Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Calfiornia Common-gjæren - wlp810, eller tilsvarende fra andre produsenter - er en lagergjær som er trent til å jobbe på høyere temperatur. Jeg har god erfaring med den til det bruket du trenger den til. Men ellers er w-34/70 et brukbart alternativ, som @loebrygg sier.
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Fermentis W-34/70 er din venn. Fermentis har dokumentert egenskapene til denne lagergjæren godt. Den leverer et nøytralt øl opp til 18 grader. Tåler også underpitching. Har ikke lenken til testen i farten, men det skulle være lett å finne.
Blir nok tørrgjær i denne omgang, så da jeg tror det blir 34/70! Takker for gode innspill!
Da vet jeg hva det blir om værmeldinga viser for høy temp! takker!
Med 18l meskevann på 5,15 kg malt (5 kg pils og 0,15 acid + 2g kalsiumklorid), blir det for mye med 17,5l skyllevann? Ikke at den blir for tynn, men om faren for taniner blir veldig stor. Vannet mitt skal være normalt. Har ikke mulighet til å måle PH. Jeg mener å huske at det siste som rant av var rundt 1.010 +- målt med refraktometer, noe som vel er i grenseland?
Fikk 25l på 1.053 til gjæring. Lar det ikke være mye igjen i grainfatheren når jeg overfører.
Fikk 25l på 1.053 til gjæring. Lar det ikke være mye igjen i grainfatheren når jeg overfører.
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
25 liter med såpass høy OG som 1.053 ut av 5,15 kg malt er veldig godt utbytte.
Mange er opptatt av mengden skyllevann, men jeg kan ikke se at det er noen grunn til å fundere så mye over det. Så lenge du treffer den planlagte menden vørter til kok, er fordelingen mellom meskevann og skyllevann ikke så viktig. Tanniner er heller ikke så mye å bekymre seg for om du tilsetter syre/syremalt. Det er vel en gammel tese om at det kan utvinnes tanniner fra skallene om pH er for høy og man skyller for mye med for varmt vann. Om det er noe hold i det, vet jeg ikke – men 1.010 i siste skyllevann er nok trygt innafor når mesken inneholder 3 % syremalt. No worries
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Jeg pleier å råde folk til å sjekke SG rett etter oppkok. Da har sukkeret blandet seg godt – og det er lett å beregne hvor mye vørter du skal sitte igjen med etter kok for å treffe korrekt OG. På GF, som er en effektiv maskin, er det fort gjort at man ender over volumet i oppskriften om den er beregnet ut fra 75 % utbytte. Jeg pleier bare å tilsette litt ekstra vann under kok. Er det store avvik, kan det være at man må tilsette litt ekstra bitterhumle, men det hører nok til unntakene.
Sjekker SG med refraktometer etter oppkok flere ganger frem til kokeslutt, kjører SG, gjenværende koketid og volum inn i en kalkulator i Beersmith som sier hva OG og volum skal bli.
Målingene blir ikke alltid nøyaktige. Noterte at målingen på pilsen var 1.040 etter 15 minuters kok, noe som gir 1.048 etter kok.
Nå skal det sies at i de samme notatene står det også en måling på 1.043 på samme tidspunkt, noe som gir en OG på 1.051, og det er bare 2 poeng unna det jeg fikk. Vanskelig å vite hvilken måling jeg kan stole på når jeg står der å brygger.
Målingene blir ikke alltid nøyaktige. Noterte at målingen på pilsen var 1.040 etter 15 minuters kok, noe som gir 1.048 etter kok.
Nå skal det sies at i de samme notatene står det også en måling på 1.043 på samme tidspunkt, noe som gir en OG på 1.051, og det er bare 2 poeng unna det jeg fikk. Vanskelig å vite hvilken måling jeg kan stole på når jeg står der å brygger.
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Jeg bruker Brewersfriend sin kalkulator, og den gir veldig riktige resultater. Men viktig med en nøyaktig måling og en riktig observasjon av vørtervolumet, selvsagt. Volumet er alltid litt mindre enn det ser ut som når det koker.
Finn Berger
Moderator
Jeg har et refraktometer - i en skuff. Og der har det ligget lenge
.Jeg måler med hydrometer, og de målingene er alltid pålitelige. Jeg bruker også - som @Holmentoppen - kalkulatoren til Brewersfriend (Dilution and boil off), og resultatet stemmer godt. Men vær obs på volumforskjellen mellom kokende vørter og vørter ved romtemperatur. Jeg beregner en forskjell på 4%. Så hvis jeg har 40 liter kokende vørter, tilsvarer det 38,4 liter nedkjølt vørter.
Sist redigert:
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Har hatt litt varierende målinger fra refraktometer før jeg forstod hvordan det best brukes. Vanligvis fordi at overflaten ikke er heilt rein. Koker et kvarter først som jeg vanligvis gjør. Alle "normal-øl" kokes 75 minutter. Før bitterhumla måler jeg SG ved å ta et par dråper på refraktometeret som på forhånd sprayes ned av tynn starsan blanding og tørkes med papir. Treffer vanligvis ganske bra, og er jo en del raskere enn å vente på at vørteren skal kjøles ned.
Finn Berger
Moderator
Kommer vel litt an på hva slags prosess man har hva som er praktisk. Jeg mesker (batch sparge) i en kjele på badet, tapper ut i bøtte og heller over i en kjele under kjøkkenvifta. De to delene blandes kjapt, og jeg tar en prøve for å måle SG, og en for å måle pH. Begge kjøler jeg i et trelitersmål med kaldt vann, og det er klart lenge før vørter'n i kjelen har begynt å koke. Lite ekstra arbeid, og venting på nedkjøling er ikke noe problem. Sånn jeg husker det, kløna jeg mer med refraktometeret
. (Hydrometeret har jeg i en holder på veggen, så det er alltid klart til bruk. Jeg tar en del prøver av øl som står til gjæring, så det må være lett tilgjengelig.)
