Tråden for dumme spørsmål.

[john petter]

Takk!

Det jeg konkret var redd for var at jeg, når avdampingen reduseres, ikke på en god nok måte vil få trukket ut usmakene som skal elimineres gjennom koking (som DMS) uten å justere koketiden opp for å få samme avdamping. Men dette trenger jeg altså ikke bekymre meg for?

Nei, du får god nok avdamping. Og, som det er nevnt av en annen her, kan du koke med lavere effekt.
Det var kun positivt for meg å gå over til dampkondensator. Først og fremst fordi jeg unngår mange liter vann på vegger og tak, men også litt strøm spart. Det lukter skikkelig kål når jeg starter kok, så det dampes av mye av det du ikke skal ha med.
Du må beregne koketap på nytt. Jeg fant ut av det ved å koke reint vann et kvarter og måle mengder.

 

[Øltakk]

Det dukker ikke opp i Brewfather om du ikke har lagt det til, evt at du har importert en oppskrift som har det. Mener jeg hørte på en Brulosophy episode om at de brukte det som anti-oksidant når de fatet ølet. Ellers er det vel også brukt av de som har mye klor i vannet, men det er vel før man starter.

Mulig at ved å ta små mengder i mesken vil ha en anti-oksidant effekt senere, på samme måte flere bruker pitte litt askobinsyre (c-vitamin) i mesken, men dette blir bare synsing fra min side.

Måtte fjerne den på innstillinger

 

[Andrimner]

Mener å ha lest at avdampingen hemmes noe. Eller riktigere: Samme energi tilført vil gi kraftigere kok, siden det dannes et trykk pga. ”lokket”. Det høres plausibelt ut, samme fenomen som når man koker poteter – og følgende er at du antagelig vil ønske å koke med lavere effekt. Øl skal jo ikke fosskoke. Lavere effekt vil gi mindre avdamping. Hvor mye det utgjør i praksis er jeg usikker på, men det er jo lett å teste med vann på forhånd.

...jeg trodde faktisk at det skulle fosskoke, så jeg er glad for at jeg spurte her. Hva er en typisk "god kok" da?

 

[Steinar Huneide]

...jeg trodde faktisk at det skulle fosskoke, så jeg er glad for at jeg spurte her. Hva er en typisk "god kok" da?

2 eller 3 her

 

[Finn Berger]

Vis vedlegget 59982

Na2S2O5 = natriummetabisulfitt? Kan jeg droppe den? Ingen bryggebutikker som selger den.

Det der er en gjærdreper, hva i alle dager trenger det i mesken?

Det fjerner oksygen. Det skader ikke å bruke det i riktige mengder. Selges gjerne som Campdenpulver eller -tabletter. Du kan like gjerne bruke kaliummetabisulfitt. (Vær obs på at natrium på engelsk heter sodium og kalium heter potassium. Det er ikke alltid at bryggeforretningene oversetter - og jeg har også sett at de oversetter feil.)

Jeg skal ikke ta stilling til om det har noen særlig hensikt å bruke det. HSA (Hot Side Aeration, altså oksyggenpåvirkning i bryggeprosessen før gjæring) er et virkelig fenomen, men det er diskutabelt hvor ille det er. Uansett; det er en god ide å unngå unødvendig innblaning av oksygen under mesking og skylling. Og kanskje litt metabisulfitt er lurt?

Jeg har testa ut radikal oksygenreduksjon i en periode (lodo-brygging) og fikk ikke noe ut av det. Men det beviser jo ikke noe. Det ga bare ikke mening for meg å drive på med det.

 

[Petter Mandt]

Det der er en gjærdreper, hva i alle dager trenger det i mesken?

Det er (som Finn skriver) anbefalt (av LODO-folket) for å redusere tilgjengelig, fritt oksygen i mesken, gjerne sammen med vitamin C. Man trenger små mengder, (10 ppm - ca 0.3g i en «vanlig» batch), så lite at det i veldig liten grad påvirker gjæren, (jeg bruker 4g i et fat Cider, sammen med sorbat og det bremser gjæren, men står den i romtemp vil det fortsatt være aktivitet). Vitamin C kan man gjerne bruke mer av, det påvirker pH lite.
I tillegg kan man koke vannet før mesking, som frigjør mye oksygen).
Samme mengde metabisulfitt, (10ppm), kan tilsettes når du pakke.
Jeg bruker å tilsette dette til øl som skal lagres lenge, og hvor jeg ikke ønsker oksydering, (IPA, lager). Mener det bidrar til lang levetid på disse ølene, men sikker kan jeg jo ikke være. Men jeg bruker opptil 1/2 år på ett fat IPA, og med disse tiltakene, (samt oksygenfri overføring - men ikke koking av vann først), mener jeg at de er knallgode og humlefriske hele veien.
Det er ganske enkelt å bruke når man allikevel har det stående, og måler opp salter tul meskevannet. Tar max 10sek ekstra. Samme når jeg tilsetter gelatin, så slenger jeg på en dært. Tar det alktid på feelingen, 0.25g er vanskelig å måle opp.

 

[loebrygg]

2 eller 3 her

Jeg går ihvertfall aldri forbi nivå 3. Så lenge det koker og er rundt 100 grader påvirker kokeeffektiviteten mest fordampingen iom. det er ca. 100 C uansett vil det ikke påvirke fordamping og isomerisering av andre stoffer i like stor grad

 

[Finn Berger]

Det er (som Finn skriver) anbefalt (av LODO-folket) for å redusere tilgjengelig, fritt oksygen i mesken, gjerne sammen med vitamin C. Man trenger små mengder, (10 ppm - ca 0.3g i en «vanlig» batch), så lite at det i veldig liten grad påvirker gjæren, (jeg bruker 4g i et fat Cider, sammen med sorbat og det bremser gjæren, men står den i romtemp vil det fortsatt være aktivitet). Vitamin C kan man gjerne bruke mer av, det påvirker pH lite.
I tillegg kan man koke vannet før mesking, som frigjør mye oksygen).
Samme mengde metabisulfitt, (10ppm), kan tilsettes når du pakke.
Jeg bruker å tilsette dette til øl som skal lagres lenge, og hvor jeg ikke ønsker oksydering, (IPA, lager). Mener det bidrar til lang levetid på disse ølene, men sikker kan jeg jo ikke være. Men jeg bruker opptil 1/2 år på ett fat IPA, og med disse tiltakene, (samt oksygenfri overføring - men ikke koking av vann først), mener jeg at de er knallgode og humlefriske hele veien.
Det er ganske enkelt å bruke når man allikevel har det stående, og måler opp salter tul meskevannet. Tar max 10sek ekstra. Samme når jeg tilsetter gelatin, så slenger jeg på en dært. Tar det alktid på feelingen, 0.25g er vanskelig å måle opp.

Dersom du flasker, er det ingen god ide å bruke sulfitt før du tapper. Jeg har prøvd, og det gir svovelsmak. Kombinasjonen aktiv gjær og sulfitt er ugrei. Av samme grunn skal du ikke bruke så mye sulfitt på den varme sida at ikke alt har gått med i reaksjoner med oksygen før du tilsetter gjær. Derimot er det ikke dumt for fating, så vidt jeg har forstått - uten at jeg helt skjønner at det ikke også vil kunne være risikabelt. Men brülosofene har testa det grundig.

 

[Finn Berger]

2 eller 3 her

Jeg får i alle fall tilstrekkelig avdamping med nivå 2. Det ser vel mest ut som det. Jeg damper av 1 liter pr. kvarter, og litt mer om jeg går opp på nivå 3.

 

[Petter Mandt]

Dersom du flasker, er det ingen god ide å bruke sulfitt før du tapper. Jeg har prøvd, og det gir svovelsmak. Kombinasjonen aktiv gjær og sulfitt er ugrei. Av samme grunn skal du ikke bruke så mye sulfitt på den varme sida at ikke alt har gått med i reaksjoner med oksygen før du tilsetter gjær. Derimot er det ikke dumt for fating, så vidt jeg har forstått - uten at jeg helt skjønner at det ikke også vil kunne være risikabelt. Men brülosofene har testa det grundig.

Jeg tror det blåser ut ganske greit ved å trekke noen få ganger i blow off valven. Har brukt det i IPA tross aktiv gjær, og har ikke fått svovelsmak, Men det er på fat, da. Har ikke prøvd MBS med flasking, (av grunnene du nevner).

 

[loebrygg]

Jeg tror det blåser ut ganske greit ved å trekke noen få ganger i blow off valven. Har brukt det i IPA tross aktiv gjær, og har ikke fått svovelsmak, Men det er på fat, da. Har ikke prøvd MBS med flasking, (av grunnene du nevner).

Jeg hadde et eksperiment hvor jeg doserte ut anngitt menge antioxin i et syltetøyglass med IPA og refferanseprøve
Lot det stå en uke. Kunne ikke merke neveværdig svovel, men glasset uten var tydelig oksydert i hvertfall

 

[Petter Mandt]

Hvor mange prosent


Jeg hadde et eksperiment hvor jeg doserte ut anngitt menge antioxin i et syltetøyglass med IPA og refferanseprøve
Lot det stå en uke. Kunne ikke merke neveværdig svovel, men glasset uten var tydelig oksydert i hvertfall

Ja, liten tvil om at det funker når oksygen er tilgjengelig, men (når man «oksyofob» som meg, og) bruker alle disse teknikkene, så er det kanskje overkill.
Jeg stusser dog på at jeg ikke får svovelsmak i ciderene mine, der bruken er 16 ganger så høy…

 

[Roadrune]

Vi hadde en diskusjon på jobb angående brygging av NEIPA og renhold, flere av de som har brygget mye NEIPA sa at en må være ekstremt nøye med hygiene, mye mer en "vanlige" øl, min påstand (som har svært lite erfaring med NEIPA) er at humle er antiseptisk, og at hygiene ikke er viktigere på NEIPA enn andre øl, men at en derimot må være svært nøye med å unngå oksygen etter gjæring.

En kollega sier da at humle KUN er antiseptisk dersom den er kokt, og at en derfor på en NEIPA ikke vil få noen "gevinst" fra humlen siden det (iallefall i dette spesifikke brygget som vi diskuterte) ikke har humle i kok, kun hopstand og tørrhumle.

Så det dumme spørsmålet: stemmer det at humle ikke er antiseptisk dersom den ikke er kokt?

 

[Steinar Huneide]

Så det dumme spørsmålet: stemmer det at humle ikke er antiseptisk dersom den ikke er kokt?

Det er sagt at ølet må ha 10 IBU+ for å være ugjestmildt for lactobacillus. Kjøres alt i wp og tørt så blir det opplevd bitterhet, men sikkert ikke nok IBUer vil jeg tenke meg.

 

[Roadrune]

Det er sagt at ølet må ha 10 IBU+ for å være ugjestmildt for lactobacillus. Kjøres alt i wp og tørt så blir det opplevd bitterhet, men sikkert ikke nok IBUer vil jeg tenke meg.

Estimert IBU er 41.

 

[Lars___Erik]

Estimert IBU er 41.

Mulig de har rett da alpha acid er mindre løselig i vann enn iso-apha acid. Dette blir vel først et mulig problem om så og si all humlen tilsettes som tørrhumling og man har under 10 ibu, men da må nesten tørrhumlen desinfiserende også før den tilsettes da!!!

Med estimert 41 ibu hadde ikke jeg tenkt noe mer på det iallefall, har hatt neipa stående i 2år uten at de har fått bakteriell infeksjon, med samme hygienetiltak som for andre øl.

Hvordan skal denne ekstra hygienen utføres?

 

[Roadrune]

Hvordan skal denne ekstra hygienen utføres?

Det var vel bare snakk om å være helt sikker på fatene, demontere ball-lock osv.

 

[Finn Berger]

Vi hadde en diskusjon på jobb angående brygging av NEIPA og renhold, flere av de som har brygget mye NEIPA sa at en må være ekstremt nøye med hygiene, mye mer en "vanlige" øl, min påstand (som har svært lite erfaring med NEIPA) er at humle er antiseptisk, og at hygiene ikke er viktigere på NEIPA enn andre øl, men at en derimot må være svært nøye med å unngå oksygen etter gjæring.

En kollega sier da at humle KUN er antiseptisk dersom den er kokt, og at en derfor på en NEIPA ikke vil få noen "gevinst" fra humlen siden det (iallefall i dette spesifikke brygget som vi diskuterte) ikke har humle i kok, kun hopstand og tørrhumle.

Så det dumme spørsmålet: stemmer det at humle ikke er antiseptisk dersom den ikke er kokt?

Nei, det trur jeg ikke. Den opprinnelige IPAen var jo den som engelskmennene sendte til India, og den blei heftig tørrhumla nettopp fordi det konserverte ølet effektivt.

 

[loebrygg]

Hvis gassflaska rommer 2,7 liter og holder 20 bar må vel det bety at det er 54 liter igjen..

 

[Sigurd]

Dette er et nokså dumt spørsmål som handler om gjenbruk av gjær... Jeg liker å gjenbruke gjær, ikke nødvendigvis fordi det er så mye billigere, men mer at det faktisk er ganske artig å få det til... Og det er jo ikke spesielt vanskelig heller - egentlig. Jeg skal brygge en pils (@Holmentoppens Middelhavspils) i morgen, og igår ettermiddag satt jeg en 2,5 liter starter med OG=1.035 (fra spraymalt), med 8 dl Diamond "gjærkake" (skuffet altså gjærkaken fra den forrige oppi et rent glass etter flasking). "Gjærkaken" var da 6 uker gammel, oppbevart i kjøleskap. Da jeg skulle åpne glasset og slippe gjærslurryen opp i kolben med vørter, fikk jeg et lite "poff" ved åpning av glasset. Slurryen begynte deretter å "boble" opp av glasset. Det var altså helt åpenbart trykk i glasset. Spørsmålet er hva som er skjedd her? Det innlysende svaret er vel infeksjon, men finnes det andre mulige forklaringer? De "flekkene" i glasset er luftbobler, slurryen var ganske tykk og grøt da jeg la den på glass. Gjæren har vært brukt fem ganger tidligere - inkludert den første - da den var tørr. Ingen unormale gjæringsforløp tidligere, og tre ganger med 3 liters starter - 1 gang med "vitalitetsstarter" - 1 liter på bryggedag (da var slurryen bare fem dager gammel). Er klar over at jeg tyner strikken noe ved å la den gå en sjette runde... Nuvel, jeg var nå i gang med alt, så jeg satte den på røreren likevel. Nå - knappe 20 timer etter - ser det - iallfall for meg - ut som om alt i kolben er normalt. Lukter ikke vondt, og alt ser egentlig fint ut? Jeg sliter med å vurdere når startere er ferdig med det blotte øye, så jeg har lagt meg til en (u)vane med å heller ta ut en prøve etter et døgns tid på røreren, og måle. Pleier å ta de av når SG = 1.010 eller deromkring. Jeg burde kanskje skynde meg i bryggebutikken og skaffe tre pakker ny tørrgjær mens den enda er åpen? Lager vørter på en GF30, så bruker å få 23 - 24 liter til gjæring, litt alt ettersom.