Tråden for dumme spørsmål.

Hvis du tilsetter spraymalt under kok kan det fort skumme over, jeg ville heller gått for å varme opp litt vann evt. tatt ut litt vørter og rørt det inn så alt er oppløst før du tilsetter det i kok :)
Har hørt at folk har fått svidde klumper av tørrmalt, også. Det hadde sikkert vært mulig på den BB60'n jeg brukte i yngre år. Så ja; å få rørt det ut før en hiver det oppi kokekjelen, er måten å gjøre det på.
 
Hvis man ikke hiver oppi alt på en gang, men tømmer rolig i full kok rekker ikke malten å komme til bunnen før den er oppløst. Har gjort det mange ganger, også på BB60 uten noen problemer.
 
Hvis man ikke hiver oppi alt på en gang, men tømmer rolig i full kok rekker ikke malten å komme til bunnen før den er oppløst. Har gjort det mange ganger, også på BB60 uten noen problemer.
OK, det funker altså om man er forsiktig.

(Det er lenge sida jeg håndterte tørrmalt nå. Har en pose som jeg trur gikk ut på dato for flere år sida:). Jeg bommer ikke med så mye at jeg gidder å justere. Jeg brygger stort sett på en såpass standardisert måte at det skal noe til å ikke treffe sånn noenlunde. Og startervørter skaffer jeg meg på annet vis.)
 
Jeg brygget med kun spraymalt i over 1 år, og mye stemmer, mesteparten flyter og oppløses og er man forsiktig går det sikkert greit, men personlig har ikke jeg tålmodighet til å bruke 30 minutter på å tilsette 1kg spraymalt, og så fort det blir litt fukt(om man heller fra pose) så sitter det så inni bananen fast i posen etter første dose man tømmer oppi og damp kommer i kontakt med spraymalten.

Som sagt kommer nok ann på egne preferanser og mengden som skal tilsettes.
 
Jeg brygget med kun spraymalt i over 1 år, og mye stemmer, mesteparten flyter og oppløses og er man forsiktig går det sikkert greit, men personlig har ikke jeg tålmodighet til å bruke 30 minutter på å tilsette 1kg spraymalt, og så fort det blir litt fukt(om man heller fra pose) så sitter det så inni bananen fast i posen etter første dose man tømmer oppi og damp kommer i kontakt med spraymalten.

Som sagt kommer nok ann på egne preferanser og mengden som skal tilsettes.
Har egentlig aldri forstått greia med å tilpasse OG til planen sin med spraymalt.... Filosofien min er; Lær av dine feilberegninger og ta det som en mann.... det blir som regel drikkendes øl av det uansett.

Rota litt med spraymalt for en god del år sia i startere men har vel endt som @Finn Berger .....bunnfeller tru'n og hiver det i fryseren som speise...
..
 
Har egentlig aldri forstått greia med å tilpasse OG til planen sin med spraymalt.... Filosofien min er; Lær av dine feilberegninger og ta det som en mann.... det blir som regel drikkendes øl av det uansett.

Rota litt med spraymalt for en god del år sia i startere men har vel endt som @Finn Berger .....bunnfeller tru'n og hiver det i fryseren som speise...
..
- nå har jeg riktignok kutta ut å karbonere med stoffet - kjøpte en sekk med 25 kilo druesukker:)! - men jeg holder meg jo med startervørter fra bryggene mine, stort sett. ("Brygger" en batch startervørter hvert annet år eller så, i tillegg.)
 
Har egentlig aldri forstått greia med å tilpasse OG til planen sin med spraymalt.... Filosofien min er; Lær av dine feilberegninger og ta det som en mann.... det blir som regel drikkendes øl av det uansett.

Rota litt med spraymalt for en god del år sia i startere men har vel endt som @Finn Berger .....bunnfeller tru'n og hiver det i fryseren som speise...
..
Jeg bruker ikke spraymalt for å justere OG på brygg som har lavere utbytte enn forventet, men jeg har heller ingen kvaler med å erstatte endel av basemalten med spraymalt i en 10% øl for å unngå dobbelmesking og andre tidkrevende metoder.

Jeg personlig ville aldri merket forskjell i smak og kan allikevel fint klare å ha en god effektivitet og skvise ut 22 liter imp stout på min 35L maskin uten å forlenge bryggedagen.
 
Der satte du fingern på et poeng, ja:). Sløvt av meg å ikke se den. Pale malt er det som i USA stort sett går under navnet 2 row, hvilket er en smule fovirrende, fordi to-raders bygg jo er det som stort sett brukes til å lage byggmalt av - i Europa, i alle fall. (I USA brukes det en god del seks-raders, ikke minst fordi de bruker mye råfrukt, og seks-rader har veldig høy diastatisk kraft.) Pale malt overlapper mer eller mindre pilsnermalt, og har opptil 5 EBC, mens pale ale malt ligger på 5 til 10 EBC.

Men som du sier, jeg har brukt Isaria en god del, og den har 5-10 EBC, altså det spennet du finner pale ale malt innafor. Og det blir definitivt pils av det:) - sjøl om jeg gjerne legger til litt mørkere malt, også. Weyermann markedsfører det som et malt for "traditional, unfiltered and flavorful traditional German Lagers." Kellerbier er et eksempel. Og det passer sjølsagt godt. Men jeg synes det blir fin pils, også.

Trur jeg må brygge en Maris Otter-pils snart:).
Skal starte en ny serie lagerbrygg nå, (starter vanligvis med en lys int. lager m. 25g 34/70, så brukes kaka til 50l pils, (2. gen), deretter splittes den til bayer + hoppy amber lager, (3. gen), så brukes bayerkaka til en dobbelbock, eller imp. cold IPL, (4. gen)
Men nå har du jaggu inspirert meg; I morra brygges en Maris Otter lager, 5%, 25 ibu, med Hersbrucker tidlig og sent. Denne har gått og «brygga» i skolten min i laaang tid, men nå er det dags :cool:
Sikter på 30 l, men hodet og halen, (3+7l) av vøreravtapponga går til ett eget brygg, som får noen 100g hjemmedyrka humle i WP. Mens de klareste 20l på midten går som lager. Så jeg får en så rein gjærkake som mulig, (til videre bruk). 2. gen. denne gangen blir nok fort en Schwarzbier (og en påskepils) … er snart to for schwarz, og det er blitt min favoritt.
 
Skal starte en ny serie lagerbrygg nå, (starter vanligvis med en lys int. lager m. 25g 34/70, så brukes kaka til 50l pils, (2. gen), deretter splittes den til bayer + hoppy amber lager, (3. gen), så brukes bayerkaka til en dobbelbock, eller imp. cold IPL, (4. gen)
Men nå har du jaggu inspirert meg; I morra brygges en Maris Otter lager, 5%, 25 ibu, med Hersbrucker tidlig og sent. Denne har gått og «brygga» i skolten min i laaang tid, men nå er det dags :cool:
Sikter på 30 l, men hodet og halen, (3+7l) av vøreravtapponga går til ett eget brygg, som får noen 100g hjemmedyrka humle i WP. Mens de klareste 20l på midten går som lager. Så jeg får en så rein gjærkake som mulig, (til videre bruk). 2. gen. denne gangen blir nok fort en Schwarzbier (og en påskepils) … er snart to for schwarz, og det er blitt min favoritt.
Gikk ikke engang litt over hodet på en (forholdsvis) nybegynner :)

Er det bare å gjenbruke gjæra, med evt humlerester og litt brygg, i neste brygg? Hvordan vet du at den er brukbar? Er det bare erfaring, eller kan du måle det på noe vis?
 
Skal starte en ny serie lagerbrygg nå, (starter vanligvis med en lys int. lager m. 25g 34/70, så brukes kaka til 50l pils, (2. gen), deretter splittes den til bayer + hoppy amber lager, (3. gen), så brukes bayerkaka til en dobbelbock, eller imp. cold IPL, (4. gen)
Men nå har du jaggu inspirert meg; I morra brygges en Maris Otter lager, 5%, 25 ibu, med Hersbrucker tidlig og sent. Denne har gått og «brygga» i skolten min i laaang tid, men nå er det dags :cool:
Sikter på 30 l, men hodet og halen, (3+7l) av vøreravtapponga går til ett eget brygg, som får noen 100g hjemmedyrka humle i WP. Mens de klareste 20l på midten går som lager. Så jeg får en så rein gjærkake som mulig, (til videre bruk). 2. gen. denne gangen blir nok fort en Schwarzbier (og en påskepils) … er snart to for schwarz, og det er blitt min favoritt.
Mmmm. Schwarzbier ....
 
...
Er det bare å gjenbruke gjæra, med evt humlerester og litt brygg, i neste brygg? Hvordan vet du at den er brukbar? Er det bare erfaring, eller kan du måle det på noe vis?
Det er et veldig godt spørsmål. Svaret er egentlig enkelt: Dersom du høster fra et brygg der gjæringa har vært uproblematisk, dvs. at du har fått grei utgjæring på normal tid, og du ikke har fått usmaker, kan du gå ut fra at gjæren ikke har stresskader, og at den har fått lagt seg opp gode glykogenlagre. Det siste er helt avgjørende for at den skal kunne sette i gang en ny gjæringsprosess på en god måte. Glykogenlagene trenger den nemlig for å kunne nyttiggjøre seg det oksygenet du gir den når du setter det nye brygget. Det bruker den til å syntetisere cellemembranråstoff, og uten et godt lager av det, vil den ikke kunne formere seg nok til å fullføre gjæringsprosessen på en god måte.

Det må ikke gå lang tid fra du høster den til du bruker den. Går det mer enn noen få dager, bør den få en gjenoppfriskingsstarter.
 
Han hadde en finurlig løsning med flere bøtter og noe overløp og styr. De brygger 200 liter hvert pilsbrygg og hele gata er med på hobbyen. Det funker hvertfall for de. :)
Det er vel en grunn til at bryggerier ikke gjør det der:). Men det funker sikkert - så lenge du ikke får en infeksjon, da. Og litt tilbake i bryggehistoria var det jo sånn man gjorde det. Og blei gjæren dårlig, kunne man få gjær fra andre.

Jeg trur et viktig poeng er å treffe med gjærmengden. Overpitcher du en gang, har det ikke så stor betydning, men over flere generasjoner fører det til at du får en veldig stor andel gammel gjær.

Jeg setter et brygg i morra med gjær jeg høsta i dag, og jeg kjenner meg temmelig sikker på at den er i fin form. Så alt jeg trenger å gjøre, er å sørge for at den får en god dose oksygen ved oppstart - og litt sink.

Jeg trur det er det femtende brygget jeg brygger med den gjærstammen, Imperials L25 Hygge. Men da har jeg gått veien om ny starter noen ganger underveis. Jeg har ikke helt overblikket. Men utgjæringsprosenten - som er en grei indikator - holder seg stabil på 79% i pilsbryggene mine. Det er en "seasonal" gjær, og jeg veit ikke når den blir å få tak i på nytt. Og nå som den og jeg er blitt så gode venner, vil jeg prøve å holde den gående.
 
Det er vel en grunn til at bryggerier ikke gjør det der:). Men det funker sikkert - så lenge du ikke får en infeksjon, da. Og litt tilbake i bryggehistoria var det jo sånn man gjorde det. Og blei gjæren dårlig, kunne man få gjær fra andre.

Jeg trur et viktig poeng er å treffe med gjærmengden. Overpitcher du en gang, har det ikke så stor betydning, men over flere generasjoner fører det til at du får en veldig stor andel gammel gjær.

Jeg setter et brygg i morra med gjær jeg høsta i dag, og jeg kjenner meg temmelig sikker på at den er i fin form. Så alt jeg trenger å gjøre, er å sørge for at den får en god dose oksygen ved oppstart - og litt sink.

Jeg trur det er det femtende brygget jeg brygger med den gjærstammen, Imperials L25 Hygge. Men da har jeg gått veien om ny starter noen ganger underveis. Jeg har ikke helt overblikket. Men utgjæringsprosenten - som er en grei indikator - holder seg stabil på 79% i pilsbryggene mine. Det er en "seasonal" gjær, og jeg veit ikke når den blir å få tak i på nytt. Og nå som den og jeg er blitt så gode venner, vil jeg prøve å holde den gående.
Hva gjør du mellom hver batch? Setter du gjæra kald hver gang du høster den, eller er det 15. dagen på rad du brygger? :cool:
 
Tilbake
Topp