Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
john petter
Fylkesstyre
Høres unødvendig komplisert ut.
Skaff deg en håndkorker, bordmodell. De har adapter til både 26 og 29mm. Uten adapter får du ikke klemt kapselen fast.
MortenSickel
Norbrygg-medlem
problemet er at en kork må klemmes sammen, det gjør ikke denne, så den funker nok ikke.
Superhanssen
Norbrygg-medlem
Driver å planlegger surøl i nær fremtid og hadde da tenkt til å bruke bringebær i oppskriften. Noen kloke hoder der ute som vet sånn ballpark figure hvor mange gravity points man får av 1kg bringebær?
Tenkte å prøve philly sour gjæren å etter hva jeg har lest så produserer den melkesyre de 5 første dagene også alkohol etter det. Planen er å ha oppi bringebær på dag 6 sånn ca.
Noen med erfaring med philly sour her?
Tenkte å prøve philly sour gjæren å etter hva jeg har lest så produserer den melkesyre de 5 første dagene også alkohol etter det. Planen er å ha oppi bringebær på dag 6 sånn ca.
Noen med erfaring med philly sour her?
PetterL
Norbrygg-medlem
Bringebær ligger rundt 1.040 i SG hvis jeg husker riktig så hvis OG’en din er høyere enn det så tynner du faktisk ut ølet ditt. Tilsett bær helt på slutten av gjæringen og vent til det har gjæret helt ut igjen før du flasker. Philly Sour bruker noen dager lenger enn vanligere gjærstammer.
Petter Mandt
Norbrygg-medlem
(PetterL), du har jo gjæra bringebærsurøl; hvor lange hadde du det på bærene? Har du opplevd astringens pga lang eksponeringstid?
Hei alle!
Trenger litt hjelp for å se om det går an å "redde" et brygg. Det er kun det andre brygget jeg har under beltet, etter et førstebrygg som gikk meget bra. Denne gangen har jeg imidlertid skapt meg selv et problem.
Jeg satte 2*25 liters sett med Utepils fra bryggselv på Unitanken min for drøye to uker siden. Jeg fulgte "hurtigmetoden" bryggselv beskriver på bloggen sin, og fikk en utgjæring som forventet i henhold til den. Gjæringen var da ferdig i går (SG hadde da også stått stille i ganske mange dager), så jeg dumpet gjærkaka da. Jeg husker jeg stusset over at det gikk overraskende raskt før det kom ut ren øl, men tenkte ikke så mye over det, og stengte ventilen igjen. Så tok jeg en smak på ølet fra prøvekranen. Det smakte egentlig akkurat som forventet - ihvertfall ikke noen gjærsmak.
I dag var det tid for å fate. Jeg registrerte at filteret ble temmelig skittent, men antok at det hadde sin forklaring i en del kluss på bryggedagen som gjorde at det ble med mye grums over i tanken. Jeg fikk uansett fylt opp 2 Corneliusfat, og gjorde meg klar til å rengjøre Unitanken. Men idet jeg titter oppi, ser jeg at det fremdeles ligger en svær gjærkake i bunn, og at diptuben som mater filteret jeg har fatet gjennom ligger rett ned i denne kaka. Dette er ikke bra, tenkte jeg, og gikk for å ta en smak av ett av fatene jeg akkurat hadde fylt opp. Det gav en massiv, "klassisk" gjærsmak som overdøvet alt annet, og som overhodet ikke var der når jeg smakte fra kranen i går (kranen ligger et stykke over filteret det tappes fra), det var rett og slett ikke i nærheten av den smaken jeg fikk i går.
Jeg antar at dette skyldes at jeg har tappet av "gjennom" gjærkaka? Har ihvertfall ingen annen forklaring på dette selv, med tanke på at smaken forandret seg så drastisk fra i går til i dag. Har derfor lagt en liten plan for meg selv, som består i at jeg imorgen skal overføre ølet tilbake til Unitanken fra fatene (oksygenfritt), la det stå der mens jeg er bortreist i juleferien for å "roe" seg, og så tappe tilbake på fatene igjen etter ca en ukes tid. Håpet er at det jeg tydeligvis har fått med meg på fatene da blir liggende igjen i Unitanken, slik at jeg får tilbake den gode ølsmaken jeg hadde i går.
Er jeg inne på skiva mtp årsak og mulig løsning her? Eller er det noen som ser noen andre muligheter? (Eller andre årsaker til problemet)
Edit: Legger ved et bilde som viser utgjæringen.
Trenger litt hjelp for å se om det går an å "redde" et brygg. Det er kun det andre brygget jeg har under beltet, etter et førstebrygg som gikk meget bra. Denne gangen har jeg imidlertid skapt meg selv et problem.
Jeg satte 2*25 liters sett med Utepils fra bryggselv på Unitanken min for drøye to uker siden. Jeg fulgte "hurtigmetoden" bryggselv beskriver på bloggen sin, og fikk en utgjæring som forventet i henhold til den. Gjæringen var da ferdig i går (SG hadde da også stått stille i ganske mange dager), så jeg dumpet gjærkaka da. Jeg husker jeg stusset over at det gikk overraskende raskt før det kom ut ren øl, men tenkte ikke så mye over det, og stengte ventilen igjen. Så tok jeg en smak på ølet fra prøvekranen. Det smakte egentlig akkurat som forventet - ihvertfall ikke noen gjærsmak.
I dag var det tid for å fate. Jeg registrerte at filteret ble temmelig skittent, men antok at det hadde sin forklaring i en del kluss på bryggedagen som gjorde at det ble med mye grums over i tanken. Jeg fikk uansett fylt opp 2 Corneliusfat, og gjorde meg klar til å rengjøre Unitanken. Men idet jeg titter oppi, ser jeg at det fremdeles ligger en svær gjærkake i bunn, og at diptuben som mater filteret jeg har fatet gjennom ligger rett ned i denne kaka. Dette er ikke bra, tenkte jeg, og gikk for å ta en smak av ett av fatene jeg akkurat hadde fylt opp. Det gav en massiv, "klassisk" gjærsmak som overdøvet alt annet, og som overhodet ikke var der når jeg smakte fra kranen i går (kranen ligger et stykke over filteret det tappes fra), det var rett og slett ikke i nærheten av den smaken jeg fikk i går.
Jeg antar at dette skyldes at jeg har tappet av "gjennom" gjærkaka? Har ihvertfall ingen annen forklaring på dette selv, med tanke på at smaken forandret seg så drastisk fra i går til i dag. Har derfor lagt en liten plan for meg selv, som består i at jeg imorgen skal overføre ølet tilbake til Unitanken fra fatene (oksygenfritt), la det stå der mens jeg er bortreist i juleferien for å "roe" seg, og så tappe tilbake på fatene igjen etter ca en ukes tid. Håpet er at det jeg tydeligvis har fått med meg på fatene da blir liggende igjen i Unitanken, slik at jeg får tilbake den gode ølsmaken jeg hadde i går.
Er jeg inne på skiva mtp årsak og mulig løsning her? Eller er det noen som ser noen andre muligheter? (Eller andre årsaker til problemet)
Edit: Legger ved et bilde som viser utgjæringen.
Vedlegg
Sist redigert:
Lars___Erik
Norbrygg-medlem
Jeg ville latt fatene stå i ro og satset på at gjæren bunnfeller der. Så drar du den opp ved å sjenke litt i ett glass over noen dager.
Kloakk
Norbrygg-medlem
Så lenge du holder deg rundt serveringstrykk eller lavere og i tillegg har nok trykk til at lokket er tett burde ikke selve trykket ha noe å si.
Det jeg tror er det viktigste er hvor kaldt fatene kan stå, jo nærmere null du kommer uten å fryse ølet jo bedre.
Jeg vill nok også tappet av noen dl, ventet 2 dager og tappet av igjen, og gjentatt prosessen til det ikke kommer for mye gjær og ølet smaker som det skal, siden det er en lager og hvis det ikke haster, trenger du ikke starte avtapping av gjær før den har stått kaldt 1 måneds tid
Så lenge du holder deg rundt serveringstrykk eller lavere og i tillegg har nok trykk til at lokket er tett burde ikke selve trykket ha noe å si.
Det jeg tror er det viktigste er hvor kaldt fatene kan stå, jo nærmere null du kommer uten å fryse ølet jo bedre.
Jeg vill nok også tappet av noen dl, ventet 2 dager og tappet av igjen, og gjentatt prosessen til det ikke kommer for mye gjær og ølet smaker som det skal, siden det er en lager og hvis det ikke haster, trenger du ikke starte avtapping av gjær før den har stått kaldt 1 måneds tid
Takk!
Da blir de stående i garasjen, der har det vært jevnt mellom 1 - 3 grader de siste ukene.
erikraude
Norbrygg-medlem
Kan du tappe der de står? Hvis du må bære dem før du kan tappe av gjæra blir poenget litt borte. Pass på at de står stille til du har fått vekk bunnfallet.
Superhanssen
Norbrygg-medlem
Slenger meg på denne da jeg føler at jeg er litt på tynn is her. Bruker man hele opptinte bær, eller kjører man det til pure i blender feks. Skjønner at hygiene er alfa omega her.
PetterL
Norbrygg-medlem
Fruktpuré og vanlig ølgjær tilstede så har jeg kunnet flaske eller overføre til fat etter ca. 1 uke.
De ølene jeg har stående nå til ettergjæring på frukt ettergjæres med brettanomyces og peddiococcus og de jobber vesentlig treigere. Jeg regner med ca. 2 måneder på fruktpuré og på hel frukt tar det enda lenger tid, gjerne 6 måneder+.
Jeg har ikke erfart enda at for lenge på frukt har gitt et problem, men de kjelesyrna ølene får ikke særlig lang kontakttid før jeg overfører til keg. Det er absolutt en fordel å kunne kaldkræsje uten at oksygen kommer inn for å få fruktfiber til å pakke seg mot bunnen og tappe fra toppen med flottør.
Hele bær kan gjerne slenges i fryste, slipper å tine dem, men det er ikke alt frysing tar livet av så det er alltid en risiko med hel frukt for villgjær osv.
Puré er enklere for gjæren å spise opp en hele bær.
Ja, jeg tenkte å tappe med et vanlig pikniksett.
Det kom mange gode svar, så jeg følger opp med et nytt spørsmål i påvente av min batch # 3:
Etter å ha sett hvor mye damp koking uten lokk faktisk genererte, har jeg nå bestilt avtrekkshatt og dampkondensator. Spørsmålet er hvordan jeg nå skal forholde meg til koketiden i oppskrifter, ettersom avdampingen nå blir annerledes. Skal jeg:
1. Basere meg på å koke av de liter oppskriften angir fra det samme volumet, og bare koke den tiden det tar?
2. Basere meg på å koke samme volum fra angitt pre-boil SG til post-boil SG?
3.Justere vannvolum i oppskriften for å opprettholde samme koketid med mindre avdamping?
4. Eventuelt noe annet?
Etter å ha sett hvor mye damp koking uten lokk faktisk genererte, har jeg nå bestilt avtrekkshatt og dampkondensator. Spørsmålet er hvordan jeg nå skal forholde meg til koketiden i oppskrifter, ettersom avdampingen nå blir annerledes. Skal jeg:
1. Basere meg på å koke av de liter oppskriften angir fra det samme volumet, og bare koke den tiden det tar?
2. Basere meg på å koke samme volum fra angitt pre-boil SG til post-boil SG?
3.Justere vannvolum i oppskriften for å opprettholde samme koketid med mindre avdamping?
4. Eventuelt noe annet?
Finn Berger
Moderator
Jeg aner ikke om det blir noen forandring, siden jeg ikke har sånt utstyr. Jeg ville vel ikke tru det, dersom avtrekket er effektivt, og det ikke renner noe tilbake.
For å få kontroll over hvor mye vørter med en gitt OG du får ut av brygginga, må du bygge opp erfaring. Det er viktig at du gjør ting på den samme måten hver gang. Da kan du
- etter hvert finne meskeeffektiviteten din. Når du kjenner den, kan du beregne hvor mye vørter med en gitt SG du får til kok når du bruker x liter vann totalt til x kilo malt. Meskeeffektiviteten er et prosenttall. Det vil være 100 dersom all stivelsen i maltet (og eventuell råfrukt, altså umalta korn) blir konvertert til sukker i mesken, og dersom du får ut alt dette sukkeret av masken (restene av maltet og den eventuelle råfrukten) når du skyller. Alle oppskrifter forutsetter en meskeeffektivitet.
- etter hvert vite hvor mye væske du damper vekk gjennom en times koking. Da kan du, når du kjenner SG i den vørteren du setter til kok, beregne OG. Denne kalkulatoren er grei til det: https://www.brewersfriend.com/dilution-and-boiloff-gravity-calculator/
- etter hvert finne ut hvor mye du legger igjen i kokekjelen etter at du har tappet vørteren over i gjæringskaret. Du kan ta med alt, inkludert bunnfall, eller du kan velge å bare tappe klar vørter og la bunnfallet være igjen. I det siste tilfellet vil du måtte ta med i betraktninga hvor mye humle du bruker, siden humla absorberer mye væske.
Ei litt grundigere framstilling av "effekitivtet" finner du her: https://forum.norbrygg.no/threads/effektivitet.44357/
Sist redigert:
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Mener å ha lest at avdampingen hemmes noe. Eller riktigere: Samme energi tilført vil gi kraftigere kok, siden det dannes et trykk pga. ”lokket”. Det høres plausibelt ut, samme fenomen som når man koker poteter – og følgende er at du antagelig vil ønske å koke med lavere effekt. Øl skal jo ikke fosskoke. Lavere effekt vil gi mindre avdamping. Hvor mye det utgjør i praksis er jeg usikker på, men det er jo lett å teste med vann på forhånd.
Sist redigert:
john petter
Fylkesstyre
john petter
Fylkesstyre
Forøvrig et meget fornuftig valg å investere i dampkondensator.
