Tråden for dumme spørsmål.

[Finn Berger]

Han hadde en finurlig løsning med flere bøtter og noe overløp og styr. De brygger 200 liter hvert pilsbrygg og hele gata er med på hobbyen. Det funker hvertfall for de.

Det er vel en grunn til at bryggerier ikke gjør det der. Men det funker sikkert - så lenge du ikke får en infeksjon, da. Og litt tilbake i bryggehistoria var det jo sånn man gjorde det. Og blei gjæren dårlig, kunne man få gjær fra andre.

Jeg trur et viktig poeng er å treffe med gjærmengden. Overpitcher du en gang, har det ikke så stor betydning, men over flere generasjoner fører det til at du får en veldig stor andel gammel gjær.

Jeg setter et brygg i morra med gjær jeg høsta i dag, og jeg kjenner meg temmelig sikker på at den er i fin form. Så alt jeg trenger å gjøre, er å sørge for at den får en god dose oksygen ved oppstart - og litt sink.

Jeg trur det er det femtende brygget jeg brygger med den gjærstammen, Imperials L25 Hygge. Men da har jeg gått veien om ny starter noen ganger underveis. Jeg har ikke helt overblikket. Men utgjæringsprosenten - som er en grei indikator - holder seg stabil på 79% i pilsbryggene mine. Det er en "seasonal" gjær, og jeg veit ikke når den blir å få tak i på nytt. Og nå som den og jeg er blitt så gode venner, vil jeg prøve å holde den gående.

 

[Happi]

Det er vel en grunn til at bryggerier ikke gjør det der. Men det funker sikkert - så lenge du ikke får en infeksjon, da. Og litt tilbake i bryggehistoria var det jo sånn man gjorde det. Og blei gjæren dårlig, kunne man få gjær fra andre.

Jeg trur et viktig poeng er å treffe med gjærmengden. Overpitcher du en gang, har det ikke så stor betydning, men over flere generasjoner fører det til at du får en veldig stor andel gammel gjær.

Jeg setter et brygg i morra med gjær jeg høsta i dag, og jeg kjenner meg temmelig sikker på at den er i fin form. Så alt jeg trenger å gjøre, er å sørge for at den får en god dose oksygen ved oppstart - og litt sink.

Jeg trur det er det femtende brygget jeg brygger med den gjærstammen, Imperials L25 Hygge. Men da har jeg gått veien om ny starter noen ganger underveis. Jeg har ikke helt overblikket. Men utgjæringsprosenten - som er en grei indikator - holder seg stabil på 79% i pilsbryggene mine. Det er en "seasonal" gjær, og jeg veit ikke når den blir å få tak i på nytt. Og nå som den og jeg er blitt så gode venner, vil jeg prøve å holde den gående.

Hva gjør du mellom hver batch? Setter du gjæra kald hver gang du høster den, eller er det 15. dagen på rad du brygger?

 

[Finn Berger]

Hva gjør du mellom hver batch? Setter du gjæra kald hver gang du høster den, eller er det 15. dagen på rad du brygger?

Setter den i syltetøyglass i kjøleskapet. Det er vel sjelden jeg får brygga med så kort mellomrom som nå.

Det er forresten viktig å begrense innblanding av oksygen så mye som mulig når du høster. Oksygen trigger forbrenninga hos gjæren, sånn at den tar av energireservene sine (glykogenet).

Du spurte om man kan teste gjæren for å finne ut om den er god, og det kan man, sjøl om testen er litt usikker/vrien å tolke. Glykogen farger jodtinktur (Iodine på engelsk) rødbrun. Så om du tar en liten prøve av gjæren på ei hvit skål, rører den litt utover, og drypper på jodtinktur, kan du få en ide om gjæren har lagre av glykogen noenlunde intakt.

Har den ikke det, skal du ikke bruke den uten å gi den en "oppfriskningsstarter"; en liter 1.020'ish vørter. Ikke tilfør oksygen i den; bare rør inn gjæren og la det stå et par døgn.

(Jodtinktur brukes ellers av bryggere for å teste om det er (oppløst) ukonvertert stivelse i vørteren. Testen forteller imidlertid ikke om det finnes uoppløst (ikke gelatinisert) stivelse, så den gir ikke helt sikker informasjon.)

 

[Petter Mandt]

Dette har sikkert vært spurt om før, men;
På norsk har vi «lager» og «øl», det siste brukes generelt om … øl, (og tilsvarer dermed «beer»). Vi har ikke noe eget ord for «ale»?
«Øl» («ǫl») kom fra ordet som i England ble til «ale», mens «bier» og «beer» fantes engang i bruk i Norge, som «bjõrr», men det ‘tapte’ til fordel for «øl».
Kjenner noen til noen (moderne) fornorskning av ordet «ale»?

 

[Kold Brygg]

Kjenner noen til noen (moderne) fornorskning av ordet «ale»?

Kan vi ikke begynne å bruke øl igjen. Hvermansen bruker pils på alt øl. Hører altfor ofte at noen bestiller "en sånn IPA pils"

 

[Petter Mandt]

Kan vi ikke begynne å bruke øl igjen. Hvermansen bruker pils på alt øl. Hører altfor ofte at noen bestiller "en sånn IPA pils"

Våre brødre i øst sier jo «bæsj».
En skånsk (Malmö) kompis likte å fortelle historien om da hans norske husvert hadde spurt han hva han og kompisene skulle gjøre i helgen «Drikka lite bæsj, og pula», («drikke noen øl, og rydde»).
«øl», (og «ale») kom jo fra «aluþ», som henspeilet på at det var ‘bitter drikke’. I England er vel «bitter» ett ord også ble brukt bredt ….

 

[Finn Berger]

Dette har sikkert vært spurt om før, men;
På norsk har vi «lager» og «øl», det siste brukes generelt om … øl, (og tilsvarer dermed «beer»). Vi har ikke noe eget ord for «ale»?
«Øl» («ǫl») kom fra ordet som i England ble til «ale», mens «bier» og «beer» fantes engang i bruk i Norge, som «bjõrr», men det ‘tapte’ til fordel for «øl».
Kjenner noen til noen (moderne) fornorskning av ordet «ale»?

Jeg synes det er uproblematisk å ha "øl" som betegnelse for alt øl, og så skille mellom "lager" (undergjæra øl) og "ale" (overgjæra øl). Vi har så vidt jeg veit aldri hatt noe eget norsk ord for "ale" i motsetning til "lager", og å finne opp noe, blir vel nokså merkelig? "Lager" vs "Ale" er nokså veletablert blant folk som har litt greie på øl - og så får vi bruke det i arbeidet med å opplyse dem som ikke har det. Tenker jeg, da.

Det skal vel noe til å ikke ha fått med seg at pils er en av mange øltyper, men at det går et skille mellom to hovedgrupper av øl, er nok noe de fleste ikke veit. Der har vi en jobb. Folk har lett for bli litt fjerne i blikket når jeg begynner å legge ut om forskjellen på pastorianus og cerevisiae og eubayanus og Patagonia og Mongolia og silkeveien og alt det der. Akk ja.

 

[Terjedd]

Silkeveien er jo flott da. Nå følger jeg med derfra hver dag. Og drikker min ale samtidig som jeg prøver å gjette neste trekk.

 

[Finn Berger]

Silkeveien er jo flott da. Nå følger jeg med derfra hver dag. Og drikker min ale samtidig som jeg prøver å gjette neste trekk.

Har ikke fått fulgt med, men stakk innom i dag. Blei irritert over at de bare har lite bilde av kommentatorene. Spillerne er det jo ikke spesielt interessant å sitte og glane på. Der er TV2s løsning mye bedre, synes jeg.

 

[msevland]

Det avhenger av mottakeren for min del. Jeg bruker normalt Lager og Ale. For folk midt på treet interessert, bruker jeg Pils og Ale. Resten ‘lys’ / ‘mørk’

 

[Jørgen O]

Når flere aktuelle bryggebutikker er utsolgt for flaket bygg, og du trenger dette, kan det være at alternativ å kjøpe hele byggryn i dagligvaren? Disse er vel hele og ikke flaket, men kunne man lagt dem i vann eller bare nattmesket med dem og håpet at det gikk bra?

 

[Steinar Huneide]

Når flere aktuelle bryggebutikker er utsolgt for flaket bygg, og du trenger dette, kan det være at alternativ å kjøpe hele byggryn i dagligvaren? Disse er vel hele og ikke flaket, men kunne man lagt dem i vann eller bare nattmesket med dem og håpet at det gikk bra?

Har du kanskje en Sunkost butikk nær deg?

Biogan Byggflak

Biogan Byggflak er økologiske byggflak som er velegnet til bakst og brød. Bygg er en av de sunneste kornslagene, med et naturlig fiberinnhold.

sunkost.no

 

[Jørgen O]

Har du kanskje en Sunkost butikk nær deg?

Biogan Byggflak

Biogan Byggflak er økologiske byggflak som er velegnet til bakst og brød. Bygg er en av de sunneste kornslagene, med et naturlig fiberinnhold.

sunkost.no

Det var jo enda nærmere, ja. Og jeg regner med at i praksis kan vi si at byggflak er byggflak?

 

[PetterL]

Hva skal du brygge og hvor mange % flaket bygg? Min erfaring er at flaket bygg kan byttes ut med byggmalt og en merker ingen forskjell.

 

[Jørgen O]

Hva skal du brygge og hvor mange % flaket bygg? Min erfaring er at flaket bygg kan byttes ut med byggmalt og en merker ingen forskjell.

Dry stout med ~20 prosent flaket bygg. Det er ikke noe jeg brygger veldig ofte, men om jeg husker riktig var Brewing Classic Styles rimelig eksplisitt på at det er nødvendig. Og selv om det blir relativt dyrt er det overkommelig å kjøpe på helsekosten.

 

[PetterL]

Dry stout med ~20 prosent flaket bygg. Det er ikke noe jeg brygger veldig ofte, men om jeg husker riktig var Brewing Classic Styles rimelig eksplisitt på at det er nødvendig. Og selv om det blir relativt dyrt er det overkommelig å kjøpe på helsekosten.

Jeg har brygget dry stout med pinlig nøyaktig 0% flaket bygg, og den var klart min favoritt vs. Guinness

Se også denne testen med 30% vs 0% flaket bygg:

exBEERiment | Impact Flaked Barley Has On An Irish Extra Stout - Brülosophy

Author: Will Lovell The most common grain used to make beer is barley, and in order for it to possess […]

brulosophy.com

 

[Finn Berger]

Dry stout med ~20 prosent flaket bygg. Det er ikke noe jeg brygger veldig ofte, men om jeg husker riktig var Brewing Classic Styles rimelig eksplisitt på at det er nødvendig. Og selv om det blir relativt dyrt er det overkommelig å kjøpe på helsekosten.

Du kan bruke havregryn i stedet - men egentlig trur jeg du kan like gjerne kan bruke byggmalt. Råfrukt har lite for seg, det er i alle fall mi erfaring. Jeg har kutta det helt ut - med forbehold for oppskrifter som krever mais eller ris. (Det finnes malta mais, men jeg har ikke sett det her i landet.)

Byggryn funker ikke; da må du først koke grøt på den. Valsa produkter er pregelatinisert, dvs. at de tilføres fuktighet og varme i prosessen.

 

[beefeater]

Har litt lyst til å brygge en tørr stout snart og kom på at jeg har liggende en del Chit Malt som jeg ikke bruker mye av. Dette er vel renhetslovstilpasset rått bygg og burde kunne funke i stedet for flak?

 

[RogA]

Litt om temperaturkontroll - jeg ble litt småtussete når jeg begynte å måle temperaturer på en Brewzilla. En ting er kalibrering av termostaten som tidligere viste +2c feil. Det kan fikses. En annen hvor langt opp og ned i temperatur mesken går før varmeelementet skrur seg av og på. Her målte jeg +2 og -2 grader avvik fra innstilt temperatur. Jeg får inntrykk av at en ølbrygger opererer med små marginer oppunder 70 grader. Vil dette avviket dermed kunne ødelegge ølet og finnes det noen grep en kan gjøre uten å ødelegge elektronikken?

 

[msevland]

Litt om temperaturkontroll - jeg ble litt småtussete når jeg begynte å måle temperaturer på en Brewzilla. En ting er kalibrering av termostaten som tidligere viste +2c feil. Det kan fikses. En annen hvor langt opp og ned i temperatur mesken går før varmeelementet skrur seg av og på. Her målte jeg +2 og -2 grader avvik fra innstilt temperatur. Jeg får inntrykk av at en ølbrygger opererer med små marginer oppunder 70 grader. Vil dette avviket dermed kunne ødelegge ølet og finnes det noen grep en kan gjøre uten å ødelegge elektronikken?

Det er en stor masse som ikke så enkelt endrer temperatur. Usikker på Brewzill, men min Grainfather G40 har PID styring (termostat på steroider), og avviker nær null. Men… Det er alltid et men…
Det avhenger hvor i mesken du måler. Derfor har G40 to sensorer.
Dersom din har termostat, går den på/av og da får du større svingninger.
Forsøk med å redusere effekten og se om det hjelper mot jo-jo temp.

Gammelt jungelordtak:
‘Dersom du ikke treffer riktig temperatur, mål et annet sted i mesken’