Tråden for dumme spørsmål.

[Finn Berger]

Det er (som Finn skriver) anbefalt (av LODO-folket) for å redusere tilgjengelig, fritt oksygen i mesken, gjerne sammen med vitamin C. Man trenger små mengder, (10 ppm - ca 0.3g i en «vanlig» batch), så lite at det i veldig liten grad påvirker gjæren, (jeg bruker 4g i et fat Cider, sammen med sorbat og det bremser gjæren, men står den i romtemp vil det fortsatt være aktivitet). Vitamin C kan man gjerne bruke mer av, det påvirker pH lite.
I tillegg kan man koke vannet før mesking, som frigjør mye oksygen).
Samme mengde metabisulfitt, (10ppm), kan tilsettes når du pakke.
Jeg bruker å tilsette dette til øl som skal lagres lenge, og hvor jeg ikke ønsker oksydering, (IPA, lager). Mener det bidrar til lang levetid på disse ølene, men sikker kan jeg jo ikke være. Men jeg bruker opptil 1/2 år på ett fat IPA, og med disse tiltakene, (samt oksygenfri overføring - men ikke koking av vann først), mener jeg at de er knallgode og humlefriske hele veien.
Det er ganske enkelt å bruke når man allikevel har det stående, og måler opp salter tul meskevannet. Tar max 10sek ekstra. Samme når jeg tilsetter gelatin, så slenger jeg på en dært. Tar det alktid på feelingen, 0.25g er vanskelig å måle opp.

Dersom du flasker, er det ingen god ide å bruke sulfitt før du tapper. Jeg har prøvd, og det gir svovelsmak. Kombinasjonen aktiv gjær og sulfitt er ugrei. Av samme grunn skal du ikke bruke så mye sulfitt på den varme sida at ikke alt har gått med i reaksjoner med oksygen før du tilsetter gjær. Derimot er det ikke dumt for fating, så vidt jeg har forstått - uten at jeg helt skjønner at det ikke også vil kunne være risikabelt. Men brülosofene har testa det grundig.

 

[Finn Berger]

2 eller 3 her

Jeg får i alle fall tilstrekkelig avdamping med nivå 2. Det ser vel mest ut som det. Jeg damper av 1 liter pr. kvarter, og litt mer om jeg går opp på nivå 3.

 

[Petter Mandt]

Dersom du flasker, er det ingen god ide å bruke sulfitt før du tapper. Jeg har prøvd, og det gir svovelsmak. Kombinasjonen aktiv gjær og sulfitt er ugrei. Av samme grunn skal du ikke bruke så mye sulfitt på den varme sida at ikke alt har gått med i reaksjoner med oksygen før du tilsetter gjær. Derimot er det ikke dumt for fating, så vidt jeg har forstått - uten at jeg helt skjønner at det ikke også vil kunne være risikabelt. Men brülosofene har testa det grundig.

Jeg tror det blåser ut ganske greit ved å trekke noen få ganger i blow off valven. Har brukt det i IPA tross aktiv gjær, og har ikke fått svovelsmak, Men det er på fat, da. Har ikke prøvd MBS med flasking, (av grunnene du nevner).

 

[loebrygg]

Jeg tror det blåser ut ganske greit ved å trekke noen få ganger i blow off valven. Har brukt det i IPA tross aktiv gjær, og har ikke fått svovelsmak, Men det er på fat, da. Har ikke prøvd MBS med flasking, (av grunnene du nevner).

Jeg hadde et eksperiment hvor jeg doserte ut anngitt menge antioxin i et syltetøyglass med IPA og refferanseprøve
Lot det stå en uke. Kunne ikke merke neveværdig svovel, men glasset uten var tydelig oksydert i hvertfall

 

[Petter Mandt]

Hvor mange prosent


Jeg hadde et eksperiment hvor jeg doserte ut anngitt menge antioxin i et syltetøyglass med IPA og refferanseprøve
Lot det stå en uke. Kunne ikke merke neveværdig svovel, men glasset uten var tydelig oksydert i hvertfall

Ja, liten tvil om at det funker når oksygen er tilgjengelig, men (når man «oksyofob» som meg, og) bruker alle disse teknikkene, så er det kanskje overkill.
Jeg stusser dog på at jeg ikke får svovelsmak i ciderene mine, der bruken er 16 ganger så høy…

 

[Roadrune]

Vi hadde en diskusjon på jobb angående brygging av NEIPA og renhold, flere av de som har brygget mye NEIPA sa at en må være ekstremt nøye med hygiene, mye mer en "vanlige" øl, min påstand (som har svært lite erfaring med NEIPA) er at humle er antiseptisk, og at hygiene ikke er viktigere på NEIPA enn andre øl, men at en derimot må være svært nøye med å unngå oksygen etter gjæring.

En kollega sier da at humle KUN er antiseptisk dersom den er kokt, og at en derfor på en NEIPA ikke vil få noen "gevinst" fra humlen siden det (iallefall i dette spesifikke brygget som vi diskuterte) ikke har humle i kok, kun hopstand og tørrhumle.

Så det dumme spørsmålet: stemmer det at humle ikke er antiseptisk dersom den ikke er kokt?

 

[Steinar Huneide]

Så det dumme spørsmålet: stemmer det at humle ikke er antiseptisk dersom den ikke er kokt?

Det er sagt at ølet må ha 10 IBU+ for å være ugjestmildt for lactobacillus. Kjøres alt i wp og tørt så blir det opplevd bitterhet, men sikkert ikke nok IBUer vil jeg tenke meg.

 

[Roadrune]

Det er sagt at ølet må ha 10 IBU+ for å være ugjestmildt for lactobacillus. Kjøres alt i wp og tørt så blir det opplevd bitterhet, men sikkert ikke nok IBUer vil jeg tenke meg.

Estimert IBU er 41.

 

[Lars___Erik]

Estimert IBU er 41.

Mulig de har rett da alpha acid er mindre løselig i vann enn iso-apha acid. Dette blir vel først et mulig problem om så og si all humlen tilsettes som tørrhumling og man har under 10 ibu, men da må nesten tørrhumlen desinfiserende også før den tilsettes da!!!

Med estimert 41 ibu hadde ikke jeg tenkt noe mer på det iallefall, har hatt neipa stående i 2år uten at de har fått bakteriell infeksjon, med samme hygienetiltak som for andre øl.

Hvordan skal denne ekstra hygienen utføres?

 

[Roadrune]

Hvordan skal denne ekstra hygienen utføres?

Det var vel bare snakk om å være helt sikker på fatene, demontere ball-lock osv.

 

[Finn Berger]

Vi hadde en diskusjon på jobb angående brygging av NEIPA og renhold, flere av de som har brygget mye NEIPA sa at en må være ekstremt nøye med hygiene, mye mer en "vanlige" øl, min påstand (som har svært lite erfaring med NEIPA) er at humle er antiseptisk, og at hygiene ikke er viktigere på NEIPA enn andre øl, men at en derimot må være svært nøye med å unngå oksygen etter gjæring.

En kollega sier da at humle KUN er antiseptisk dersom den er kokt, og at en derfor på en NEIPA ikke vil få noen "gevinst" fra humlen siden det (iallefall i dette spesifikke brygget som vi diskuterte) ikke har humle i kok, kun hopstand og tørrhumle.

Så det dumme spørsmålet: stemmer det at humle ikke er antiseptisk dersom den ikke er kokt?

Nei, det trur jeg ikke. Den opprinnelige IPAen var jo den som engelskmennene sendte til India, og den blei heftig tørrhumla nettopp fordi det konserverte ølet effektivt.

 

[loebrygg]

Hvis gassflaska rommer 2,7 liter og holder 20 bar må vel det bety at det er 54 liter igjen..

 

[Sigurd]

Dette er et nokså dumt spørsmål som handler om gjenbruk av gjær... Jeg liker å gjenbruke gjær, ikke nødvendigvis fordi det er så mye billigere, men mer at det faktisk er ganske artig å få det til... Og det er jo ikke spesielt vanskelig heller - egentlig. Jeg skal brygge en pils (@Holmentoppens Middelhavspils) i morgen, og igår ettermiddag satt jeg en 2,5 liter starter med OG=1.035 (fra spraymalt), med 8 dl Diamond "gjærkake" (skuffet altså gjærkaken fra den forrige oppi et rent glass etter flasking). "Gjærkaken" var da 6 uker gammel, oppbevart i kjøleskap. Da jeg skulle åpne glasset og slippe gjærslurryen opp i kolben med vørter, fikk jeg et lite "poff" ved åpning av glasset. Slurryen begynte deretter å "boble" opp av glasset. Det var altså helt åpenbart trykk i glasset. Spørsmålet er hva som er skjedd her? Det innlysende svaret er vel infeksjon, men finnes det andre mulige forklaringer? De "flekkene" i glasset er luftbobler, slurryen var ganske tykk og grøt da jeg la den på glass. Gjæren har vært brukt fem ganger tidligere - inkludert den første - da den var tørr. Ingen unormale gjæringsforløp tidligere, og tre ganger med 3 liters starter - 1 gang med "vitalitetsstarter" - 1 liter på bryggedag (da var slurryen bare fem dager gammel). Er klar over at jeg tyner strikken noe ved å la den gå en sjette runde... Nuvel, jeg var nå i gang med alt, så jeg satte den på røreren likevel. Nå - knappe 20 timer etter - ser det - iallfall for meg - ut som om alt i kolben er normalt. Lukter ikke vondt, og alt ser egentlig fint ut? Jeg sliter med å vurdere når startere er ferdig med det blotte øye, så jeg har lagt meg til en (u)vane med å heller ta ut en prøve etter et døgns tid på røreren, og måle. Pleier å ta de av når SG = 1.010 eller deromkring. Jeg burde kanskje skynde meg i bryggebutikken og skaffe tre pakker ny tørrgjær mens den enda er åpen? Lager vørter på en GF30, så bruker å få 23 - 24 liter til gjæring, litt alt ettersom.

 

[MegaTrond]

Har en falsk bunn av perforert rustfri stålplate. Har det noe betydning om den er oppi under koking?

 

[Mc.]

Har en falsk bunn av perforert rustfri stålplate. Har det noe betydning om den er oppi under koking?

Vis vedlegget 60095

Har glemt min et par ganger. Gikk fint det.
Men har en litt annerledes utforming. Den har vegger rundt på ca 10 cm.

 

[MegaTrond]

Har glemt min et par ganger. Gikk fint det.
Men har en litt annerledes utforming. Den har vegger rundt på ca 10 cm.

Har som regel min oppi. Slipper søl og styr med å ta den ut men kom plutselig på om det av en eller annen grunn kunne ha noe å si

 

[Lars___Erik]

Jeg skal brygge en pils (@Holmentoppens Middelhavspils) i morgen, og igår ettermiddag satt jeg en 2,5 liter starter med OG=1.035 (fra spraymalt), med 8 dl Diamond "gjærkake" (skuffet altså gjærkaken fra den forrige oppi et rent glass etter flasking). "Gjærkaken" var da 6 uker gammel, oppbevart i kjøleskap. Da jeg skulle åpne glasset og slippe gjærslurryen opp i kolben med vørter, fikk jeg et lite "poff" ved åpning av glasset. Slurryen begynte deretter å "boble" opp av glasset. Det var altså helt åpenbart trykk i glasset. Spørsmålet er hva som er skjedd her? Det innlysende svaret er vel infeksjon, men finnes det andre mulige forklaringer?

Tenker det har blitt med noe vørter/øl som ikke var ferdig gjæret da du skuffet gjæren opp i glasset. Har opplevd det samme av og til.

 

[Finn Berger]

Dette er et nokså dumt spørsmål som handler om gjenbruk av gjær... Jeg liker å gjenbruke gjær, ikke nødvendigvis fordi det er så mye billigere, men mer at det faktisk er ganske artig å få det til... Og det er jo ikke spesielt vanskelig heller - egentlig. Jeg skal brygge en pils (@Holmentoppens Middelhavspils) i morgen, og igår ettermiddag satt jeg en 2,5 liter starter med OG=1.035 (fra spraymalt), med 8 dl Diamond "gjærkake" (skuffet altså gjærkaken fra den forrige oppi et rent glass etter flasking). "Gjærkaken" var da 6 uker gammel, oppbevart i kjøleskap. Da jeg skulle åpne glasset og slippe gjærslurryen opp i kolben med vørter, fikk jeg et lite "poff" ved åpning av glasset. Slurryen begynte deretter å "boble" opp av glasset. Det var altså helt åpenbart trykk i glasset. Spørsmålet er hva som er skjedd her? Det innlysende svaret er vel infeksjon, men finnes det andre mulige forklaringer? De "flekkene" i glasset er luftbobler, slurryen var ganske tykk og grøt da jeg la den på glass. Gjæren har vært brukt fem ganger tidligere - inkludert den første - da den var tørr. Ingen unormale gjæringsforløp tidligere, og tre ganger med 3 liters starter - 1 gang med "vitalitetsstarter" - 1 liter på bryggedag (da var slurryen bare fem dager gammel). Er klar over at jeg tyner strikken noe ved å la den gå en sjette runde... Nuvel, jeg var nå i gang med alt, så jeg satte den på røreren likevel. Nå - knappe 20 timer etter - ser det - iallfall for meg - ut som om alt i kolben er normalt. Lukter ikke vondt, og alt ser egentlig fint ut? Jeg sliter med å vurdere når startere er ferdig med det blotte øye, så jeg har lagt meg til en (u)vane med å heller ta ut en prøve etter et døgns tid på røreren, og måle. Pleier å ta de av når SG = 1.010 eller deromkring. Jeg burde kanskje skynde meg i bryggebutikken og skaffe tre pakker ny tørrgjær mens den enda er åpen? Lager vørter på en GF30, så bruker å få 23 - 24 liter til gjæring, litt alt ettersom.

Vis vedlegget 60089Vis vedlegget 60090Vis vedlegget 60091

Skru aldri lokket helt til, for det er som @Lars_Erik sier, du kan ikke være sikker på at gjæren er helt inaktiv. Og trykket som bygger seg opp, er for det første ikke bra for gjæren, og kan for det andre forårsake mye søl når du åpner.

Ei kake på 8 dl er veldig stor - hvis vi snakker om brygg på 25 liter. Misforstår jeg, eller tar du med deg all gjæren gjennom alle rundene med gjenbruk? Et annet spørsmål: Tar du med bunnfallet etter kokinga, eller tapper du bare over rein vørter?

Uansett så bør du ikke gjenbruke hele kaka. Det er ikke optimalt for ølkvaliteten - i alle fall om vi skal tro på teorien. Det blir alt for mye gjær i forhold til den tilgjengelige næringa, og det stresser gjæren. Og stressa gjær produserer usmakstoffer, og vil være i dårligere stand til å jobbe godt i den siste fasen av gjæringsprosessen.

Men det er litt vrient å vurdere hvor mye av den kaka på 8 dl som er gjær. Jeg tappa nettopp opp to 25 liters pilsbrygg, og fikk neppe mer enn 2 dl tjukk slurry fra hver. Da hadde jeg delt kaka fra en halv batch på de to - og den halve batchen starta jeg med en pose w-34/70 som jeg strødde rett i dunken. Men jeg tar ikke med noe av bunnfallet fra kokinga, så de to desiliterne er nokså rein gjær.

Jo mer gjærvekst du får, jo mer får du av biprodukter fra formeringa. Og det er en grunn til å prøve å pitche en noenlunde riktig gjærmengde. Det er - igjen i følge teorien - langt bedre å bruke mindre gjær som er i optimal stand enn å hive oppi en stor mengde sliten gjær.

Men om du får et øl du ikke finner noen feil ved når du gjør det du pleier å gjøre, er det jo ingen grunn til å ta hensyn til hva teorien sier.

 

[Richard Karlsen]

Denne tråden er akkurat det jeg så etter da mitt spørsmål er muligens går under denne kategorien.
Har vurdert meg og kjøpe en rapt pill hydrometer, da jeg ser dette kan være veldig kjekt for å se gjæringsprosessen og når den stopper.
Men mitt spørsmål er vil denne virke når man gjærer under trykk? Har akkurat gått til innkjøp av en FermZilla All Rounder slik at jeg nettopp vil prøve og gjære under trykk.
Kan hende jeg overtenker dette, tenkte det er lurt å spørre før jeg går til innkjøp av en slik kjekk dings.

 

[Sigurd]

Takker for svar. Ja, jeg har tatt med meg all gjæren hver gang ja. Årsaken er frykt for å underpitche, samt at jeg har lest endel diskusjoner her på forumet at det har liten betydning om man overpitcher... Men det gir jo mening i at for mye gjær i forhold til tilgjengelig næring fører til dårligere forhold for alle. Slik vil det jo være for de fleste organismer (oss selv inkludert). En massiv overdose av sliten gjær er jo heller ikke noe drømmescenario - så det gir god mening at det beste er å bruke passe mengde gjær i toppform Men det var det da - å finne ut av hva som er passe mengde og i toppform.
Jeg har alltid skrudd til lokkene på gjærglassene ordentlig, for jeg tenker at her skal det neimen ikke slippe inn noen ubedte gjester. Men da skjønner jeg at det ikke er så lurt, sånn at overtrykk ikke forekommer og stresser de stakkars gjærcellene.

Jeg tar med så lite bunnfall som mulig etter koking, streber etter å tappe over så ren vørter som mulig, men noe blir jo alltids med likevel, det er vondt å unngå. Jeg bruker falskbunn i kjelen, som jeg senker etter et par minutters kok (da går oppkoket mer effektivt), og den samler opp det aller meste av humle og annen gurba. Skrur fast to syrefaste stenger på plata slik at den kan senkes og plasseres enkelt.



Forøvrig tok jeg kolben av røreren igårkveld, da har den gått 30 timer og SG på starterølet var 1.009... Så da er den jo ferdig. I dag morges tok jeg den ut av kjøleskapet og opp til bryggeriet, og da ser det slik ut:

Regner med at det lyse laget i midten er gjær, det i bunnen er gurba og starterøl/gjær i suspensjon i det lyse sjiktet?
Jeg har tatt sjansen og helte av det meste av starterølet, prøvde å tilsette det midterste i gjæringskaret uten å få med så mye av det i bunnen.... Ble 25 liter vørter med OG=1.052 (hadde egentlig OG=1.056 - det er litt høyt, så vannet ut med halvannen liter). Nå står hele stasen i krypkjelleren på 11 grader, så blir det vel sommerøl av dette også.
Takk for gode råd!