne noen år. Mao oksygeningress. Er det da ikke noe poeng å tilsette 30 min. humle for kryddersmak, (dvs hvor fort forsvinner kryddersmaken)? Samme spørsmål for bitterhumle, aner noen hvor mye IBU man mister pr år (når man lagrer på tønne)? Ambienstemp er ca 16-20C. Tønnestørrelse (eik) 20l.

Tror at noen års lagring på en tjueliter gir deg så mye vanilje at det meste annet, som humle, kommer litt i bakgrunnen.

 

[Petter Mandt]

Tror at noen års lagring på en tjueliter gir deg så mye vanilje at det meste annet, som humle, kommer litt i bakgrunnen.

Ja … dog er tønne brukt noen runder før. Prøvesmaker underveis, og tar den over på fat eller glass når den er passe.
Men bitterheten skulle jeg gjerne sluppet å justere, derav spørsmålet.

 

[erikraude]

Ja … dog er tønne brukt noen runder før. Prøvesmaker underveis, og tar den over på fat eller glass når den er passe.
Men bitterheten skulle jeg gjerne sluppet å justere, derav spørsmålet.

Ja, ser den. Kan dessverre ikke gi noe fornuftig svar.

 

[Håkon Bugge]

Kjøpte akkurat ny porsjon med melkesyre (Lactol 80%). Men den er gul! Er det noe problem?

 

[Finn Berger]

Kjøpte akkurat ny porsjon med melkesyre (Lactol 80%). Men den er gul! Er det noe problem?

Antakelig ikke: "May vary in colour from transparent to pale yellow." https://shop.humle.se/en/additives/water-treatment/lactic-acid-80-1-l

Men jeg har ikke opplevd annet enn at den har vært klar.

 

[Mc.]

Si at jeg bruker 15% av denne miksen min med 75% pale malt. Hva ville vært forslaget deres for de resterende 10%? Mer av en av disse? Noe havreflak? Crystal 150 EBC? Carapils? Laktose for den saks skyld?

Jeg heller ikke vært over 4% med røstet malt. (fritt etter hukommelsen).
Det går ann å tilsette røstet malt sent i meskingen for å dempe bålsmaken.
Men det blir jo litt etter erfaring fra tidligere batcher m.t.p. mengde og hvor mye smak enn vil ha.
Bortsett fra det så har jeg så klart ville brukt blandingen til porter/stout, muligens schwarzbier også.

 

[Eirik KG]

Lallemand London @ 20 grader: Pitchet en pakke i 13 liter 1.056-vørter onsdags kveld, og ser ut til å ha stoppa opp på 1.018 allerede nå. Det er under to døgn. Er det normal opplevelse også for andre? Lallemand selv sier 3 dager

 

[Holmentoppen]

Lallemand London @ 20 grader: Pitchet en pakke i 13 liter 1.056-vørter onsdags kveld, og ser ut til å ha stoppa opp på 1.018 allerede nå. Det er under to døgn. Er det normal opplevelse også for andre? Lallemand selv sier 3 dager

New England har lav viabilitet per pakke. Lallemand sier 17,6 g er riktig mengde – altså halvannen pakke. Kan kanskje ha betydning? Med bare to døgns gjæring kan du vel håpe på noen få poeng til. Denne skulle vel klare mid-70 i utgjæring.

 

[Jørgen O]

Heisann!

Jeg har et kanskje litt dumt spørsmål som kanskje er litt dårlig stilt, men jeg er som mange andre blitt interessert i fanging av villgjær og kveik og litt mer gammeldagse gjærmetoder. Slik jeg forstår av det jeg leser har slurryen som er på bunn av gjærkaret et begrenset antall gjenbruk, men f. eks. kveik holder det gående i lang tid, akkurat som en surdeig man bruker til baking. Jeg har hatt en surdeig gående i årevis. Målet mitt er å prøve å fange en villgjær og prøve å gjenbruke den "for alltid" og utvikle min helt egen. Vil den ikke da til slutt bli en slags kveik? Kan ikke ølgjær mates og tas vare på på samme måte som en surdeig?

Hva er det her jeg ikke forstår? Føler det mangler en bit med informasjon inni der. Eller kanskje det er bedre å spørre: Kan jeg lage kveik av villgjær med nok tid og kjærlighet?

Det er definitivt mulig å fange villgjær, dyrke fram den og gjenbruke. Men en tilfeldig villgjærkultur vil ikke utvikle seg til å "bli kveik".

 

[Eirik KG]

New England har lav viabilitet per pakke. Lallemand sier 17,6 g er riktig mengde – altså halvannen pakke. Kan kanskje ha betydning? Med bare to døgns gjæring kan du vel håpe på noen få poeng til. Denne skulle vel klare mid-70 i utgjæring.

Mulig jeg misforstår svaret, men jeg snakker om London. Men uansett, burde ikke lav viabilitet gi tregere utgjæringshastighet, heller enn raskere? Grunnen til at jeg spør er at jeg syns det er merkelig raskt med 1.056-1.018 på 36 timer, og lurer på om jeg har målt feil.

 

[Holmentoppen]

Mulig jeg misforstår svaret, men jeg snakker om London. Men uansett, burde ikke lav viabilitet gi tregere utgjæringshastighet, heller enn raskere? Grunnen til at jeg spør er at jeg syns det er merkelig raskt med 1.056-1.018 på 36 timer, og lurer på om jeg har målt feil.

Sorry, my bad. Hadde reservebrillene på i dag.

London, ja. Den har lav utgjæring, og er kanskje ferdig allerede. Jeg har ikke brukt den, men synes en fellesnevner for engelske stammer er at de har en mer eksplosiv utgjæring enn de mer sedate amerikanerne. 36 timer var raskt, men ikke helt uvanlig – tror jeg.