Finn Berger
Moderator
Dersom du flasker, er det ingen god ide å bruke sulfitt før du tapper. Jeg har prøvd, og det gir svovelsmak. Kombinasjonen aktiv gjær og sulfitt er ugrei. Av samme grunn skal du ikke bruke så mye sulfitt på den varme sida at ikke alt har gått med i reaksjoner med oksygen før du tilsetter gjær. Derimot er det ikke dumt for fating, så vidt jeg har forstått - uten at jeg helt skjønner at det ikke også vil kunne være risikabelt. Men brülosofene har testa det grundig.Det er (som Finn skriver) anbefalt (av LODO-folket) for å redusere tilgjengelig, fritt oksygen i mesken, gjerne sammen med vitamin C. Man trenger små mengder, (10 ppm - ca 0.3g i en «vanlig» batch), så lite at det i veldig liten grad påvirker gjæren, (jeg bruker 4g i et fat Cider, sammen med sorbat og det bremser gjæren, men står den i romtemp vil det fortsatt være aktivitet). Vitamin C kan man gjerne bruke mer av, det påvirker pH lite.
I tillegg kan man koke vannet før mesking, som frigjør mye oksygen).
Samme mengde metabisulfitt, (10ppm), kan tilsettes når du pakke.
Jeg bruker å tilsette dette til øl som skal lagres lenge, og hvor jeg ikke ønsker oksydering, (IPA, lager). Mener det bidrar til lang levetid på disse ølene, men sikker kan jeg jo ikke være. Men jeg bruker opptil 1/2 år på ett fat IPA, og med disse tiltakene, (samt oksygenfri overføring - men ikke koking av vann først), mener jeg at de er knallgode og humlefriske hele veien.
Det er ganske enkelt å bruke når man allikevel har det stående, og måler opp salter tul meskevannet. Tar max 10sek ekstra. Samme når jeg tilsetter gelatin, så slenger jeg på en dært. Tar det alktid på feelingen, 0.25g er vanskelig å måle opp.