Tråden for dumme spørsmål.

Synes ikke at gjæren har oppført seg mye forskellig. IPAen gjæret fra 1071 til 1013 som er 58 poeng. Strong alen gjæret fra 1075 til 1019 som er 56 poeng. Dersom 63C steget var relativt kort og 67C steget langt nok så kan du ha fått litt mer ugjærbart sukker ut av mesken din, nok til å forklare forskjellen....
 
Har en juleøl på gjæringskaret nå, og har et spørsmål angående temperatur.

De første to dagene stormgjæret det såpass at temperaturen kom opp i mellom 20-21 grader, til tross for at det bare var ca. 14 grader i rommet. Jeg synes å huske at temperaturen under gjæringen helst skal være stigende hele veien, dvs. man begynner på 18 og øker jevnt oppover. Nå har det roet seg ned, og den holder seg rundt 18,5 grader. Bør jeg holde den der og øke jevnt opp mot 21 igjen i løpet av gjæringsprosessen, eller burde jeg ta den opp igjen til ca. 20 grader med en gang og ta den sakte opp mot 21 i løpet av gjæringsprosessen?

Med andre ord, tar det skade av å ha begynt høyt for så å gå "lavt"?
 
Ferdigjæret eller ikke? Flaske eller ikke? Det er det evige spørsmålet som alltid skaper snev av tvil i hjemmebryggersjelen min. Jeg har en mørk, amerikansk strong ale med 83% Pale malt, 5% hver av Amber, Cara Munich II, Dark Crystal og resten Chocolate malt. Dette er mesket med multistegsmesk med temperaturer fra 63 til 67 grader, altså ikke spesielt høyt. OG på ca 1075. Så til problemet: Dette er gjæret med gjenbrukt Yeast Bay Sigmund's Voss Kveik. Der oppgis det utgjæring til 78-83%. Med det som utgangspunkt burde jeg ha FG på 1012-1016. Samtidig ser jeg at erfaring med utgjæring av Gjerneskveik spenner fra 65% til 90%, og det skaper jo litt usikkerhet. Jeg fikk god kjøling, og pitchet gjær fra starter på ca 20 grader, og puttet i skap på 37 grader. Det ga en stigning til rundt 37 grader i løpet av første døgnet og gjæringen startet raskt i løpet av den tiden. Krausenring kunne observeres tydelig på dag to. Kveik er kjent for å kunne fermentere ferdig i løpet av 3-4 dager ved høy temperatur, og jeg senket skaptemperaturen igjen etter 5 dager til 25 grader, som fortsatt er innenfor temperaturområdet for gjæren, som er ca 20-38 grader.

Nå har det gått to uker, og etter måling av SG på dag 9 til SG på 1021, så skrur jeg opp temperaturen på skapet igjen til 35 grader og roterer litt på bøtta noen kvelder på rad for å få opp litt gjær fra bunnen. Det er ikke synlige tegn til gjæring på dette tidspunktet (klar vørter/øl i bøtta og bunnfelt gjær). Jeg har målt SG noen ganger over de siste dagene og det er en marginal endring i SG til 1019 målt i dag (dag 14). En av mellommålingene viste imidlertid 1018. Alle disse målingene med refraktometer. Dette tyder jo på en liten målingsunøyaktighet i selve refraktometeret også. Med FG på 1019 er utgjæringen på ca 74%. Ikke innenfor spesifikasjonene til Yeast Bay, men helt greit innenfor erfaringsrommet for Gjerneskveik generelt. Det er likevel litt rart, gitt at all mesking foregikk på 67 grader eller under..

Jeg har bestemt meg for at dette ikke kommer til å gå særlig mye lavere. Dette er spesielt også basert på at jeg har brygget dette ølet tidligere, og hadde da med samme gjær en nedgjæring fra OG på 1072 til FG på 1019, noe som gir utgjæring på ca 73%. Dette har ikke vist noen tegn til overkarbonering eller lignende. Jeg kommer til å flaske i morgen.

Er jeg på jordet? Det mest beroligende er jo at jeg har brygget ølet før, men det er litt forutroligende at jeg ikke klarer å måle dønn stabil SG.

Det er også litt pussig at jeg har brygget en red IPA med samme kveik , malt Red X + pilsner, mesketemp 65 grader, hvor jeg fikk høyere utgjæring (fra OG på 1071 til SG på 1013). Kan en gjær oppføre seg så forskjellig på hhv mørke og lysere maltbaser?
Det er ikke mulig å måle FG direkte på refraktometer.
 
Har noen kjappe spørsmål jeg må dobbeltsjekke: 1. Koking av karboneringsløsning og sterilisering av vann til gjær: Bør jeg helst spraye den lille kjelen på innsiden der vannet ikke nådde opp? 2. I oppskriftene står det hell løsningen på 25 grader i bøtta og gjær på 20 grader. Er det viktig , eller kan jeg helle ca 20 grader i bøtta (vi antar at det er 20 grader i rommet) 3. På fat, når metningstrykk er oppnådd og ølet er lagret noen uker: Pleier man å ha trykket på hele tiden, elelr bare ved tapping? (tenkte pga sikkerhet unødvendig å ha ventilen åpen hele tiden etter ølet er mettet).
 
1.Skader sikkert ikke, men om du koker med lokket på, blir det vel sterilisert. Og da er det unødvendig. (Jeg desinfiserer ikke innsida, jeg sørger bare for at kjelen er rein.) Det er nok viktigere å desinfisere utsida der du heller. Sitter det noe oppunder kanten der, kan du fort få med deg noe av det - tenker jeg.

2. Det er ikke kritisk med temperaturen på denne løsningen. 25 grader gir deg en veldig trygg margin i forhold til å helle oppi noe som er for varmt, men om det er kjøligere, kan det ikke være negativt. 20 grader må jo være det aller beste.
 
3. På fat, når metningstrykk er oppnådd og ølet er lagret noen uker: Pleier man å ha trykket på hele tiden, elelr bare ved tapping? (tenkte pga sikkerhet unødvendig å ha ventilen åpen hele tiden etter ølet er mettet).
Jeg tar av trykket og fyller opp med co2 ved behov når jeg har forsynt meg og mine. Det er mest praktisk for meg. Skal man tenke sikkerhet, tror jeg tappeslangen er farligere.
 
Hei, har et spm ang starter.

Opplevde i dag at starteren skummet ganske kraftig over. Ble litt engstelig for at dette skulle øke sjangsen for infeksjon.

Hva mener forumet?
 
Hei, har et spm ang starter.

Opplevde i dag at starteren skummet ganske kraftig over. Ble litt engstelig for at dette skulle øke sjangsen for infeksjon.

Hva mener forumet?

Den har jeg vært borti flere ganger. Skift alu på toppen, tørk over kolben med en klut våt av starsan og så går det nok bra. Det har i alle fall fungert for meg.
 
Den har jeg vært borti flere ganger. Skift alu på toppen, tørk over kolben med en klut våt av starsan og så går det nok bra. Det har i alle fall fungert for meg.

Det var omtrent det jeg gjorde, bortsett fra å bare dynke alu-folien på ny i starsan før jeg la den på igjen. Bytter hvis det skjer igjen.
 
Kanskje ikke et spørsmål, men sånn istedenfor å starte en ny tråd tenkte jeg dum adferd gikk her.

Som den oppmerksomme leser vet førte det ene til det andre, og en barrique blei til et samlivsbrudd, blei til et nydelig gjæringsskap i rustfritt, blei til et nytt forhold. Det er jo gjerne sånn det går. Nå har jeg altså en barrique (jada, jeg har fortsatt tenkt å fylle den), et nydelig gjæringsskap og en nydelig kjæreste som tilogmed hjelper meg med brygginga. Så hva gjør jeg? Jo, jeg har jo ikke noe sted å gjøre av ølet når det er ferdig, annet enn gjæringsskapet, og da får jeg jo ikke brygga, ihvertfall ikke med den kontrollen jeg vil. Så...? Hallo, finn.no.

Herre, tilgi meg. Jeg veit alt for godt hva jeg gjør.
 
Tilbake
Topp