Tråden for dumme spørsmål.

Det kom mange gode svar, så jeg følger opp med et nytt spørsmål i påvente av min batch # 3:

Etter å ha sett hvor mye damp koking uten lokk faktisk genererte, har jeg nå bestilt avtrekkshatt og dampkondensator. Spørsmålet er hvordan jeg nå skal forholde meg til koketiden i oppskrifter, ettersom avdampingen nå blir annerledes. Skal jeg:

1. Basere meg på å koke av de liter oppskriften angir fra det samme volumet, og bare koke den tiden det tar?
2. Basere meg på å koke samme volum fra angitt pre-boil SG til post-boil SG?
3.Justere vannvolum i oppskriften for å opprettholde samme koketid med mindre avdamping?
4. Eventuelt noe annet?
 
Det kom mange gode svar, så jeg følger opp med et nytt spørsmål i påvente av min batch # 3:

Etter å ha sett hvor mye damp koking uten lokk faktisk genererte, har jeg nå bestilt avtrekkshatt og dampkondensator. Spørsmålet er hvordan jeg nå skal forholde meg til koketiden i oppskrifter, ettersom avdampingen nå blir annerledes. Skal jeg:

1. Basere meg på å koke av de liter oppskriften angir fra det samme volumet, og bare koke den tiden det tar?
2. Basere meg på å koke samme volum fra angitt pre-boil SG til post-boil SG?
3.Justere vannvolum i oppskriften for å opprettholde samme koketid med mindre avdamping?
4. Eventuelt noe annet?
Jeg aner ikke om det blir noen forandring, siden jeg ikke har sånt utstyr. Jeg ville vel ikke tru det, dersom avtrekket er effektivt, og det ikke renner noe tilbake.

For å få kontroll over hvor mye vørter med en gitt OG du får ut av brygginga, må du bygge opp erfaring. Det er viktig at du gjør ting på den samme måten hver gang. Da kan du
  • etter hvert finne meskeeffektiviteten din. Når du kjenner den, kan du beregne hvor mye vørter med en gitt SG du får til kok når du bruker x liter vann totalt til x kilo malt. Meskeeffektiviteten er et prosenttall. Det vil være 100 dersom all stivelsen i maltet (og eventuell råfrukt, altså umalta korn) blir konvertert til sukker i mesken, og dersom du får ut alt dette sukkeret av masken (restene av maltet og den eventuelle råfrukten) når du skyller. Alle oppskrifter forutsetter en meskeeffektivitet.
  • etter hvert vite hvor mye væske du damper vekk gjennom en times koking. Da kan du, når du kjenner SG i den vørteren du setter til kok, beregne OG. Denne kalkulatoren er grei til det: https://www.brewersfriend.com/dilution-and-boiloff-gravity-calculator/
  • etter hvert finne ut hvor mye du legger igjen i kokekjelen etter at du har tappet vørteren over i gjæringskaret. Du kan ta med alt, inkludert bunnfall, eller du kan velge å bare tappe klar vørter og la bunnfallet være igjen. I det siste tilfellet vil du måtte ta med i betraktninga hvor mye humle du bruker, siden humla absorberer mye væske.
Denne kalkulatoren lar deg beregne meskeefektiviteten: https://www.brewersfriend.com/brewhouse-efficiency/ (Du velger "pre boil" i den første nedtrekksmenyen der. Det er meskeeffektivitet.) Og når du har funnet den kan du bruke den i denne kalkulatoren, som du kan legge inn oppskrifta i. Ved hjelp av den kan du justere maltmengde og/eller væskemengde sånn at du treffer riktig mengde vørter etter kok med ønsket OG: https://www.brewersfriend.com/allgrain-ogfg/ (Den forutsetter også at du kjenner avdampinga under kok.)

Ei litt grundigere framstilling av "effekitivtet" finner du her: https://forum.norbrygg.no/threads/effektivitet.44357/
 
Sist redigert:
Det kom mange gode svar, så jeg følger opp med et nytt spørsmål i påvente av min batch # 3:

Etter å ha sett hvor mye damp koking uten lokk faktisk genererte, har jeg nå bestilt avtrekkshatt og dampkondensator. Spørsmålet er hvordan jeg nå skal forholde meg til koketiden i oppskrifter, ettersom avdampingen nå blir annerledes. Skal jeg:

1. Basere meg på å koke av de liter oppskriften angir fra det samme volumet, og bare koke den tiden det tar?
2. Basere meg på å koke samme volum fra angitt pre-boil SG til post-boil SG?
3.Justere vannvolum i oppskriften for å opprettholde samme koketid med mindre avdamping?
4. Eventuelt noe annet?
Mener å ha lest at avdampingen hemmes noe. Eller riktigere: Samme energi tilført vil gi kraftigere kok, siden det dannes et trykk pga. ”lokket”. Det høres plausibelt ut, samme fenomen som når man koker poteter – og følgende er at du antagelig vil ønske å koke med lavere effekt. Øl skal jo ikke fosskoke. Lavere effekt vil gi mindre avdamping. Hvor mye det utgjør i praksis er jeg usikker på, men det er jo lett å teste med vann på forhånd.
 
Sist redigert:
Det kom mange gode svar, så jeg følger opp med et nytt spørsmål i påvente av min batch # 3:

Etter å ha sett hvor mye damp koking uten lokk faktisk genererte, har jeg nå bestilt avtrekkshatt og dampkondensator. Spørsmålet er hvordan jeg nå skal forholde meg til koketiden i oppskrifter, ettersom avdampingen nå blir annerledes. Skal jeg:

1. Basere meg på å koke av de liter oppskriften angir fra det samme volumet, og bare koke den tiden det tar?
2. Basere meg på å koke samme volum fra angitt pre-boil SG til post-boil SG?
3.Justere vannvolum i oppskriften for å opprettholde samme koketid med mindre avdamping?
4. Eventuelt noe annet?
3
 
Det kom mange gode svar, så jeg følger opp med et nytt spørsmål i påvente av min batch # 3:

Etter å ha sett hvor mye damp koking uten lokk faktisk genererte, har jeg nå bestilt avtrekkshatt og dampkondensator. Spørsmålet er hvordan jeg nå skal forholde meg til koketiden i oppskrifter, ettersom avdampingen nå blir annerledes. Skal jeg:

1. Basere meg på å koke av de liter oppskriften angir fra det samme volumet, og bare koke den tiden det tar?
2. Basere meg på å koke samme volum fra angitt pre-boil SG til post-boil SG?
3.Justere vannvolum i oppskriften for å opprettholde samme koketid med mindre avdamping?
4. Eventuelt noe annet?
Forøvrig et meget fornuftig valg å investere i dampkondensator. :)
 
Min erfaring med en litt utett tilkoblet dampkondensator på biab var at jeg kunne øke kokeffekten et hakk (fra 2000W til 2300W) og ende opp med praktisk talt samme koketid. Og ellers: gratulerer med dampkondensator, har aldri sett meg tilbake!
 
Regner med andre bryggeprogram som gjør det samme om du bruker det, men Brewfather regner ut mengden vann du trenger automatisk om du endrer avdamping eller andre parameter som påvirker mengde du har satt for å få en gitt mengde til gjæring. Før hadde jeg en Brewtools B40 med dampkondensator og der ligger det inne med Boil Off with condenser 2.33 l/h (70% power) mot 3,5 liter uten selv om det ikke stemte med hva jeg faktisk fikk.

Uansett anbefaler jeg at du fyller bryggeren med vann og koker så du får en viss pekepinn hva avdampningen er så du slipper noen overaskelser på bryggedagen
 
Takk!

Det jeg konkret var redd for var at jeg, når avdampingen reduseres, ikke på en god nok måte vil få trukket ut usmakene som skal elimineres gjennom koking (som DMS) uten å justere koketiden opp for å få samme avdamping. Men dette trenger jeg altså ikke bekymre meg for?
 
Det dukker ikke opp i Brewfather om du ikke har lagt det til, evt at du har importert en oppskrift som har det. Mener jeg hørte på en Brulosophy episode om at de brukte det som anti-oksidant når de fatet ølet. Ellers er det vel også brukt av de som har mye klor i vannet, men det er vel før man starter.

Mulig at ved å ta små mengder i mesken vil ha en anti-oksidant effekt senere, på samme måte flere bruker pitte litt askobinsyre (c-vitamin) i mesken, men dette blir bare synsing fra min side.
 
Takk!

Det jeg konkret var redd for var at jeg, når avdampingen reduseres, ikke på en god nok måte vil få trukket ut usmakene som skal elimineres gjennom koking (som DMS) uten å justere koketiden opp for å få samme avdamping. Men dette trenger jeg altså ikke bekymre meg for?
Nei, du får god nok avdamping. Og, som det er nevnt av en annen her, kan du koke med lavere effekt.
Det var kun positivt for meg å gå over til dampkondensator. Først og fremst fordi jeg unngår mange liter vann på vegger og tak, men også litt strøm spart. Det lukter skikkelig kål når jeg starter kok, så det dampes av mye av det du ikke skal ha med. :)
Du må beregne koketap på nytt. Jeg fant ut av det ved å koke reint vann et kvarter og måle mengder.
 
Det dukker ikke opp i Brewfather om du ikke har lagt det til, evt at du har importert en oppskrift som har det. Mener jeg hørte på en Brulosophy episode om at de brukte det som anti-oksidant når de fatet ølet. Ellers er det vel også brukt av de som har mye klor i vannet, men det er vel før man starter.

Mulig at ved å ta små mengder i mesken vil ha en anti-oksidant effekt senere, på samme måte flere bruker pitte litt askobinsyre (c-vitamin) i mesken, men dette blir bare synsing fra min side.
Måtte fjerne den på innstillinger
 
Mener å ha lest at avdampingen hemmes noe. Eller riktigere: Samme energi tilført vil gi kraftigere kok, siden det dannes et trykk pga. ”lokket”. Det høres plausibelt ut, samme fenomen som når man koker poteter – og følgende er at du antagelig vil ønske å koke med lavere effekt. Øl skal jo ikke fosskoke. Lavere effekt vil gi mindre avdamping. Hvor mye det utgjør i praksis er jeg usikker på, men det er jo lett å teste med vann på forhånd.

...jeg trodde faktisk at det skulle fosskoke, så jeg er glad for at jeg spurte her. Hva er en typisk "god kok" da?
 
Vis vedlegget 59982

Na2S2O5 = natriummetabisulfitt? Kan jeg droppe den? Ingen bryggebutikker som selger den.

Det der er en gjærdreper, hva i alle dager trenger det i mesken?
Det fjerner oksygen. Det skader ikke å bruke det i riktige mengder. Selges gjerne som Campdenpulver eller -tabletter. Du kan like gjerne bruke kaliummetabisulfitt. (Vær obs på at natrium på engelsk heter sodium og kalium heter potassium. Det er ikke alltid at bryggeforretningene oversetter - og jeg har også sett at de oversetter feil.)

Jeg skal ikke ta stilling til om det har noen særlig hensikt å bruke det. HSA (Hot Side Aeration, altså oksyggenpåvirkning i bryggeprosessen før gjæring) er et virkelig fenomen, men det er diskutabelt hvor ille det er. Uansett; det er en god ide å unngå unødvendig innblaning av oksygen under mesking og skylling. Og kanskje litt metabisulfitt er lurt?

Jeg har testa ut radikal oksygenreduksjon i en periode (lodo-brygging) og fikk ikke noe ut av det. Men det beviser jo ikke noe. Det ga bare ikke mening for meg å drive på med det.
 
Det der er en gjærdreper, hva i alle dager trenger det i mesken?
Det er (som Finn skriver) anbefalt (av LODO-folket) for å redusere tilgjengelig, fritt oksygen i mesken, gjerne sammen med vitamin C. Man trenger små mengder, (10 ppm - ca 0.3g i en «vanlig» batch), så lite at det i veldig liten grad påvirker gjæren, (jeg bruker 4g i et fat Cider, sammen med sorbat og det bremser gjæren, men står den i romtemp vil det fortsatt være aktivitet). Vitamin C kan man gjerne bruke mer av, det påvirker pH lite.
I tillegg kan man koke vannet før mesking, som frigjør mye oksygen).
Samme mengde metabisulfitt, (10ppm), kan tilsettes når du pakke.
Jeg bruker å tilsette dette til øl som skal lagres lenge, og hvor jeg ikke ønsker oksydering, (IPA, lager). Mener det bidrar til lang levetid på disse ølene, men sikker kan jeg jo ikke være. Men jeg bruker opptil 1/2 år på ett fat IPA, og med disse tiltakene, (samt oksygenfri overføring - men ikke koking av vann først), mener jeg at de er knallgode og humlefriske hele veien.
Det er ganske enkelt å bruke når man allikevel har det stående, og måler opp salter tul meskevannet. Tar max 10sek ekstra. Samme når jeg tilsetter gelatin, så slenger jeg på en dært. Tar det alktid på feelingen, 0.25g er vanskelig å måle opp.
 
2 eller 3 her


Jeg går ihvertfall aldri forbi nivå 3. Så lenge det koker og er rundt 100 grader påvirker kokeeffektiviteten mest fordampingen iom. det er ca. 100 C uansett vil det ikke påvirke fordamping og isomerisering av andre stoffer i like stor grad
 
Sist redigert:
Tilbake
Topp