Hei, mitt første innlegg her, har nå 18 brygg på min Grainfather, og alt jeg har lurt på har jeg funnet svar på her på dette forumet, takk til alle som bidrar. Jeg bruker calc funksjonen til Bewfather når jeg vannjusterer og beregner pH. En ting jeg ikke har funnet ut av, er definisjon på hva er mørk og hva er lyst øl, er 17 EBC et mørkt øl? Hvor går grensen? Tenker da på at pH i lyst øl skal ligge i 5,2-5.4 området og mørkt øl 5,4-5,6. Jeg brygger stort sett overgjæret øl og tenker at disse er litt mørke. Skal snart brygge en Sierra Nevada IPA versjon, den vil jeg prøve en nøytral vannprofil på, og prøve whirlpool humling på litt lavere temperaturer. Men usikker på hvilken pH jeg skal legge meg på. Den jeg skal brygge har en EBC på 17,9..
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Velkommen som bidragsyter
. Og det er hyggelig å høre at du har funnet svar på mye her.Denne var verre. Jeg trur ikke det finnes noen klar grense der. Tenk heller på det som en gravis overgang fra lyst til mørkt, og overfør det til pH-skalaen, også.
Jeg går vel ned til 5,2 bare på de lyse lagerølene (pils, helles etc.), og ellers ligger jeg stort sett på 5,3-5,4, og kanskje opp på 5,5 på de helt mørke (porter, stout).
Jeg trur ikke dette er av det aller viktigste, så jeg får ikke panikk om jeg bommer litt. Det er nok de lyse lagerne jeg mest omhyggelig med å treffe riktig på.
Du kan også tenke litt på at beta-amylasen jobber best mellom 5,1 og 5,3, mens alfa-amylasen helst vil opp mellom 5,3 og 5,7. Noen ganger kan det være relevant å ta hensyn til det - men stort sett er jo 5,3 et greit kompromiss
.Fant ingen gode artikler, så spør her. Jeg «tror» jeg vet svaret, men ønsker å lese litt mer konkret.
altså, man lager jo en starter av DME for å øke antall gjærceller, slik at man slipper kjøpe så mange pakker gjær..
MEN.. hvis man pitcher en pakke gjær i øl vørteren, vil ikke gjæren multiplere seg der også? Vørteren er jo bare en «større» starter?
mins jeg har lest noe om at det blir for mye sikker og gjæren blir for stresset, derfor en liten starter, men fant ikke noe konkret lesestoff pp det
altså, man lager jo en starter av DME for å øke antall gjærceller, slik at man slipper kjøpe så mange pakker gjær..
MEN.. hvis man pitcher en pakke gjær i øl vørteren, vil ikke gjæren multiplere seg der også? Vørteren er jo bare en «større» starter?
mins jeg har lest noe om at det blir for mye sikker og gjæren blir for stresset, derfor en liten starter, men fant ikke noe konkret lesestoff pp det
Finn Berger
Moderator
Du finner svar på ganske mye her: https://forum.norbrygg.no/threads/gjaerstarter.43129/
Men om jeg ikke misforstår spørsmålet ditt: En starter på DME er en starter på vanlig vørter. Det er altså ingen forskjell. Du kan skaffe deg startervørter gjennom å lage litt ekstra vørter hver gang du brygger. Den tapper du bare på plastflasker og fryser ned.
Bruk denne kalkulatoren til å blande ut til riktig styrke på starteren (1.036-1.040): https://www.brewersfriend.com/dilution-and-boiloff-gravity-calculator/
Men om jeg ikke misforstår spørsmålet ditt: En starter på DME er en starter på vanlig vørter. Det er altså ingen forskjell. Du kan skaffe deg startervørter gjennom å lage litt ekstra vørter hver gang du brygger. Den tapper du bare på plastflasker og fryser ned.
Bruk denne kalkulatoren til å blande ut til riktig styrke på starteren (1.036-1.040): https://www.brewersfriend.com/dilution-and-boiloff-gravity-calculator/
Takk for svar, da legger jeg meg i område 5,3 på denne.Velkommen som bidragsyter
Denne var verre. Jeg trur ikke det finnes noen klar grense der. Tenk heller på det som en gravis overgang fra lyst til mørkt, og overfør det til pH-skalaen, også.
Jeg går vel ned til 5,2 bare på de lyse lagerølene (pils, helles etc.), og ellers ligger jeg stort sett på 5,3-5,4, og kanskje opp på 5,5 på de helt mørke (porter, stout).
Jeg trur ikke dette er av det aller viktigste, så jeg får ikke panikk om jeg bommer litt. Det er nok de lyse lagerne jeg mest omhyggelig med å treffe riktig på.
Du kan også tenke litt på at beta-amylasen jobber best mellom 5,1 og 5,3, mens alfa-amylasen helst vil opp mellom 5,3 og 5,7. Noen ganger kan det være relevant å ta hensyn til det - men stort sett er jo 5,3 et greit kompromiss
Slik jeg tolker spørsmålet, spør han om hvorfor vi trenger å tilsette flere gjærceller ved gjæringsstart enn det som er i en pakke ferskgjær, når gjæren likevel vil formere seg opp formidabelt. Og det har du nok et godt svar på, tenker jeg.
Finn Berger
Moderator
Som @Jørgen O sier; jeg misforsto deg
.Du finner svaret i den posten jeg lenka til. Det enkle svaret er at gjæren bare kan formere seg 3 ganger under de betingelsene vi gir den i et brygg, og det forutsetter at den er i helt optimal form. Da har den brukt opp lagrene av helt nødvendige stoffer, og kan ikke formere seg videre.
Nordlands
Norbrygg-medlem
Ingen grunn til å tappe av trykk først, og ikke anbefalt med mindre du skal åpne fatet eller har overkarbonert. Om du skal flytte ballock direkte til et annet fat el. trenger du for så vidt heller ikke å skru ned regulator, ballocken tetter slangen når den kobles fra fatet.
Dvs. ballock er bare å koble fra først, hva du gjør ellers avhenger av hva du skal gjøre med henholdsvis gassen og fatet.
Kloakk
Norbrygg-medlem
Hvis du bare har 1 fat kan du jo stenge regulatoren, for så å blø ut trykket fra regulatoren, det trenger jo ikke være noe trykk i regulatoren om den ikke er i bruk
Som nevnt over er det null stress å koble av ball lock på fatet først.
Kloakk
Norbrygg-medlem
Da har du 2 valg, enten så koker du pittelitt vann så gjærnæringen får et oppkok eller du lar den ligge litt i varmt vann før du tilsetter den så den oppløses.
Finn Berger
Moderator
Produsentene sier den skal kokes. Om det er for å desinfisere den eller for å gjøre næringa tilgjengelig for gjæren, veit jeg ikke, men uansett så ville jeg kokt den noen minutter.
Så, tre ganger i ett brygg, men hvis du transporterer de videre i nytt brygg kan de kjøre 3 nye runder?Som @Jørgen O sier; jeg misforsto deg
Du finner svaret i den posten jeg lenka til. Det enkle svaret er at gjæren bare kan formere seg 3 ganger under de betingelsene vi gir den i et brygg, og det forutsetter at den er i helt optimal form. Da har den brukt opp lagrene av helt nødvendige stoffer, og kan ikke formere seg videre.
Kloakk
Norbrygg-medlem
De kan vel formere seg mer enn 3 ganger i samme brygg hvis du supplerer med oksygen og næring.
Så når du skal gjenbruke slurry fra et brygg så er O2 og næring essensielt for at gjæra skal trives.
Finn Berger
Moderator
Ikke uten videre. For det første må du sørge for å gi dem oksygen og næring, som @Kloakk sier. Hvorfor skjønner du om du leser utdraget under her fra den gjærstarterartikkelen jeg lenka til. Men det er ikke sikkert den gamle gjæren egner seg til gjenbruk. Du skal helst ikke bruke gjær fra
- et brygg du har brukt mye tørrhumle i
- brygg med OG over 1.060
- brygg der gjæren har måttet slite for å fullføre gjæringa
Øl blir det antakelig om du ikke bryr deg om dette, men om du sikter mot å lage best mulig øl, tar du hensyn til det
.En gjærcelle har en ytre "hud", som er en porøs cellevegg, og en cellemembran som befinner seg på innsiden av celleveggen. Mellom celleveggen og membranen er det et plasmafylt rom der det bl.a. er enzymer som bearbeider stoffer gjæren trenger. Det er særlig viktig for gjæren at cellemembranen er i god stand. Gjennom cellemembranen slipper den inn de stoffene den trenger, og gjennom den skiller den ut det den må kvitte seg med. Uten en sterk og elastisk cellemembran kan gjærcellen altså hverken ta til seg næring eller kvitte seg med avfallsstoffer effektivt, så cellemembranens tilstand er helt avgjørende for gjærcellen.
Gjæren bygger opp og vedlikeholder membranen ved hjelp av stoffer den enten finner i omgivelsene, eller lager ved hjelp av råstoffer i omgivelsene. Disse stoffene - steroler og lipider - lager gjæren effektivt nok av dersom den har tilgang på oksygen. Har den ikke det, kan den lage dem på andre måter, men langt mindre effektivt.
Når vi starter en gjæringsprosess for å få gjæren til å lage øl, gir vi den derfor oksygen. Vi kan blande inn luft i vørteren med ulike teknikker (luft inneholder 21% oksygen), eller vi kan bruke reint oksygen. Gjæren tar raskt opp oksygenet, og bruker det til å produsere steroler og lipider. Den både ruster opp cellemembranen sin, og legger seg opp lagre. Men den kan bare lagre en viss mengde; den har ikke ubegrenset lagringskapasitet.
Når vi brygger øl, fortsetter vi ikke å tilføre oksygen. Det vil føre til økt produksjon av stoffer som setter usmak på ølet, så vi passer nøye på å ikke slippe til oksygen. Derfor er det avgjørende at gjæringsprosessen starter med nok gjær som har store nok lagre av steroler og lipider til at det rekker til så mange nye celler at de klarer å spise alt sukkeret, og også ta seg av andre uønskede stoffer etter at sukkeret tar slutt. Som sagt tidligere; gjæren spiser ikke bare sukker; den kan også nyttiggjøre seg andre stoffer. Det er viktig at gjæren er sprek nok på slutten av gjæringsprosessen til å gjennomføre denne siste delen av jobben, for disse stoffene - som til dels er avfallsstoffer fra gjæringa av sukkeret - smaker stort sett ikke godt. Vi vil bli kvitt dem. Gjæren forbedrer altså smaken på ølet når den på denne måten "rydder opp etter seg", og derfor snakker vi ofte om denne siste fasen av gjæringa som "modningsfasen".
Når det "gjærsamfunnet" vi etablerer i starten av gjæringa, må greie seg uten ny tilførsel av oksygen, og altså uten mulighet til å fornye forrådet av cellemembranråstoff, er det grenser for hvor mange nye celler - barn, barnebarn osv - hver enkelt av de gjærcellene vi starter med, kan gi opphav til. Når en celle med fulle lagre har delt seg tre ganger, har hverken den eller de cellene den har gitt opphav til, nok membranråstoff til å gjennomføre en deling til. Teoretisk kan derfor tallet celler ikke mer enn 8-dobles når det ikke tilføres nytt oksygen. Når gjæren ikke lenger kan formere seg, konsentrerer den seg om å overleve. Den går i dvale, og mange dør. Og dersom dette skjer før all næring i vørteren er fortært, sitter vi igjen med et øl der gjærings- og modningsprosessene ikke er fullført. Det blir et dårlig øl.
Sist redigert:
Ah, gir mening. Takk
Nytt spørsmål, kastet oppi 750g sukker i fermenteringsbøtta etter 3 dager fermentering, som nå rommer ca 20,5L.
klarte ikke helt finne korrekt kalkulator for å regne ut dette, så forsøkte meg på å lage en oppskrift med 20,5l vann og 750g sukker.
det skal visstnok gi en OG på 1.014
Kan jeg bare da ta OG på brygget (1.060) og plusse så ny OG nå sa blir 1.074?
eller er jeg på bærtur her?
Nytt spørsmål, kastet oppi 750g sukker i fermenteringsbøtta etter 3 dager fermentering, som nå rommer ca 20,5L.
klarte ikke helt finne korrekt kalkulator for å regne ut dette, så forsøkte meg på å lage en oppskrift med 20,5l vann og 750g sukker.
det skal visstnok gi en OG på 1.014
Kan jeg bare da ta OG på brygget (1.060) og plusse så ny OG nå sa blir 1.074?
eller er jeg på bærtur her?
loebrygg
Norbrygg-medlem
Ah, gir mening. Takk
Nytt spørsmål, kastet oppi 750g sukker i fermenteringsbøtta etter 3 dager fermentering, som nå rommer ca 20,5L.
klarte ikke helt finne korrekt kalkulator for å regne ut dette, så forsøkte meg på å lage en oppskrift med 20,5l vann og 750g sukker.
det skal visstnok gi en OG på 1.014
Kan jeg bare da ta OG på brygget (1.060) og plusse så ny OG nå sa blir 1.074?
eller er jeg på bærtur her?
Ja, det skulle bli riktig det
Jeg kom fram til OG tillegg på 0.0123, så du er nok nærme her. Jeg lagde meg faktisk et excel ark basert på en tabell jeg fant, og lot excel komme fram til:
y = (2635.6 + x) / 2639.7
Hvor x er gram/liter.
PetterL
Norbrygg-medlem
Hvis du har lyst å røre inn oksygen og oksydere hele batchen din så kan den fint brukes som en gjærstarter
