Tråden for dumme spørsmål.

Takk!

Er det noe spesielt jeg bør gjøre for å øke sjansen for å lykkes med dette? Bør fatene feks stå uten trykk, og tappes med lavt trykk når jeg prøver å få ut gjæren?
 
Sist redigert:
Takk!

Er det noe spesielt jeg bør gjøre for å øke sjansen for å lykkes med dette? Bør fatene feks stå uten trykk, og tappes med lavt trykk når jeg prøver å få ut gjæren?
Så lenge du holder deg rundt serveringstrykk eller lavere og i tillegg har nok trykk til at lokket er tett burde ikke selve trykket ha noe å si.

Det jeg tror er det viktigste er hvor kaldt fatene kan stå, jo nærmere null du kommer uten å fryse ølet jo bedre.

Jeg vill nok også tappet av noen dl, ventet 2 dager og tappet av igjen, og gjentatt prosessen til det ikke kommer for mye gjær og ølet smaker som det skal, siden det er en lager og hvis det ikke haster, trenger du ikke starte avtapping av gjær før den har stått kaldt 1 måneds tid :)
 
Så lenge du holder deg rundt serveringstrykk eller lavere og i tillegg har nok trykk til at lokket er tett burde ikke selve trykket ha noe å si.

Det jeg tror er det viktigste er hvor kaldt fatene kan stå, jo nærmere null du kommer uten å fryse ølet jo bedre.

Jeg vill nok også tappet av noen dl, ventet 2 dager og tappet av igjen, og gjentatt prosessen til det ikke kommer for mye gjær og ølet smaker som det skal, siden det er en lager og hvis det ikke haster, trenger du ikke starte avtapping av gjær før den har stått kaldt 1 måneds tid :)

Takk!

Da blir de stående i garasjen, der har det vært jevnt mellom 1 - 3 grader de siste ukene.
 
(PetterL), du har jo gjæra bringebærsurøl; hvor lange hadde du det på bærene? Har du opplevd astringens pga lang eksponeringstid?
Slenger meg på denne da jeg føler at jeg er litt på tynn is her. Bruker man hele opptinte bær, eller kjører man det til pure i blender feks. Skjønner at hygiene er alfa omega her.
 
(PetterL), du har jo gjæra bringebærsurøl; hvor lange hadde du det på bærene? Har du opplevd astringens pga lang eksponeringstid?
Fruktpuré og vanlig ølgjær tilstede så har jeg kunnet flaske eller overføre til fat etter ca. 1 uke.

De ølene jeg har stående nå til ettergjæring på frukt ettergjæres med brettanomyces og peddiococcus og de jobber vesentlig treigere. Jeg regner med ca. 2 måneder på fruktpuré og på hel frukt tar det enda lenger tid, gjerne 6 måneder+.

Jeg har ikke erfart enda at for lenge på frukt har gitt et problem, men de kjelesyrna ølene får ikke særlig lang kontakttid før jeg overfører til keg. Det er absolutt en fordel å kunne kaldkræsje uten at oksygen kommer inn for å få fruktfiber til å pakke seg mot bunnen og tappe fra toppen med flottør.

Slenger meg på denne da jeg føler at jeg er litt på tynn is her. Bruker man hele opptinte bær, eller kjører man det til pure i blender feks. Skjønner at hygiene er alfa omega her.
Hele bær kan gjerne slenges i fryste, slipper å tine dem, men det er ikke alt frysing tar livet av så det er alltid en risiko med hel frukt for villgjær osv.
Puré er enklere for gjæren å spise opp en hele bær.
 
Det kom mange gode svar, så jeg følger opp med et nytt spørsmål i påvente av min batch # 3:

Etter å ha sett hvor mye damp koking uten lokk faktisk genererte, har jeg nå bestilt avtrekkshatt og dampkondensator. Spørsmålet er hvordan jeg nå skal forholde meg til koketiden i oppskrifter, ettersom avdampingen nå blir annerledes. Skal jeg:

1. Basere meg på å koke av de liter oppskriften angir fra det samme volumet, og bare koke den tiden det tar?
2. Basere meg på å koke samme volum fra angitt pre-boil SG til post-boil SG?
3.Justere vannvolum i oppskriften for å opprettholde samme koketid med mindre avdamping?
4. Eventuelt noe annet?
 
Det kom mange gode svar, så jeg følger opp med et nytt spørsmål i påvente av min batch # 3:

Etter å ha sett hvor mye damp koking uten lokk faktisk genererte, har jeg nå bestilt avtrekkshatt og dampkondensator. Spørsmålet er hvordan jeg nå skal forholde meg til koketiden i oppskrifter, ettersom avdampingen nå blir annerledes. Skal jeg:

1. Basere meg på å koke av de liter oppskriften angir fra det samme volumet, og bare koke den tiden det tar?
2. Basere meg på å koke samme volum fra angitt pre-boil SG til post-boil SG?
3.Justere vannvolum i oppskriften for å opprettholde samme koketid med mindre avdamping?
4. Eventuelt noe annet?
Jeg aner ikke om det blir noen forandring, siden jeg ikke har sånt utstyr. Jeg ville vel ikke tru det, dersom avtrekket er effektivt, og det ikke renner noe tilbake.

For å få kontroll over hvor mye vørter med en gitt OG du får ut av brygginga, må du bygge opp erfaring. Det er viktig at du gjør ting på den samme måten hver gang. Da kan du
  • etter hvert finne meskeeffektiviteten din. Når du kjenner den, kan du beregne hvor mye vørter med en gitt SG du får til kok når du bruker x liter vann totalt til x kilo malt. Meskeeffektiviteten er et prosenttall. Det vil være 100 dersom all stivelsen i maltet (og eventuell råfrukt, altså umalta korn) blir konvertert til sukker i mesken, og dersom du får ut alt dette sukkeret av masken (restene av maltet og den eventuelle råfrukten) når du skyller. Alle oppskrifter forutsetter en meskeeffektivitet.
  • etter hvert vite hvor mye væske du damper vekk gjennom en times koking. Da kan du, når du kjenner SG i den vørteren du setter til kok, beregne OG. Denne kalkulatoren er grei til det: https://www.brewersfriend.com/dilution-and-boiloff-gravity-calculator/
  • etter hvert finne ut hvor mye du legger igjen i kokekjelen etter at du har tappet vørteren over i gjæringskaret. Du kan ta med alt, inkludert bunnfall, eller du kan velge å bare tappe klar vørter og la bunnfallet være igjen. I det siste tilfellet vil du måtte ta med i betraktninga hvor mye humle du bruker, siden humla absorberer mye væske.
Denne kalkulatoren lar deg beregne meskeefektiviteten: https://www.brewersfriend.com/brewhouse-efficiency/ (Du velger "pre boil" i den første nedtrekksmenyen der. Det er meskeeffektivitet.) Og når du har funnet den kan du bruke den i denne kalkulatoren, som du kan legge inn oppskrifta i. Ved hjelp av den kan du justere maltmengde og/eller væskemengde sånn at du treffer riktig mengde vørter etter kok med ønsket OG: https://www.brewersfriend.com/allgrain-ogfg/ (Den forutsetter også at du kjenner avdampinga under kok.)

Ei litt grundigere framstilling av "effekitivtet" finner du her: https://forum.norbrygg.no/threads/effektivitet.44357/
 
Sist redigert:
Det kom mange gode svar, så jeg følger opp med et nytt spørsmål i påvente av min batch # 3:

Etter å ha sett hvor mye damp koking uten lokk faktisk genererte, har jeg nå bestilt avtrekkshatt og dampkondensator. Spørsmålet er hvordan jeg nå skal forholde meg til koketiden i oppskrifter, ettersom avdampingen nå blir annerledes. Skal jeg:

1. Basere meg på å koke av de liter oppskriften angir fra det samme volumet, og bare koke den tiden det tar?
2. Basere meg på å koke samme volum fra angitt pre-boil SG til post-boil SG?
3.Justere vannvolum i oppskriften for å opprettholde samme koketid med mindre avdamping?
4. Eventuelt noe annet?
Mener å ha lest at avdampingen hemmes noe. Eller riktigere: Samme energi tilført vil gi kraftigere kok, siden det dannes et trykk pga. ”lokket”. Det høres plausibelt ut, samme fenomen som når man koker poteter – og følgende er at du antagelig vil ønske å koke med lavere effekt. Øl skal jo ikke fosskoke. Lavere effekt vil gi mindre avdamping. Hvor mye det utgjør i praksis er jeg usikker på, men det er jo lett å teste med vann på forhånd.
 
Sist redigert:
Det kom mange gode svar, så jeg følger opp med et nytt spørsmål i påvente av min batch # 3:

Etter å ha sett hvor mye damp koking uten lokk faktisk genererte, har jeg nå bestilt avtrekkshatt og dampkondensator. Spørsmålet er hvordan jeg nå skal forholde meg til koketiden i oppskrifter, ettersom avdampingen nå blir annerledes. Skal jeg:

1. Basere meg på å koke av de liter oppskriften angir fra det samme volumet, og bare koke den tiden det tar?
2. Basere meg på å koke samme volum fra angitt pre-boil SG til post-boil SG?
3.Justere vannvolum i oppskriften for å opprettholde samme koketid med mindre avdamping?
4. Eventuelt noe annet?
3
 
Det kom mange gode svar, så jeg følger opp med et nytt spørsmål i påvente av min batch # 3:

Etter å ha sett hvor mye damp koking uten lokk faktisk genererte, har jeg nå bestilt avtrekkshatt og dampkondensator. Spørsmålet er hvordan jeg nå skal forholde meg til koketiden i oppskrifter, ettersom avdampingen nå blir annerledes. Skal jeg:

1. Basere meg på å koke av de liter oppskriften angir fra det samme volumet, og bare koke den tiden det tar?
2. Basere meg på å koke samme volum fra angitt pre-boil SG til post-boil SG?
3.Justere vannvolum i oppskriften for å opprettholde samme koketid med mindre avdamping?
4. Eventuelt noe annet?
Forøvrig et meget fornuftig valg å investere i dampkondensator. :)
 
Min erfaring med en litt utett tilkoblet dampkondensator på biab var at jeg kunne øke kokeffekten et hakk (fra 2000W til 2300W) og ende opp med praktisk talt samme koketid. Og ellers: gratulerer med dampkondensator, har aldri sett meg tilbake!
 
Regner med andre bryggeprogram som gjør det samme om du bruker det, men Brewfather regner ut mengden vann du trenger automatisk om du endrer avdamping eller andre parameter som påvirker mengde du har satt for å få en gitt mengde til gjæring. Før hadde jeg en Brewtools B40 med dampkondensator og der ligger det inne med Boil Off with condenser 2.33 l/h (70% power) mot 3,5 liter uten selv om det ikke stemte med hva jeg faktisk fikk.

Uansett anbefaler jeg at du fyller bryggeren med vann og koker så du får en viss pekepinn hva avdampningen er så du slipper noen overaskelser på bryggedagen
 
Takk!

Det jeg konkret var redd for var at jeg, når avdampingen reduseres, ikke på en god nok måte vil få trukket ut usmakene som skal elimineres gjennom koking (som DMS) uten å justere koketiden opp for å få samme avdamping. Men dette trenger jeg altså ikke bekymre meg for?
 
Det dukker ikke opp i Brewfather om du ikke har lagt det til, evt at du har importert en oppskrift som har det. Mener jeg hørte på en Brulosophy episode om at de brukte det som anti-oksidant når de fatet ølet. Ellers er det vel også brukt av de som har mye klor i vannet, men det er vel før man starter.

Mulig at ved å ta små mengder i mesken vil ha en anti-oksidant effekt senere, på samme måte flere bruker pitte litt askobinsyre (c-vitamin) i mesken, men dette blir bare synsing fra min side.
 
Tilbake
Topp