Tråden for dumme spørsmål.

[Nordlands]

Hei, hvordan kobler jeg fra co2 fra et fat ? er dette riktig:

første gang jeg gjør det
kegland regulator, sodastream

1 stenge regulator , anti clockwise
2 åpne pressure release valve (grønne på reg)
3 koble fra ball lock kobling på keg

er det riktig ?

Ingen grunn til å tappe av trykk først, og ikke anbefalt med mindre du skal åpne fatet eller har overkarbonert. Om du skal flytte ballock direkte til et annet fat el. trenger du for så vidt heller ikke å skru ned regulator, ballocken tetter slangen når den kobles fra fatet.

Dvs. ballock er bare å koble fra først, hva du gjør ellers avhenger av hva du skal gjøre med henholdsvis gassen og fatet.

 

[Kloakk]

Hei, hvordan kobler jeg fra co2 fra et fat ? er dette riktig:

første gang jeg gjør det
kegland regulator, sodastream

1 stenge regulator , anti clockwise
2 åpne pressure release valve (grønne på reg)
3 koble fra ball lock kobling på keg

er det riktig ?

Hvis du bare har 1 fat kan du jo stenge regulatoren, for så å blø ut trykket fra regulatoren, det trenger jo ikke være noe trykk i regulatoren om den ikke er i bruk

Som nevnt over er det null stress å koble av ball lock på fatet først.

 

[-Tormod-]

Pleier å tilsette gjærnæring under kok av dme til starter, men skal nå sette en starter på vørterøl. Kan jeg fremdeles slenge gjærnæringa i vørterølen før jeg snurrer eller bør jeg vente til pitch?

 

[Kloakk]

Pleier å tilsette gjærnæring under kok av dme til starter, men skal nå sette en starter på vørterøl. Kan jeg fremdeles slenge gjærnæringa i vørterølen før jeg snurrer eller bør jeg vente til pitch?

Da har du 2 valg, enten så koker du pittelitt vann så gjærnæringen får et oppkok eller du lar den ligge litt i varmt vann før du tilsetter den så den oppløses.

 

[Finn Berger]

Pleier å tilsette gjærnæring under kok av dme til starter, men skal nå sette en starter på vørterøl. Kan jeg fremdeles slenge gjærnæringa i vørterølen før jeg snurrer eller bør jeg vente til pitch?

Produsentene sier den skal kokes. Om det er for å desinfisere den eller for å gjøre næringa tilgjengelig for gjæren, veit jeg ikke, men uansett så ville jeg kokt den noen minutter.

 

[Kålgrim]

Som @Jørgen O sier; jeg misforsto deg.

Du finner svaret i den posten jeg lenka til. Det enkle svaret er at gjæren bare kan formere seg 3 ganger under de betingelsene vi gir den i et brygg, og det forutsetter at den er i helt optimal form. Da har den brukt opp lagrene av helt nødvendige stoffer, og kan ikke formere seg videre.

Så, tre ganger i ett brygg, men hvis du transporterer de videre i nytt brygg kan de kjøre 3 nye runder?

 

[Kloakk]

Så, tre ganger i ett brygg, men hvis du transporterer de videre i nytt brygg kan de kjøre 3 nye runder?

De kan vel formere seg mer enn 3 ganger i samme brygg hvis du supplerer med oksygen og næring.

Så når du skal gjenbruke slurry fra et brygg så er O2 og næring essensielt for at gjæra skal trives.

 

[Finn Berger]

Så, tre ganger i ett brygg, men hvis du transporterer de videre i nytt brygg kan de kjøre 3 nye runder?

Ikke uten videre. For det første må du sørge for å gi dem oksygen og næring, som @Kloakk sier. Hvorfor skjønner du om du leser utdraget under her fra den gjærstarterartikkelen jeg lenka til. Men det er ikke sikkert den gamle gjæren egner seg til gjenbruk. Du skal helst ikke bruke gjær fra
- et brygg du har brukt mye tørrhumle i
- brygg med OG over 1.060
- brygg der gjæren har måttet slite for å fullføre gjæringa

Øl blir det antakelig om du ikke bryr deg om dette, men om du sikter mot å lage best mulig øl, tar du hensyn til det.

En gjærcelle har en ytre "hud", som er en porøs cellevegg, og en cellemembran som befinner seg på innsiden av celleveggen. Mellom celleveggen og membranen er det et plasmafylt rom der det bl.a. er enzymer som bearbeider stoffer gjæren trenger. Det er særlig viktig for gjæren at cellemembranen er i god stand. Gjennom cellemembranen slipper den inn de stoffene den trenger, og gjennom den skiller den ut det den må kvitte seg med. Uten en sterk og elastisk cellemembran kan gjærcellen altså hverken ta til seg næring eller kvitte seg med avfallsstoffer effektivt, så cellemembranens tilstand er helt avgjørende for gjærcellen.

Gjæren bygger opp og vedlikeholder membranen ved hjelp av stoffer den enten finner i omgivelsene, eller lager ved hjelp av råstoffer i omgivelsene. Disse stoffene - steroler og lipider - lager gjæren effektivt nok av dersom den har tilgang på oksygen. Har den ikke det, kan den lage dem på andre måter, men langt mindre effektivt.

Når vi starter en gjæringsprosess for å få gjæren til å lage øl, gir vi den derfor oksygen. Vi kan blande inn luft i vørteren med ulike teknikker (luft inneholder 21% oksygen), eller vi kan bruke reint oksygen. Gjæren tar raskt opp oksygenet, og bruker det til å produsere steroler og lipider. Den både ruster opp cellemembranen sin, og legger seg opp lagre. Men den kan bare lagre en viss mengde; den har ikke ubegrenset lagringskapasitet.

Når vi brygger øl, fortsetter vi ikke å tilføre oksygen. Det vil føre til økt produksjon av stoffer som setter usmak på ølet, så vi passer nøye på å ikke slippe til oksygen. Derfor er det avgjørende at gjæringsprosessen starter med nok gjær som har store nok lagre av steroler og lipider til at det rekker til så mange nye celler at de klarer å spise alt sukkeret, og også ta seg av andre uønskede stoffer etter at sukkeret tar slutt. Som sagt tidligere; gjæren spiser ikke bare sukker; den kan også nyttiggjøre seg andre stoffer. Det er viktig at gjæren er sprek nok på slutten av gjæringsprosessen til å gjennomføre denne siste delen av jobben, for disse stoffene - som til dels er avfallsstoffer fra gjæringa av sukkeret - smaker stort sett ikke godt. Vi vil bli kvitt dem. Gjæren forbedrer altså smaken på ølet når den på denne måten "rydder opp etter seg", og derfor snakker vi ofte om denne siste fasen av gjæringa som "modningsfasen".

Når det "gjærsamfunnet" vi etablerer i starten av gjæringa, må greie seg uten ny tilførsel av oksygen, og altså uten mulighet til å fornye forrådet av cellemembranråstoff, er det grenser for hvor mange nye celler - barn, barnebarn osv - hver enkelt av de gjærcellene vi starter med, kan gi opphav til. Når en celle med fulle lagre har delt seg tre ganger, har hverken den eller de cellene den har gitt opphav til, nok membranråstoff til å gjennomføre en deling til. Teoretisk kan derfor tallet celler ikke mer enn 8-dobles når det ikke tilføres nytt oksygen. Når gjæren ikke lenger kan formere seg, konsentrerer den seg om å overleve. Den går i dvale, og mange dør. Og dersom dette skjer før all næring i vørteren er fortært, sitter vi igjen med et øl der gjærings- og modningsprosessene ikke er fullført. Det blir et dårlig øl.

 

[Kålgrim]

Ah, gir mening. Takk

Nytt spørsmål, kastet oppi 750g sukker i fermenteringsbøtta etter 3 dager fermentering, som nå rommer ca 20,5L.

klarte ikke helt finne korrekt kalkulator for å regne ut dette, så forsøkte meg på å lage en oppskrift med 20,5l vann og 750g sukker.

det skal visstnok gi en OG på 1.014

Kan jeg bare da ta OG på brygget (1.060) og plusse så ny OG nå sa blir 1.074?

eller er jeg på bærtur her?

 

[loebrygg]

Ah, gir mening. Takk

Nytt spørsmål, kastet oppi 750g sukker i fermenteringsbøtta etter 3 dager fermentering, som nå rommer ca 20,5L.

klarte ikke helt finne korrekt kalkulator for å regne ut dette, så forsøkte meg på å lage en oppskrift med 20,5l vann og 750g sukker.

det skal visstnok gi en OG på 1.014

Kan jeg bare da ta OG på brygget (1.060) og plusse så ny OG nå sa blir 1.074?

eller er jeg på bærtur her?

Ja, det skulle bli riktig det

 

[Håkon Bugge]

Ja, det skulle bli riktig det

Jeg kom fram til OG tillegg på 0.0123, så du er nok nærme her. Jeg lagde meg faktisk et excel ark basert på en tabell jeg fant, og lot excel komme fram til:

y = (2635.6 + x) / 2639.7

Hvor x er gram/liter.

 

[PetterL]

Fant ingen gode artikler, så spør her. Jeg «tror» jeg vet svaret, men ønsker å lese litt mer konkret.

altså, man lager jo en starter av DME for å øke antall gjærceller, slik at man slipper kjøpe så mange pakker gjær..

MEN.. hvis man pitcher en pakke gjær i øl vørteren, vil ikke gjæren multiplere seg der også? Vørteren er jo bare en «større» starter?

mins jeg har lest noe om at det blir for mye sikker og gjæren blir for stresset, derfor en liten starter, men fant ikke noe konkret lesestoff pp det

Hvis du har lyst å røre inn oksygen og oksydere hele batchen din så kan den fint brukes som en gjærstarter

 

[Kloakk]

Hvis du har lyst å røre inn oksygen og oksydere hele batchen din så kan den fint brukes som en gjærstarter

Er vel ikke så uvanlig å tilsette en runde O2 i løpet av det første døgnet på undergjæret vel?

 

[PetterL]

Er vel ikke så uvanlig å tilsette en runde O2 i løpet av det første døgnet på undergjæret vel?

Det kan en gjøre for å få mer gjærceller men ikke helt til det er ferdiggjæret slik en gjør i en starter.

 

[Finn Berger]

Det kan en gjøre for å få mer gjærceller men ikke helt til det er ferdiggjæret slik en gjør i en starter.

Ja, jeg har rikignok ikke kommet meg til å prøve det, men jeg har det på blokka etter at jeg hørte det anbefalt av en gjærprodusent i en Marerbrewers podcast. Det var riktignok henvendt til bryggerier, men jeg ser ikke noen grunn til at det ikke skulle funke like greit for oss.

 

[Kloakk]

Det kan en gjøre for å få mer gjærceller men ikke helt til det er ferdiggjæret slik en gjør i en starter.

Neinei, selvfølgelig ikke, jeg mente hvis man ikke har noe som helst synlig aktivitet og den underliggende grunnen er underpitch

 

[Finn Berger]

Neinei, selvfølgelig ikke, jeg mente hvis man ikke har noe som helst synlig aktivitet og den underliggende grunnen er underpitch

Du kan gjøre det som en del av den planlagte rutinen. Siden du fornyer sterollagrene etter den første celledelinga - som halverer disse lagrene - dobler du i teorien gjærmengden. Og det betyr at du i utgangspunktet ikke trenger å bruke mer enn halvparten av hva du ville brukt om du ikke planla å tilsette en ekstra dose oksygen. Nyttig når en tenker på hvor vanvittig mye gjær du trenger når du skal gjære f.eks. pils på 10 grader.

 

[Kloakk]

Du kan gjøre det som en del av den planlagte rutinen. Siden du fornyer sterollagrene etter den første celledelinga - som halverer disse lagrene - dobler du i teorien gjærmengden. Og det betyr at du i utgangspunktet ikke trenger å bruke mer enn halvparten av hva du ville brukt om du ikke planla å tilsette en ekstra dose oksygen. Nyttig når en tenker på hvor vanvittig mye gjær du trenger når du skal gjære f.eks. pils på 10 grader.

Ja altså jeg lærte den "harde" veien, brukte 24 gram Brewly 34/70 på 10 grader, skjedde ingenting etter 48 timer, tilsatt 90 sekunder med O2 og det startet opp etter 4 timer

Ikke at jeg har planer om å bruke den metoden for å spare penger, men som en nødløsning der og da fungerte det helt utmerket og ølet blei god som gull, flytende som sådan.

 

[Finn Berger]

Ja altså jeg lærte den "harde" veien, brukte 24 gram Brewly 34/70 på 10 grader, skjedde ingenting etter 48 timer, tilsatt 90 sekunder med O2 og det startet opp etter 4 timer

Ikke at jeg har planer om å bruke den metoden for å spare penger, men som en nødløsning der og da fungerte det helt utmerket og ølet blei god som gull, flytende som sådan.

Det var veldig interessant!

Jeg tenkte ikke på denne teknikken som sparing, men rett og slett som en mer praktisk løsning enn å dyrke opp all den gjæren. Du kommer fort opp i et behov for mer enn du kan dyrke opp i én starter. Og det er lettere å gi en ekstra dose oksygen enn å sette en ekstra starter.

 

[Kloakk]

Det var veldig interessant!

Jeg tenkte ikke på denne teknikken som sparing, men rett og slett som en mer praktisk løsning enn å dyrke opp all den gjæren. Du kommer fort opp i et behov for mer enn du kan dyrke opp i én starter. Og det er lettere å gi en ekstra dose oksygen enn å sette en ekstra starter.

Absolutt, jeg har lagt startere på hylla, en stund, akkurat nå bruker jeg heller en sunn mengde tørrgjær (brewly 34/70) til et brygg, jeg er heldig å kan fate ølet og brygge dagen etterpå. Så jeg sparer slurry som får 1 døgn i kjøleskapet før det brukes i neste brygg dagen derpå. Da er det 5 gram gjærnæring og 90 sekunder med O2.

Det har fungert ypperlig i 3 generasjoner og det gjør det hele veldig praktisk for meg og som bonus får enhver batch en lavere kostnad.

Hvor mange generasjoner dette lar seg gjøre har jeg ikke funnet ut enda, jeg har 2 små barn og ting snur på flisa, så plutselig går det for lang tid mellom 2 brygg, jeg bruker ikke slurry som har stått 2 uker i kjøleskapet, enda...

Men jeg ser for meg at det burde gå fint med 5-6, og med tanke på DME og strøm til starter og rører så tror jeg dette lønner seg uansett, selv om det er det praktiske som har dratt meg i denne retningen, enn så lenge....