Tråden for dumme spørsmål.

Skru aldri lokket helt til, for det er som @Lars_Erik sier, du kan ikke være sikker på at gjæren er helt inaktiv. Og trykket som bygger seg opp, er for det første ikke bra for gjæren, og kan for det andre forårsake mye søl når du åpner.

Ei kake på 8 dl er veldig stor - hvis vi snakker om brygg på 25 liter. Misforstår jeg, eller tar du med deg all gjæren gjennom alle rundene med gjenbruk? Et annet spørsmål: Tar du med bunnfallet etter kokinga, eller tapper du bare over rein vørter?

Uansett så bør du ikke gjenbruke hele kaka. Det er ikke optimalt for ølkvaliteten - i alle fall om vi skal tro på teorien. Det blir alt for mye gjær i forhold til den tilgjengelige næringa, og det stresser gjæren. Og stressa gjær produserer usmakstoffer, og vil være i dårligere stand til å jobbe godt i den siste fasen av gjæringsprosessen.

Men det er litt vrient å vurdere hvor mye av den kaka på 8 dl som er gjær. Jeg tappa nettopp opp to 25 liters pilsbrygg, og fikk neppe mer enn 2 dl tjukk slurry fra hver. Da hadde jeg delt kaka fra en halv batch på de to - og den halve batchen starta jeg med en pose w-34/70 som jeg strødde rett i dunken. Men jeg tar ikke med noe av bunnfallet fra kokinga, så de to desiliterne er nokså rein gjær.

Jo mer gjærvekst du får, jo mer får du av biprodukter fra formeringa. Og det er en grunn til å prøve å pitche en noenlunde riktig gjærmengde. Det er - igjen i følge teorien - langt bedre å bruke mindre gjær som er i optimal stand enn å hive oppi en stor mengde sliten gjær.

Men om du får et øl du ikke finner noen feil ved når du gjør det du pleier å gjøre, er det jo ingen grunn til å ta hensyn til hva teorien sier:).
Om jeg tyner en gjærkultur helt ut bruker jeg en hel gjærkake på 25L på 5. runda....og har egentlig ikke merka noe negativt av den grunn...
Nå snakker vi Lagergjær..
 
Fra bunnrista til toppen av vørteren er det ~15cm når jeg lager en vanlig 25L batch.
Frister å oppgradere kjøleren til noe bedre, som ikke raner lommeboka helt. Er motstrømskjøler det beste for meg kanskje?

Hadde the schylla kommet i en 'halv høyde' versjon så hadde den sikkert vært topp ;D
 

Vedlegg

  • PXL_20221230_184215961.jpg
    PXL_20221230_184215961.jpg
    727,9 KB · Sett: 11
Om jeg tyner en gjærkultur helt ut bruker jeg en hel gjærkake på 25L på 5. runda....og har egentlig ikke merka noe negativt av den grunn...
Nå snakker vi Lagergjær..
Jeg har jo ikke noen grunn til å tvile på at det di sier stemmer. Og jeg kjenner en meget respektert brygger som overpitcher lagerne sine noe så grassat at de burde bli helt udrikkelige. (Jeg vil jo gjette på at de egentlig er det, men dessverre har ikke norske øldommere oppfattet det. Nok om dem. :).)

Men når det er sagt, så har jeg en følelse av at den sikreste veien til godt øl, er å holde seg på den smale sti:).
 
Om jeg tyner en gjærkultur helt ut bruker jeg en hel gjærkake på 25L på 5. runda....og har egentlig ikke merka noe negativt av den grunn...
Nå snakker vi Lagergjær..
Ikke merket noen smaksnyanser som har blitt dempet heller?

Jeg elsker gjenbruk, og gjerne go big or go home-pitcher en gang i tiden. Jeg la merke til at ølene begynte å mangle dybde i smaks-departementet. Lager er kanskje litt greiere sånn sett en ales.
 
Denne tråden er akkurat det jeg så etter da mitt spørsmål er muligens går under denne kategorien.
Har vurdert meg og kjøpe en rapt pill hydrometer, da jeg ser dette kan være veldig kjekt for å se gjæringsprosessen og når den stopper.
Men mitt spørsmål er vil denne virke når man gjærer under trykk? Har akkurat gått til innkjøp av en FermZilla All Rounder slik at jeg nettopp vil prøve og gjære under trykk.
Kan hende jeg overtenker dette, tenkte det er lurt å spørre før jeg går til innkjøp av en slik kjekk dings.
Ja, de virker fint under trykk, men er selvsagt mer utsatt for lekkasjer.
 
Ikke merket noen smaksnyanser som har blitt dempet heller?

Jeg elsker gjenbruk, og gjerne go big or go home-pitcher en gang i tiden. Jeg la merke til at ølene begynte å mangle dybde i smaks-departementet. Lager er kanskje litt greiere sånn sett en ales.
Nei...og derfor har jeg i lengre tid lurt på om det overhode går an å overpitche lagergjær..

Vanligvis under brygging med slurry kjører jeg ei halv gjærkake på 25L, men når jeg denne gangen nådde 5. runde på samme gjærkulturen og kjellertempen var synkende kjørte jeg ei hel kake. Trur det var lurt.. temp ved pitch var 11 grader men på under ei uke sank den til 6 grader. Plaga visst ikke gjæren for den fortsatte ufortrødent å gjære ned til 1.010 selv på den temperaturen.

Med Ale-gjær gjør jeg noe lignende når jeg skal brygge Imperial Stout. Først kjører jeg en Irish Dry, deretter f.eks. en havrestout på full gjærkake og til slutt imperialen som alltid er over 1.100... alle disse blir bra.
 
Nei...og derfor har jeg i lengre tid lurt på om det overhode går an å overpitche lagergjær..

Vanligvis under brygging med slurry kjører jeg ei halv gjærkake på 25L, men når jeg denne gangen nådde 5. runde på samme gjærkulturen og kjellertempen var synkende kjørte jeg ei hel kake. Trur det var lurt.. temp ved pitch var 11 grader men på under ei uke sank den til 6 grader. Plaga visst ikke gjæren for den fortsatte ufortrødent å gjære ned til 1.010 selv på den temperaturen.

Med Ale-gjær gjør jeg noe lignende når jeg skal brygge Imperial Stout. Først kjører jeg en Irish Dry, deretter f.eks. en havrestout på full gjærkake og til slutt imperialen som alltid er over 1.100... alle disse blir bra.
Med den temperaturen er det nok greit med mye gjær:).
 
På sida av ølbrygging, men litt relatert allikevel. Vi har vel alle brukt laktose i øl. Det er ikke spesielt søtt. Men prim og brunost er søtt. Spaltes laktosa til enklere sukkerarter av kokinga?
 
På sida av ølbrygging, men litt relatert allikevel. Vi har vel alle brukt laktose i øl. Det er ikke spesielt søtt. Men prim og brunost er søtt. Spaltes laktosa til enklere sukkerarter av kokinga?
Laktose spaltes ved at man tilsetter enzymet laktase. Da blir det supersøtt. Smak på laktosefri melk. Melkesukkeret er ikke fjernet – det er bare spaltet.
 
Har et PH-meter som jeg kalibrerte tidligere i høst før jeg la det i skuffen, og har ikke brukt det siden. Bør det kalibreres på nytt, eller kan jeg stole på det? Har ikke tilgang til kalibreringsvæske, og skulle ha brygga til helga.
 
Har et PH-meter som jeg kalibrerte tidligere i høst før jeg la det i skuffen, og har ikke brukt det siden. Bør det kalibreres på nytt, eller kan jeg stole på det? Har ikke tilgang til kalibreringsvæske, og skulle ha brygga til helga.
La det i skuffen, sier du. Betyr det at elektroden ikke har vært holdt fuktig av oppbevaringsvæske? I så fall må den fuktes opp igjen, og kalibreres på nytt. (Den har ikke godt av å tørke ut, så det bør du unngå - og det har du kanskje gjort, også:). Jeg bare sprø for sikkerhets skyld.)

Jeg lar det ofte gå en måned eller så mellom hver gang jeg kalibrerer, og jeg trur ikke det gjør noe - men jeg oppbevarer alltid elektroden i oppbevaringsvæske - dvs. pH-meteret har ei hette som jeg fyller opp, og det må stå. Jeg kan ikke legge det i en skuff, for helt tett er ikke hetta.

Jeg ville nok uansett ikke stolt på det etter flere måneder uten kalibrering.
 
Har et PH-meter som jeg kalibrerte tidligere i høst før jeg la det i skuffen, og har ikke brukt det siden. Bør det kalibreres på nytt, eller kan jeg stole på det? Har ikke tilgang til kalibreringsvæske, og skulle ha brygga til helga.
Er det et billig pH meter så må de kalibreres hver gang det skal brukes er min erfaring før jeg handlet skikkelig. Men må lagres stående med elektroden i oppbevaringsvæske.
 
Tilbake
Topp