Nordlands
Norbrygg-medlem
Mener du annen nettleser?
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Ville ikke satt flaskene direkte på gulvet, men så lenge det ikke er over 28 grader ville jeg ikke vært redd får å sette de der
Spørsmålet er vel egentlig mer om det har noe for deg, tipper det er mellom 20-24 grader i det rommet, avhengig av om folk klarer å lukke døren etter seg. Er eldre varmekabler som gir greit guff.Ville ikke satt flaskene direkte på gulvet, men så lenge det ikke er over 28 grader ville jeg ikke vært redd får å sette de der
flaskene står nå i rom som holder rundt 20-21 grader så det holder vel egentlig?
Ja det holder absolutt, og med så liten forskjell, er det kanskje ikke verdt det.
Sist redigert:
ThomasC
Norbrygg-medlem
Jeg skal ha bringebær og lakris i en stout som jeg regner med kommer opp i 8-9%. Selv om folk sier det er crazy slenger jeg i 100 gram lakrisrot på 5 min. Hvor mye bringebær bør jeg ha i primærgjæring? Jeg har 1 kg bringebær puré, vil dette holde eller bør jeg tilsette mer? Vil at man skal smake både bringebær og lakris i ølet.
BryggePer
Norbrygg-medlem
Fordelen med bringebær er at den taper smak over tid og du lager en stout som tåler lagring. Jo mere bringebær du tilsetter jo mere vil det smake som fersk øl, men om to måneder er den nok ikke veldig fremtredende.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Jeg bruker ikke 77, men tar alltid temp opp til rundt 72 før skylling. Får 2-3 poeng bedre utbytte av det.
Finn Berger
Moderator
Det er vel ganske lenge sida noen påsto at dette steget er nødvendig. En riktig hyggelig episode av beersmith podcast fra 2011 tar bl.a. opp dette temaet: http://beersmith.com/blog/2011/12/22/beer-brewing-myths-holiday-episode-beersmith-podcast-29/
Jeg bruker nesten alltid et langt dekstrinasjonnssteg fordi det i følge tysk ekspertise gir bedre munnfølelse og skumfasthet. Det er heller ikke "nødvendig". Det gir også litt bedre utbytte, hvilket du nok får med utmesksteget også, men det er nokså uinteressant, fordi du stort sett får dekstriner ut av det. Sånn sett kan du like gjerne bruke bare et enkelt sakkarifikasjonssteg.
Prøvde å handle litt der nå jeg også. Hvis jeg er logget på, får jeg bare opp Vin/Bar som alternativ. Hvis jeg logger ut kommer jeg inn som vanlig og kan legge det jeg vil i handlekurven. Når jeg logger inn igjen før utsjekk så kommer bare Vin/Bar alternativet opp og handlekurven er tom. Får sende de en mail i morgen om jeg ikke bare stikker innom.Noen som har handlet i nettbutikken til Strømmen Hjemmebrygg i det siste?
-Får ikke handlet der, men ser ikke bort fra at jeg gjør noe feil
Hva innebærer dekstrinasjonssteg og sakkarifikasjonssteg i praksis?
Nordlands
Norbrygg-medlem
Sist jeg bestilte der fikk jeg lagt ting i handlekurv når jeg var logget inn, men måtte likevel legge inn all adresse-informasjon på nytt ved utsjekk. Om det alltid har fungert sånn er det tilsynelatende ikke noe poeng å være innlogget.
Finn Berger
Moderator
Dekstrinasjonssteget er på 70-72 grader. Siden det først er ved temperaturer over 70 grader at de siste 10 prosentene av stivelsen, som består av små stivelseskorn, gelatiniseres, og på den måten blir lett tilgjengelig for enzymene, vil du få et noe høyere utbytte. (De store stivelseskornene, som utgjør 90%, gelatiniseres fullt ut ved en temperatur på ca. 65 grader). Men det er for det første ikke snakk om mye, og for det andre er det stort sett snakk om dekstriner, som bare er "tomt fyll" som ikke bidrar med noe særlig hverken til smak eller munnfølelse, og som jo heller ikke er gjærbare. (Bruker du en gjær som bryter ned dekstriner til gjærbart sukker (diaststaticus-varianter) stiller det seg jo litt annerledes.) Grunnen til at jeg bruker dette steget, er at det dannes glycoproteiner, som i motsetning til dekstrinene faktisk bidrar til munnfølelse og skumdannelse. Men da skal du helst holde steget ganske lenge, omkring tre kvarter.
Med sakkarifikasjonssteg tenker jeg på de stegene som brukes for å få konvertert stivelsen til gjærbart sukker. Som regel bruker du bare ett, på en temperatur mellom 63 og 70 grader. De fleste mesker inn på dette steget, siden steg med andre formål under 60 grader gir liten mening med moderne, velmodifisert malt. (Et unntak er ferulsyresteget på 45 grader, som brukes for å øke produksjonen av nellik-smak/-aroma i weissbier.)
Strengt tatt er vel dekstrinasjonssteget også et sakkarifikasjonssteg, siden dekstriner også er sukkerarter. Og du kan meske inn rett på dette steget, også - for eksempel om du brygger en skotsk wee heavy.
Tysk "hochkurz"-mesking kombinerer et sakkarifikasjonssteg på 63 grader med dekstrinasjonssteget. Gjennom å styre tida på sakkarifikasjonssteget styrer du produksjonen av maltose, og altså gjærbarheten, mens dekstrinasjonssteget sørger for at du får fullt utbytte av maltet, og ikke blir sittende med ukonvertert stivelse - og det forbedrer skum og munnfølelse.
Jeg skal ikke påstå at dekstrinasjonssteget er noen revolusjon, eller Løsningen med stor L om du sliter med skum og munnfølelse. Da er det nok andre sider ved det du driver med, du skal se på. En ettstegsmesk bør være godt nok. Men jeg har god tid, og liker å pusle, så jeg kjører nå et godt og langt steg på 72 grader - og tenker at det hjelper litt
.Utmesk, derimot, ser jeg ingen grunn til å drive med. Men det kan vel også gi en slags tilfredsstillelse i form av at en foretar seg noe aktivt for å avslutte meskinga. Det er alltid en god følelse å sette punktum
.Takk for utførlig svar, @Finn Berger . Jeg har min måte å gjøre ting på som jeg synes fungerer, blant annet multistegmesk innenfor 63-70 grader-intervallet. Brygget skal uansett opp til kok, så for egen del kommer jeg til å fortsette med utmesk-steget på 77 grader, men korter det ned til 1 minutt. Da vil mesken være med på temperaturstigningen opp dit, og jeg ser ikke at det kan skade. 9 minutter spart er jo også noe.
LarsUlv
Norbrygg-medlem
Jeg sier ikke at det er tidsbesparelse som er hovedpoenget med posten din over her, men dersom du skal tenke tidsbesparelse så tar det mindre tid å varme opp vørteren til kok, enn det tar å varme opp vørter OG mask.
Gjelder jo selvfølgelig dersom man benytter samme varmekilde, men det gjør vel du med Grainfather?
Det er et annet poeng også. Det er anekdotisk, og muligens ikke relevant, men jeg velger nå å holde på det:Jeg sier ikke at det er tidsbesparelse som er hovedpoenget med posten din over her, men dersom du skal tenke tidsbesparelse så tar det mindre tid å varme opp vørteren til kok, enn det tar å varme opp vørter OG mask.
Gjelder jo selvfølgelig dersom man benytter samme varmekilde, men det gjør vel du med Grainfather?
Jeg synes det virker som den sukkerholdige vørteren flyter lettere desto varmere den er (inntil et visst punkt, selvsagt). Så når det skal skylles tror jeg det er en liten fordel at mesken holder omtrent samme temperatur som skyllevannet (som ligger rundt 78 grader), slik at dette ikke kjøles ned på vei gjennom mesken.
Jeg vet at det er folk som skyller med kaldt vann, men det er ihvertfall ikke tidsbesparende med tanke på oppvarming.
Og så har man det med dekstrinasjonssteget, som ihht. Finn Berger ikke spiller noen rolle med mindre man driver på i nærmere 45 minutter. Jeg har likevel ikke tro på at alt er svart-hvitt. Om jeg sirkulerer gjennom mesken under oppvarming fra sakkarifikasjon til 77 grader utmesk, så utsettes mesken for alle de mellomliggende temperaturene. Det kan jo hende det gjør noe, og om det gjør LITT og det gjør ølet til mitt, så er jeg fornøyd med det.
Du sier også at dersom man varmer opp mesken, så tar det ekstra tid. Det er mulig, men om man lar mesken være kaldere og skyller med 78 graders skyllevann, så vil dette også kjøles ned i mesken hvis den er kaldere, og må varmes opp igjen. Jeg vil tro at det å varme opp mesken har et minimalt tidsstap, når alt kommer til alt.
Finn Berger
Moderator
Jeg kjørte noen brygg i sommer med en kort mesk (30 min) på 66/67 grader, og så direkt tapping (no sparge). Det var en nordengelsk brun, et par pils, en bitter, en porter og en IPA. Jeg er ikke i stand til å si at de på noen måte var dårligere enn de jeg brygger på den vanlige måten min. Jeg kokte dem forøvrig bare en halvtime, også. Dette var en test av Marshal Schotts "short and shoddy"-konsept, og hadde det ikke vært for at det stressa meg å skulle gjøre alt på så kort tid, og at jeg ikke er helt happy med å gå ned 8-10 prosentpoeng i effektivitet, så ser jeg egentlig ingen grunn til at jeg ikke skulle fortsatt med det der.
Enkelt og greit: Hverken ut fra teori eller egen praksis kan jeg si noe annet enn at jeg tror at det ikke har så mye for seg å gjøre noe mer enn å kjøre ett meskesteg på den temperaturen som gir deg den gjærbarheta du er ute etter, og så gå rett på skylling. Jeg regner med at det Narziss (eller var det Kunze) sier om produksjon av glycoproteiner i et langt steg på 70-72 grader, stemmer - men spørsmålet er jo om jeg opplever at det utgjør noen merkbar gevinst. Likevel fortsetter jeg med det. Og spør noen meg om råd, så sier jeg (kanskje): Gjør ikke som jeg gjør, men som jeg sier.
Det er vel også et faktum at vørteren blir mer lettflytende jo varmere den er, men det er også et faktum at det går helt utmerket å skylle med kaldt vann. Dét gir et lite effektivitetstap, men det er ikke stort. Jeg har ekstremt vondt for å tro at forskjellen på 67 og 77 grader spiller noen som helst merkbar rolle. Og om den gjør det: Det er bare å bruke varmere skyllevann for å oppnå den effekten.
Utmesk gir et litt høyere utbytte, i form av dekstriner (jeg ville holdt temperaturen høy i 10 minutter for å maksimere den effekten) hvis det er et poeng. Jeg er mer usikker på om det øker innholdet av glycoproteiner, dels fordi tida antakelig er for kort, og dels fordi jeg tror den er temperaturavhengig.
Men at jeg ikke mener det er noe som helst poeng i å kjøre en utmesk, er ikke nødvendigvis noen god grunn for andre til å la det være.
Enkelt og greit: Hverken ut fra teori eller egen praksis kan jeg si noe annet enn at jeg tror at det ikke har så mye for seg å gjøre noe mer enn å kjøre ett meskesteg på den temperaturen som gir deg den gjærbarheta du er ute etter, og så gå rett på skylling. Jeg regner med at det Narziss (eller var det Kunze) sier om produksjon av glycoproteiner i et langt steg på 70-72 grader, stemmer - men spørsmålet er jo om jeg opplever at det utgjør noen merkbar gevinst. Likevel fortsetter jeg med det. Og spør noen meg om råd, så sier jeg (kanskje): Gjør ikke som jeg gjør, men som jeg sier.
Det er vel også et faktum at vørteren blir mer lettflytende jo varmere den er, men det er også et faktum at det går helt utmerket å skylle med kaldt vann. Dét gir et lite effektivitetstap, men det er ikke stort. Jeg har ekstremt vondt for å tro at forskjellen på 67 og 77 grader spiller noen som helst merkbar rolle. Og om den gjør det: Det er bare å bruke varmere skyllevann for å oppnå den effekten.
Utmesk gir et litt høyere utbytte, i form av dekstriner (jeg ville holdt temperaturen høy i 10 minutter for å maksimere den effekten) hvis det er et poeng. Jeg er mer usikker på om det øker innholdet av glycoproteiner, dels fordi tida antakelig er for kort, og dels fordi jeg tror den er temperaturavhengig.
Men at jeg ikke mener det er noe som helst poeng i å kjøre en utmesk, er ikke nødvendigvis noen god grunn for andre til å la det være
.Denne kurven her, da? Er prinsippene i den bare tøys, mener du?Jeg kjørte noen brygg i sommer med en kort mesk (30 min) på 66/67 grader, og så direkt tapping (no sparge). Det var en nordengelsk brun, et par pils, en bitter, en porter og en IPA. Jeg er ikke i stand til å si at de på noen måte var dårligere enn de jeg brygger på den vanlige måten min. Jeg kokte dem forøvrig bare en halvtime, også. Dette var en test av Marshal Schotts "short and shoddy"-konsept, og hadde det ikke vært for at det stressa meg å skulle gjøre alt på så kort tid, og at jeg ikke er helt happy med å gå ned 8-10 prosentpoeng i effektivitet, så ser jeg egentlig ingen grunn til at jeg ikke skulle fortsatt med det der.
Enkelt og greit: Hverken ut fra teori eller egen praksis kan jeg si noe annet enn at jeg tror at det ikke har så mye for seg å gjøre noe mer enn å kjøre ett meskesteg på den temperaturen som gir deg den gjærbarheta du er ute etter, og så gå rett på skylling. Jeg regner med at det Narziss (eller var det Kunze) sier om produksjon av glycoproteiner i et langt steg på 70-72 grader, stemmer - men spørsmålet er jo om jeg opplever at det utgjør noen merkbar gevinst. Likevel fortsetter jeg med det. Og spør noen meg om råd, så sier jeg (kanskje): Gjør ikke som jeg gjør, men som jeg sier.
Det er vel også et faktum at vørteren blir mer lettflytende jo varmere den er, men det er også et faktum at det går helt utmerket å skylle med kaldt vann. Dét gir et lite effektivitetstap, men det er ikke stort. Jeg har ekstremt vondt for å tro at forskjellen på 67 og 77 grader spiller noen som helst merkbar rolle. Og om den gjør det: Det er bare å bruke varmere skyllevann for å oppnå den effekten.
Utmesk gir et litt høyere utbytte, i form av dekstriner (jeg ville holdt temperaturen høy i 10 minutter for å maksimere den effekten) hvis det er et poeng. Jeg er mer usikker på om det øker innholdet av glycoproteiner, dels fordi tida antakelig er for kort, og dels fordi jeg tror den er temperaturavhengig.
Men at jeg ikke mener det er noe som helst poeng i å kjøre en utmesk, er ikke nødvendigvis noen god grunn for andre til å la det være
Personlige erfaringer blir alene anektodiske, men det er nå slik at erfaringer er en del av lærdommen. Da jeg gikk fra BIAB til Grainfather følte jeg at noe gikk tapt. Av mangel på et bedre begrep, så opplevde jeg at ølet smakte endimensjonalt. Det manglet kompleksiteten fra BIAB med samme oppskrift. Jeg slet med å forstå hva forskjellen var, helt til jeg innså det viktigste: BIAB-prosessen hadde langt mer variasjon. Det var ulik temperatur på ulike deler av mesken, og den menneskelige temperaturstyringen medførte relativt store svingninger. Grainfatheren er på den annen side pinlig nøyaktig. Den holder eksakt samme temperatur når den har funnet den.
Jeg opplevde at det var først når jeg ga meskingen mer temperaturvariasjon gjennom stegmesk, at jeg fant tilbake til ølet fra BIAB, men også med mulighet for enkeltsteg om jeg søkte det mer enkle, og med langt bedre muligheter for å finjustere og reprodusere vellykkede brygg.
Jeg går nok ikke tilbake, og fortsetter med stegmesk og trua på at hver temperatur representerer en (bitte)litt annerledes prosess enn nabotemperaturen.
Sist redigert:
