Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Jeg for min del satser på frittgående gjær. Har ikke noe kjøleskap, mine gjærceller får en basistemperatur, så får de stige fritt derfra. Det blir øl av det også.
Det var sikkert ikke det beste svaret, så her kommer et dumt spørsmål:
Er det unormalt å få lyst til å brygge 3-4 ulike imperial stouts etter hverandre og å begynne å lage masse varianter av stout-oppskrifter når man har lest Birger Eriksen-tråden?
Det var sikkert ikke det beste svaret, så her kommer et dumt spørsmål:
Er det unormalt å få lyst til å brygge 3-4 ulike imperial stouts etter hverandre og å begynne å lage masse varianter av stout-oppskrifter når man har lest Birger Eriksen-tråden?
1Morten
Norbrygg-medlem
Nei
Finn Berger
Moderator
Det er i prinsippet det jeg gjør, også. Men jeg begynner i et kjøligere rom og flytter til vanlig romtemperatur etter at 75% - sånn veldig cirka
- av utgjæringa er unnagjort. Jeg regulerer noe med å flytte fra gulv til bord, også. Jeg følger godt med på hva som skjer med temperaturen det første døgnet med aktiv gjæring eller så. Etter det kan det ikke gå så veldig gæ'ernt. Jeg begynner etter hvert å få litt erfaring med det, så det er sjelden det kommer overraskelser.Hvilken temperatur setter du ølet på? Jeg setter lagerøl på kjellergulvet så lenge temperaturen der er 10 grader eller lavere. Høyere, og jeg brygger ikke lagerøl. Da er det tid for øl med kølschgjær. Til ales finner jeg alltid steder der jeg kan starte dem på 17 grader på gulvet, og hvor de så kan få stige til 19-20 når jeg flytter dem opp på et bord.
Til det siste spørsmålet: Ja
. Jeg drakk et glass av min her i går, og jeg tror den batchen jeg har, kommer til å vare leeeenge. Det gjorde det glasset, også. Det der er ikke mitt øl, sjøl om jeg ikke skal si at jeg ikke liker det, heller.Jeg er jo garasjebrygger, og temperaturen i garasjen bestemmer lavest mulige temperatur for gjæring. Jeg har så langt ikke brygget undergjæret øl, hvilket kanskje forklarer min fascinasjon for Cream Ale og etter hvert Steam Beer og Kölsch, men jeg har teoretisk muligheten til det i den kalde delen av året. Jeg har en gammel skapkjøkkenbenk som er isolert på innsiden og som har fått et par termostatstyrte reptillamper. Det betyr at jeg kan sette en minstetemperatur som er høyere enn den i garasjen, men ikke lavere. Temperaturen er jo veldig avhengig av gjæren og hva jeg ønsker å oppnå. Det er sjelden jeg er over 18 grader for stormgjæringen, og normalt ligger jeg fra 15 til 17 grader under stormgjæring, og et par grader høyere etterpå. Unntak selvsagt for bl.a. enkelte belgiske gjærtyper og kveik. Karbonering har skjedd både på kjøkkenet, i stua om sommeren, i et innredet kjellerrom og på badet.
Som ei knyttneve rett i nesegrevet! Det har jeg gjort for mange ganger.
erikraude
Norbrygg-medlem
Det er vel til og med et element i Morse-episoden The Sins of the Fathers.Som ei knyttneve rett i nesegrevet! Det har jeg gjort for mange ganger.
Finn Berger
Moderator
Får du veldig reint øl? Med såpass lav temp under stormgjæringen,mener jeg.
Hvis du mener smaksmessig, så unngår jeg de mest belgiske smakene ihvertfall.
Jeg har nok justert ned litt i mine senere oppskrifter. Tidligere brukte jeg 18 grader under stormgjæring og 20 resten. Da var temperaturen målt utenpå bøtta ofte opp mot 21 grader under stormgjæringen.
Ellers har jeg gått bort fra US-05 til annet enn IPA og annet humlesterkt.
Finn Berger
Moderator
Jeg har faktisk gått andre veien nå. Er ikke riktig så redd for at det skjer ting oppe på 20/21 grader med engelske aletyper - så lenge jeg starter lavt.
Og så driver jeg og samler mot til en gang å prøve en saison med 565 på høyere temperaturer
.
Thomas Søreide
Norbrygg-medlem
Jeg har faktisk gått andre veien nå. Er ikke riktig så redd for at det skjer ting oppe på 20/21 grader med engelske aletyper - så lenge jeg starter lavt.
Og så driver jeg og samler mot til en gang å prøve en saison med 565 på høyere temperaturer
Anbefaler 565 på høye temperaturer.. Gir et øl hvor gjæren virkelig er "motoren" - masse "belgiske" smaker.
Sist pitchet jeg på rundt 13 grader (jada, for lavt - lang historie), Satte gjæringskaret i et rom på 17 grader, og satte samtidig varmekablene i rommet på 24 grader.. Etter et par dager der inne var temperaturen i gjæringskaret på over 26 grader. Hevet etterhvert tempen i rommet til 28..!
Dette ølet lot jeg stå ca fire uker i samme gjæringskar og på uendret temperatur. Navnet ble endret fra "Noe med Saison" til "Belgisk Fløyel".
Gjentar dette så ofte jeg kan - hvilket betyr de gangene jeg har tilgang til min datters soverom fire uker i strekk..
Står to kar til gjæring nå.
Til helgen skal juleølet til pers. Her blir fallhøyden stor, for:
- det blir første gang jeg brygger batch på mer enn 13 liter (riktignok øket til kun 15, men har dessuten planlagt ABV rundt 8%, så det blir en større maltbase enn normalt).
- det er første gang jeg kverner maltet selv
- det er første gang jeg forsøker litt vannjustering ala Gahr
1Morten
Norbrygg-medlem
Mål opp saltene dagen før, så slipper du det stresset. Jeg er faktisk begynt å måle opp alt og varme vannet dagen før, så er det vare å meske inn om morgenen og slenge oppi ting der de skal.
@1Morten Jeg setter på timer på Grainfather for å varme meskevannet, så det er varmt om morgenen. Jeg er fortsatt litt irritert over at jeg bare fikk tak i flytende kalsiumklorid, siden det ikke kan måles opp på samme måte som resten. Jeg finner sikkert ut av det. Jeg skal brygge en Mørk American Strong Ale (egen oppskrift basert på 7Fjell Vinter) og vil sannsynligvis bruke vannjusteringsrådene for Old Ale.
Jeg tror jeg skal knuse maltet kvelden før, også.
Jeg tror jeg skal knuse maltet kvelden før, også.
Sist redigert:
1Morten
Norbrygg-medlem
Winter warmer som den er vel egentlig bare et mer sexy og salgsvennlig ord på old ale, så jeg mener du er innafor der [emoji1417]
erikraude
Norbrygg-medlem
Har en pils og en baltisk porter som nærmer seg ferdiggjæra. Pilsen er vel ferdig, mens porteren stadig tikker rolig videre. De skal jo få seg en god stund rundt frysepunktet før de er drikkeklare, men spørsmålet er om de skal få det før eller etter flasking. Egentlig var planen å gi dem lagerfasen på gjæringsfatet og flaske dem etter lagering, men så slo det meg at det kunne være en del positive sider ved å flaske først. For det første ville jeg få frigjort to gjæringsfat jeg kunne bruke til andre øl. For det andre ville kanskje gjæra være litt piggere før ølet hadde hatt en måned på frysepunktet. For det tredje ville jeg slippe å kjøle, varme og så kjøle igjen. Tanker?
Det mest åpenbare er vel at lagring på fat gir mindre bunnfall på flaskene. Utover det er jeg av den personlige oppfatningen at lagring i bulk er bedre enn lagring på flasker. Men det gjelder hvor lagringstiden er lang (måneder). For øl som skal konsumeres innenfor et halvt år har det vel liten betydning og da er det vel bare det visuelle (bunnfallet) som spiller inn?
erikraude
Norbrygg-medlem
Det med bunnfall er jo et godt poeng. Porteren hadde jeg tenkt å drøye en stund, men på den annen side er jeg så tynn på øl nå, så...
... og så leste jeg tråden til Gahr om Vannjustering på medlemssidene, og der skriver han eksplisitt at Vinter brygges med kun Kalsiumklorid som tilsetning. Mind blown. Det matcher jo ingenting i Gahr-tabellen. Jeg har ikke endret noe særlig på maltbasen eller humleintensitet, men har gått litt opp på OG og dermed ABV. Følge opprinnelig plan om vanntilsetninger som Old Ale eller følge original vanntilsetning for Vinter?
Jeg heller mot vannjustering ala Old Ale. Mulig jeg legger på litt ekstra Kalsiumklorid for å understreke maltet. Grunnen er vel mest at mitt øl ikke er Vinter og at vannet mitt heller ikke er Bergensvann. Her kan det være lokale variasjoner eller mer sannsynlig optimalisering av ølet som gjør at Gahr avviker fra egen tabell. Ved å gjøre eget valg her, så blir det stadig mer mitt eget øl, år etter år.
Det er nok heller alder og visdom. Gahrs tabell er basert på Palmers anbefalinger, som begynner å trekke noe på årene. Det er ikke vanlig å foreta så omfattende justeringer som disse tabellene legger opp til, særlig ikke i kommersielle bryggerier. Gjæren trenger litt ekstra kalsium, og så kan man velge å påvirke balansen mellom humlepreg og maltsødme ved å velge hhv kalsiumsulfat og kalsiumklorid.
