Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Mc.
Norbrygg-medlem
Har glemt min et par ganger. Gikk fint det.
Men har en litt annerledes utforming. Den har vegger rundt på ca 10 cm.
MegaTrond
Norbrygg-medlem
Har som regel min oppi. Slipper søl og styr med å ta den ut men kom plutselig på om det av en eller annen grunn kunne ha noe å si
Lars___Erik
Norbrygg-medlem
Tenker det har blitt med noe vørter/øl som ikke var ferdig gjæret da du skuffet gjæren opp i glasset. Har opplevd det samme av og til.
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Skru aldri lokket helt til, for det er som @Lars_Erik sier, du kan ikke være sikker på at gjæren er helt inaktiv. Og trykket som bygger seg opp, er for det første ikke bra for gjæren, og kan for det andre forårsake mye søl når du åpner.
Ei kake på 8 dl er veldig stor - hvis vi snakker om brygg på 25 liter. Misforstår jeg, eller tar du med deg all gjæren gjennom alle rundene med gjenbruk? Et annet spørsmål: Tar du med bunnfallet etter kokinga, eller tapper du bare over rein vørter?
Uansett så bør du ikke gjenbruke hele kaka. Det er ikke optimalt for ølkvaliteten - i alle fall om vi skal tro på teorien. Det blir alt for mye gjær i forhold til den tilgjengelige næringa, og det stresser gjæren. Og stressa gjær produserer usmakstoffer, og vil være i dårligere stand til å jobbe godt i den siste fasen av gjæringsprosessen.
Men det er litt vrient å vurdere hvor mye av den kaka på 8 dl som er gjær. Jeg tappa nettopp opp to 25 liters pilsbrygg, og fikk neppe mer enn 2 dl tjukk slurry fra hver. Da hadde jeg delt kaka fra en halv batch på de to - og den halve batchen starta jeg med en pose w-34/70 som jeg strødde rett i dunken. Men jeg tar ikke med noe av bunnfallet fra kokinga, så de to desiliterne er nokså rein gjær.
Jo mer gjærvekst du får, jo mer får du av biprodukter fra formeringa. Og det er en grunn til å prøve å pitche en noenlunde riktig gjærmengde. Det er - igjen i følge teorien - langt bedre å bruke mindre gjær som er i optimal stand enn å hive oppi en stor mengde sliten gjær.
Men om du får et øl du ikke finner noen feil ved når du gjør det du pleier å gjøre, er det jo ingen grunn til å ta hensyn til hva teorien sier
.Denne tråden er akkurat det jeg så etter da mitt spørsmål er muligens går under denne kategorien.
Har vurdert meg og kjøpe en rapt pill hydrometer, da jeg ser dette kan være veldig kjekt for å se gjæringsprosessen og når den stopper.
Men mitt spørsmål er vil denne virke når man gjærer under trykk? Har akkurat gått til innkjøp av en FermZilla All Rounder slik at jeg nettopp vil prøve og gjære under trykk.
Kan hende jeg overtenker dette, tenkte det er lurt å spørre før jeg går til innkjøp av en slik kjekk dings.
Har vurdert meg og kjøpe en rapt pill hydrometer, da jeg ser dette kan være veldig kjekt for å se gjæringsprosessen og når den stopper.
Men mitt spørsmål er vil denne virke når man gjærer under trykk? Har akkurat gått til innkjøp av en FermZilla All Rounder slik at jeg nettopp vil prøve og gjære under trykk.
Kan hende jeg overtenker dette, tenkte det er lurt å spørre før jeg går til innkjøp av en slik kjekk dings.
Takker for svar. Ja, jeg har tatt med meg all gjæren hver gang ja. Årsaken er frykt for å underpitche, samt at jeg har lest endel diskusjoner her på forumet at det har liten betydning om man overpitcher... Men det gir jo mening i at for mye gjær i forhold til tilgjengelig næring fører til dårligere forhold for alle. Slik vil det jo være for de fleste organismer (oss selv inkludert). En massiv overdose av sliten gjær er jo heller ikke noe drømmescenario - så det gir god mening at det beste er å bruke passe mengde gjær i toppform Men det var det da - å finne ut av hva som er passe mengde og i toppform.
Jeg har alltid skrudd til lokkene på gjærglassene ordentlig, for jeg tenker at her skal det neimen ikke slippe inn noen ubedte gjester. Men da skjønner jeg at det ikke er så lurt, sånn at overtrykk ikke forekommer og stresser de stakkars gjærcellene.
Jeg tar med så lite bunnfall som mulig etter koking, streber etter å tappe over så ren vørter som mulig, men noe blir jo alltids med likevel, det er vondt å unngå. Jeg bruker falskbunn i kjelen, som jeg senker etter et par minutters kok (da går oppkoket mer effektivt), og den samler opp det aller meste av humle og annen gurba. Skrur fast to syrefaste stenger på plata slik at den kan senkes og plasseres enkelt.
Forøvrig tok jeg kolben av røreren igårkveld, da har den gått 30 timer og SG på starterølet var 1.009... Så da er den jo ferdig. I dag morges tok jeg den ut av kjøleskapet og opp til bryggeriet, og da ser det slik ut:
Regner med at det lyse laget i midten er gjær, det i bunnen er gurba og starterøl/gjær i suspensjon i det lyse sjiktet?
Jeg har tatt sjansen og helte av det meste av starterølet, prøvde å tilsette det midterste i gjæringskaret uten å få med så mye av det i bunnen.... Ble 25 liter vørter med OG=1.052 (hadde egentlig OG=1.056 - det er litt høyt, så vannet ut med halvannen liter). Nå står hele stasen i krypkjelleren på 11 grader, så blir det vel sommerøl av dette også.
Takk for gode råd!
Men det var det da - å finne ut av hva som er passe mengde og i toppform.Jeg har alltid skrudd til lokkene på gjærglassene ordentlig, for jeg tenker at her skal det neimen ikke slippe inn noen ubedte gjester. Men da skjønner jeg at det ikke er så lurt, sånn at overtrykk ikke forekommer og stresser de stakkars gjærcellene.
Jeg tar med så lite bunnfall som mulig etter koking, streber etter å tappe over så ren vørter som mulig, men noe blir jo alltids med likevel, det er vondt å unngå. Jeg bruker falskbunn i kjelen, som jeg senker etter et par minutters kok (da går oppkoket mer effektivt), og den samler opp det aller meste av humle og annen gurba. Skrur fast to syrefaste stenger på plata slik at den kan senkes og plasseres enkelt.
Forøvrig tok jeg kolben av røreren igårkveld, da har den gått 30 timer og SG på starterølet var 1.009... Så da er den jo ferdig. I dag morges tok jeg den ut av kjøleskapet og opp til bryggeriet, og da ser det slik ut:
Regner med at det lyse laget i midten er gjær, det i bunnen er gurba og starterøl/gjær i suspensjon i det lyse sjiktet?
Jeg har tatt sjansen og helte av det meste av starterølet, prøvde å tilsette det midterste i gjæringskaret uten å få med så mye av det i bunnen.... Ble 25 liter vørter med OG=1.052 (hadde egentlig OG=1.056 - det er litt høyt, så vannet ut med halvannen liter). Nå står hele stasen i krypkjelleren på 11 grader, så blir det vel sommerøl av dette også.
Takk for gode råd!
Om jeg tyner en gjærkultur helt ut bruker jeg en hel gjærkake på 25L på 5. runda....og har egentlig ikke merka noe negativt av den grunn...Skru aldri lokket helt til, for det er som @Lars_Erik sier, du kan ikke være sikker på at gjæren er helt inaktiv. Og trykket som bygger seg opp, er for det første ikke bra for gjæren, og kan for det andre forårsake mye søl når du åpner.
Ei kake på 8 dl er veldig stor - hvis vi snakker om brygg på 25 liter. Misforstår jeg, eller tar du med deg all gjæren gjennom alle rundene med gjenbruk? Et annet spørsmål: Tar du med bunnfallet etter kokinga, eller tapper du bare over rein vørter?
Uansett så bør du ikke gjenbruke hele kaka. Det er ikke optimalt for ølkvaliteten - i alle fall om vi skal tro på teorien. Det blir alt for mye gjær i forhold til den tilgjengelige næringa, og det stresser gjæren. Og stressa gjær produserer usmakstoffer, og vil være i dårligere stand til å jobbe godt i den siste fasen av gjæringsprosessen.
Men det er litt vrient å vurdere hvor mye av den kaka på 8 dl som er gjær. Jeg tappa nettopp opp to 25 liters pilsbrygg, og fikk neppe mer enn 2 dl tjukk slurry fra hver. Da hadde jeg delt kaka fra en halv batch på de to - og den halve batchen starta jeg med en pose w-34/70 som jeg strødde rett i dunken. Men jeg tar ikke med noe av bunnfallet fra kokinga, så de to desiliterne er nokså rein gjær.
Jo mer gjærvekst du får, jo mer får du av biprodukter fra formeringa. Og det er en grunn til å prøve å pitche en noenlunde riktig gjærmengde. Det er - igjen i følge teorien - langt bedre å bruke mindre gjær som er i optimal stand enn å hive oppi en stor mengde sliten gjær.
Men om du får et øl du ikke finner noen feil ved når du gjør det du pleier å gjøre, er det jo ingen grunn til å ta hensyn til hva teorien sier
Nå snakker vi Lagergjær..
Fra bunnrista til toppen av vørteren er det ~15cm når jeg lager en vanlig 25L batch.
Frister å oppgradere kjøleren til noe bedre, som ikke raner lommeboka helt. Er motstrømskjøler det beste for meg kanskje?
Hadde the schylla kommet i en 'halv høyde' versjon så hadde den sikkert vært topp ;D
Frister å oppgradere kjøleren til noe bedre, som ikke raner lommeboka helt. Er motstrømskjøler det beste for meg kanskje?
Hadde the schylla kommet i en 'halv høyde' versjon så hadde den sikkert vært topp ;D
Vedlegg
Finn Berger
Moderator
Jeg har jo ikke noen grunn til å tvile på at det di sier stemmer. Og jeg kjenner en meget respektert brygger som overpitcher lagerne sine noe så grassat at de burde bli helt udrikkelige. (Jeg vil jo gjette på at de egentlig er det, men dessverre har ikke norske øldommere oppfattet det. Nok om dem.
.)Men når det er sagt, så har jeg en følelse av at den sikreste veien til godt øl, er å holde seg på den smale sti
.
Ikke merket noen smaksnyanser som har blitt dempet heller?
Jeg elsker gjenbruk, og gjerne go big or go home-pitcher en gang i tiden. Jeg la merke til at ølene begynte å mangle dybde i smaks-departementet. Lager er kanskje litt greiere sånn sett en ales.
Ja, de virker fint under trykk, men er selvsagt mer utsatt for lekkasjer.
Nei...og derfor har jeg i lengre tid lurt på om det overhode går an å overpitche lagergjær..
Vanligvis under brygging med slurry kjører jeg ei halv gjærkake på 25L, men når jeg denne gangen nådde 5. runde på samme gjærkulturen og kjellertempen var synkende kjørte jeg ei hel kake. Trur det var lurt.. temp ved pitch var 11 grader men på under ei uke sank den til 6 grader. Plaga visst ikke gjæren for den fortsatte ufortrødent å gjære ned til 1.010 selv på den temperaturen.
Med Ale-gjær gjør jeg noe lignende når jeg skal brygge Imperial Stout. Først kjører jeg en Irish Dry, deretter f.eks. en havrestout på full gjærkake og til slutt imperialen som alltid er over 1.100... alle disse blir bra.
Finn Berger
Moderator
Med den temperaturen er det nok greit med mye gjær
.
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Laktose spaltes ved at man tilsetter enzymet laktase. Da blir det supersøtt. Smak på laktosefri melk. Melkesukkeret er ikke fjernet – det er bare spaltet.
erikraude
Norbrygg-medlem
Men hvorfor er prim søtt da?
Og laktosefri melk er ikke så søt, syns jeg. Laktoseredusert, derimot..
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Laktose er jo litt søtt da. Og i brunost og prim er mysen innkokt temmelig mye. Tror kanskje noe prim også er tilsatt sukker?
erikraude
Norbrygg-medlem
Kanskje? Jeg lagde prim her om dagen, uten å tilsette noe sukker, og den blei bra søt den også.
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
