Tråden for dumme spørsmål.

[RogA]

Jeg er enig i det du skriver, og så lenge ølet skal på fat er det vel neppe noen ulemper med å kald kræsje noen dager ekstra, men jeg tror heller ikke det gir særlig gevinst. Eneste forskjellen jeg opplever ved å modne i gjæringskaret og ikke i fatet er at gjæringskaret og gjæringsskapet er okkupert i lang tid, og at om det modnes på fat, tapper et par grumsete halvlitere før det kommer klart øl.

Jeg opplever ikke merkbar forskjell på øl som er kald kræsjet 3 eller 7 dager, den store forskjellen opplever jeg ved at fatet får stå urørt, med eller uten gass i ca 45 dager.

Du skriver fat. Hva med tapping på flasker?

 

[Finn Berger]

Du skriver fat. Hva med tapping på flasker?

Det er et godt spørsmål. Jeg trur ikke du kan flaske rett fra det karet som har stått kaldt uten å ødelegge noe av effekten. Og du måtte da i alle fall flaske ved ned mot 0, og det høres ikke trivelig ut.

Jeg flasker alt ølet mitt, og bruker ikke sukkerbiter eller drops. Det betyr at jeg tapper over i et annet gjæringskar, og blander inn sukker der. Jeg overfører i et lukka hjemmesnekra system og får minimalt med luftkontakt i prosessen. Så det blir nok veien en må gå. Overføringa til blandingskaret kan jeg saktens klare ved 0, og etter det kan jeg jo bare la ølet få varme seg igjen.

Men jeg ser noen problemer med dette. For det første - og det er det jeg ser på som det største problemet - vil det være lite gjær igjen. Det betyr at det kanskje ikke er nok til karboneringa. Nå kan jo det løses ved å tilføre ny gjær, men jeg er litt usikker på om jeg får bevart effekten av at gjæren fungerer som oksygenjeger. Uansett hvor flink jeg er til å skjerme mot luftkontakt, vil det komme til oksygen. Det bekymrer meg lite til vanlig, fordi jeg veit at gjæren kan håndtere de mengdene jeg får inn. Nå må jeg satse på at den nye gjæren jeg tilsetter kan fikse det, og da må den være aktiv.

Antakelig går det greit med en liten starter som bare hiver oppi - men det blir mye styr, synes jeg.

Men jeg har aldri prøvd dette. Andre har sikkert erfaringer å komme med.

 

[Kloakk]

Jeg tar det enda litt lenger enn deg: Jeg dropper alt det der .

Men jeg får se. Jeg har et par pilsdunker stående til gjæring, og hvis Yr legger forholda til rette for det, kan jeg jo sette dem ut noen dager.

De eneste ølene jeg kald kræsjer er de med tørrhumle og det er kun for det praktiske under overføring til fat. Pils går rett på fat etter diacetyl rast og fatene går i en bod som holder 3-4 grader halve året og rundt 10-15 grader resten av året, merker ingen forskjell så lenge de får sine 45 dager.

Jeg tror, for min del, at det handler om å felle ut mest mulig partikler og ved 45 dager ser ikke 3 eller 13 grader ut til å gjøre en forskjell.

Du skriver fat. Hva med tapping på flasker?

Med tapping på flasker så var det poenget som @Finn Berger allerede har tatt opp, nemlig gjær og dens helse. Nå tror jeg på ingen måte at en hyttetur over noen dager spiller en rolle, men jeg ville ikke modnet en pils på 0-3 grader i 45 dager på gjæringskaret for så å belage meg på at den opprinnelige gjæren skulle karbonere flaskene, igjen, i ditt tilfellet vil det nok gå helt fint

 

[Jørgen O]

Jeg kjører som regel noen dagers cold crash ned mot 1 grad. Når jeg har fylt et fat, blir det ofte noen liter vørter igjen som jeg da ofte bare tapper fra allrounderen til flaske med picnic-kran og karbonerer med sukkerbiter. Har aldri opplevd ikke å ha nok gjær. Men det har nok med gjærtype å gjøre også. Ville nok vært mer engstelig om jeg hadde brukt WLP002/007 eller annen gjær som flokkulerer voldsomt.

 

[Finn Berger]

Jeg kjører som regel noen dagers cold crash ned mot 1 grad. Når jeg har fylt et fat, blir det ofte noen liter vørter igjen som jeg da ofte bare tapper fra allrounderen til flaske med picnic-kran og karbonerer med sukkerbiter. Har aldri opplevd ikke å ha nok gjær. Men det har nok med gjærtype å gjøre også. Ville nok vært mer engstelig om jeg hadde brukt WLP002/007 eller annen gjær som flokkulerer voldsomt.

OK, det var nyttig info.

Spørsmålet er likevel om den gjæren der er aktiv nok i det du tapper til å fungere som oksygenjeger, eller om den bare sitter sløvt på sengekanten og ser oksygenatomene fare forbi. Men nå tar det jo tid - flere dager -før oksygen rekker å utrette særlig skade ved værelsestemperatur, hvis vi skal stole på det George Fix skriver på side 130 i Principles of Brewing Science, så kanskje er jeg overdrevent bekymra. Gikk karboneringa normalt fort?

 

[Jørgen O]

OK, det var nyttig info.

Spørsmålet er likevel om den gjæren der er aktiv nok i det du tapper til å fungere som oksygenjeger, eller om den bare sitter sløvt på sengekanten og ser oksygenatomene fare forbi. Men nå tar det jo tid - flere dager -før oksygen rekker å utrette særlig skade ved værelsestemperatur, hvis vi skal stole på det George Fix skriver på side 130 i Principles of Brewing Science, så kanskje er jeg overdrevent bekymra. Gikk karboneringa normalt fort?

Selv om jeg tappet kaldt øl, bare brukte picnic-kran mot flaskehalsen og altså slett ikke gjeninnførte noen spesielle tiltak for å unngå oksidering, har de på denne måten flaskekarbonerte ølene blitt helt fine, også over tid. Så gjæren ordner nok opp når den først begynner å jobbe.

Har bare latt disse ekstraflaskene stå i romtemperatur i 10-14 dager før jeg har satt dem kaldt, og ikke testet karbonering underveis.

 

[Finn Berger]

Selv om jeg tappet kaldt øl, bare brukte picnic-kran mot flaskehalsen og altså slett ikke gjeninnførte noen spesielle tiltak for å unngå oksidering, har de på denne måten flaskekarbonerte ølene blitt helt fine, også over tid. Så gjæren ordner nok opp når den først begynner å jobbe.

Har bare latt disse ekstraflaskene stå i romtemperatur i 10-14 dager før jeg har satt dem kaldt, og ikke testet karbonering underveis.

Takk, da skal jeg begynne å følge ekstra nøye med på Yr om ei stund.

Jeg pleier å få måkt opp noen ganske solide snøhauger her utover vinteren. Kanskje lagering i snøhule er tingen?

 

[Jørgen O]

Takk, da skal jeg begynne å følge ekstra nøye med på Yr om ei stund.

Jeg pleier å få måkt opp noen ganske solide snøhauger her utover vinteren. Kanskje lagering i snøhule er tingen?

Nå skal jeg legge til at jeg er skeptisk til cold crash uten kontroll på ingress av luft/oksygen. Jeg løser det ved å sette på svakt trykk av CO2 på allrounderen mens jeg coldcrasher. Selv om disse karene tåler flere bars overtrykk, tror jeg ikke de takler undertrykk like godt, så jeg ville ikke tatt sjansen på å lukke det før coldcrash.

 

[PetterL]

Jeg spunder alltid litt på slutten, to grunner:

- da kan jeg se på manometer når gjæringen er ferdig
- gratis CO2 for delvis karbonering og for å kunne kaldkræsje

 

[Per Berge]

Proteinsteg er meningsløst i den oppskrifta der. Det eneste du oppnår er å ødelegge proteiner som danner skummet i ølet. Et proteinsteg gir bare mening om du har undermodifisert malt - og det er ganske spesielt, og vanskelig å finne - eller minst 20% umalta korn i gristen.

Når det gjelder brent guffe-faren: Så lenge du veit den er der, er det ingen fare. Du må bare varme opp langsomt. Men det er vel bare når du brygger weissbier og ønsker mest mulig nelliksmak, at det gir mening å bruke dette steget (ferulstyresteget) rundt 45 grader. (Jeg har brukt det en del, og har ikke opplevd noen merkbar effekt av det, så jeg bruker det ikke lenger.)

Skal jeg bare kjøre en normal meske temp da feks 66 før en stigning til 78 på slutten ?

 

[Finn Berger]

Skal jeg bare kjøre en normal meske temp da feks 66 før en stigning til 78 på slutten ?

Nja - jeg hadde brukt det steget på 57, som antakelig har til hensikt å øke gjærbarheta. Særlig hvis du kombinerer det med en lav pH (5,1 virker rimelig) vil du kunne få aktivert limit dekstrinasen der. Jeg ville kanskje hatt det trinnet et par grader høyere, men her er det snakk om å brygge et bestemt øl, så da hadde jeg beholdt det på 57.

Hvorfor du så skal til 69, skjønner jeg ikke helt, men det betyr ikke at det ikke har en hensikt. Så bruk det.

Jeg hadde droppa 78. Det er nokså poengløst - hvis du da ikke har opplevd at det har hjulpet deg til å unngå at mesken går tett. Ellers er det bortkasta tid og penger.

 

[Fulltrøkk]

Kjapt spørsmål. Har fine temperaturer i kjeller nå, 3 pakker novalager gjær men kun pale ale malt. Hvordan er pale ale å bruke i lager, noen som har erfaringer?

 

[Finn Berger]

Kjapt spørsmål. Har fine temperaturer i kjeller nå, 3 pakker novalager gjær men kun pale ale malt. Hvordan er pale ale å bruke i lager, noen som har erfaringer?

Nei, ingen personlige erfaringer, men bryggosofene har sjølsagt testa det, og fant ut at det ikke blir noen merkbar forskjell. Jeg finner det rimelig. Så i din situasjon ville jeg brygga pils med pale malt uten å nøle.

 

[Petter Mandt]

Nei, ingen personlige erfaringer, men bryggosofene har sjølsagt testa det, og fant ut at det ikke blir noen merkbar forskjell. Jeg finner det rimelig. Så i din situasjon ville jeg brygga pils med pale malt uten å nøle.

Isaria har vel en profil som ikke er helt ulik pale malt, og du har brygget noen lagere på den, hvis jwg ikke husker feil?
Btw; Beuggosofene sammenliknet pale malt med (tysk) pils malt, (ikke pale ale malt). Pale malt er lysere, (ned mot pils malt, men mindre sødme? … light pale ale?)
Når det er sagt; jeg tror pale ale malt funker fint til en lager.

 

[Finn Berger]

Isaria har vel en profil som ikke er helt ulik pale malt, og du har brygget noen lagere på den, hvis jwg ikke husker feil?
Btw; Beuggosofene sammenliknet pale malt med (tysk) pils malt, (ikke pale ale malt). Pale malt er lysere, (ned mot pils malt, men mindre sødme? … light pale ale?)
Når det er sagt; jeg tror pale ale malt funker fint til en lager.

Der satte du fingern på et poeng, ja. Sløvt av meg å ikke se den. Pale malt er det som i USA stort sett går under navnet 2 row, hvilket er en smule fovirrende, fordi to-raders bygg jo er det som stort sett brukes til å lage byggmalt av - i Europa, i alle fall. (I USA brukes det en god del seks-raders, ikke minst fordi de bruker mye råfrukt, og seks-rader har veldig høy diastatisk kraft.) Pale malt overlapper mer eller mindre pilsnermalt, og har opptil 5 EBC, mens pale ale malt ligger på 5 til 10 EBC.

Men som du sier, jeg har brukt Isaria en god del, og den har 5-10 EBC, altså det spennet du finner pale ale malt innafor. Og det blir definitivt pils av det - sjøl om jeg gjerne legger til litt mørkere malt, også. Weyermann markedsfører det som et malt for "traditional, unfiltered and flavorful traditional German Lagers." Kellerbier er et eksempel. Og det passer sjølsagt godt. Men jeg synes det blir fin pils, også.

Trur jeg må brygge en Maris Otter-pils snart.

 

[Skogslik]

Si jeg får en lavere OG en ønsket, så jeg koker en liter med vann og spraymalt.

Går det greit og ha dette i grainfatheren ved kokeslutt slik at det kjøles ned vie den og over i gjæringskaret.
Eller bør jeg kjøle ned spraymaltblandingen til gjærings temp og ha det rett i gjæringskaret?

 

[Glenn]

Si jeg får en lavere OG en ønsket, så jeg koker en liter med vann og spraymalt.

Går det greit og ha dette i grainfatheren ved kokeslutt slik at det kjøles ned vie den og over i gjæringskaret.
Eller bør jeg kjøle ned spraymaltblandingen til gjærings temp og ha det rett i gjæringskaret?

Så lenge du koker lenge nok ser jeg ingen grunn til at begge måter skal fungere, men hvorfor ikke bare ha spraymalt rett i vørteren og koke, så slipper du å tynne ut med 1 liter vann også

 

[Skogslik]

Så lenge du koker lenge nok ser jeg ingen grunn til at begge måter skal fungere, men hvorfor ikke bare ha spraymalt rett i vørteren og koke, så slipper du å tynne ut med 1 liter vann også

Det er jo også en mulighet ja, og sikkert enda bedre.
Har ikke gjort slikt før, men tenkte og prøve meg på det siden jeg har begynt og få en del mindre OG en ønsket.

 

[Kloakk]

Det er jo også en mulighet ja, og sikkert enda bedre.
Har ikke gjort slikt før, men tenkte og prøve meg på det siden jeg har begynt og få en del mindre OG en ønsket.

Hvis du tilsetter spraymalt under kok kan det fort skumme over, jeg ville heller gått for å varme opp litt vann evt. tatt ut litt vørter og rørt det inn så alt er oppløst før du tilsetter det i kok

 

[Steinar Huneide]

Hvis du tilsetter spraymalt under kok kan det fort skumme over, jeg ville heller gått for å varme opp litt vann evt. tatt ut litt vørter og rørt det inn så alt er oppløst før du tilsetter det i kok

Bare skru av varmen et par minutter til det er rørt inn. Jeg gjør det samme ved større humletilsetninger i kok, for å unngå et vulkanutbrudd..