Tråden for dumme spørsmål.

Hei hvis jeg får høyere OG enn det oppskrifta sier
vil FG bli høyere da?
Det korte svaret; ja. Gjæren spiser et visst prosentdel av sukkeret i vørteren. F.eks hvis gjæren spiser 80% av sukkeret, så vil en øl med en OG på 1.050 ha en FG på 1.010, og en vørter med OG 1.060, få en FG på 1.012. Så spiller jo også f.eks mesketemp osv inn.
 
Det korte svaret; ja. Gjæren spiser et visst prosentdel av sukkeret i vørteren. F.eks hvis gjæren spiser 80% av sukkeret, så vil en øl med en OG på 1.050 ha en FG på 1.010, og en vørter med OG 1.060, få en FG på 1.012. Så spiller jo også f.eks mesketemp osv inn.
Det vil vel komme an på hvorfor OG er høyere? Gjæren spiser opp det den kan spise, så om du har høy OG fordi du har fått mye gjærbart sukker vil du få et øl med lav FG og mye alkohol (hiver du i sukker i ølet før du setter det til gjæring vil du få høyere OG og mer alkoholholdig øl) Har du derimot høy OG fordi du har ikke-gjærbared sukkerarter vil du også få høy FG. Så det korte svaret er nok 'kanskje'/
 
Nå gjorde jeg feil trodde jeg skulle tørrhumle etter 7dager
Det er to faktorer som avgjør når du "skal" tørrhumle:
  • Du må bestemme når i forhold til gjæringsutviklinga du ønsker å tørrhumle.
  • Du må følge med på gjæringa, og hive humla oppi når den har nådd det punktet du har bestemt deg for å tørrhumle.
Altså: Å si at du skal tørrhumle etter et bestemt antall dager, er meningsløst.
 
mm. man vil følge en oppskrift slavisk da

Står det at du skal tørrhumle i 7 dager betyr det 7 dager før tapping
Jo, men det er meningsløst å følge en oppskrift slavisk:). Det kan jo noen ganger bære helt galt avsted.

Man må jo ha en viss kunnskap og fortåelse av hva som skjer for å gjøre gode egne vurderinger - men det er faktisk en ide å skaffe seg det om man skal håpe på å kunne brygge godt øl.
 
Jo, men det er meningsløst å følge en oppskrift slavisk:). Det kan jo noen ganger bære helt galt avsted.

Man må jo ha en viss kunnskap og fortåelse av hva som skjer for å gjøre gode egne vurderinger - men det er faktisk en ide å skaffe seg det om man skal håpe på å kunne brygge godt øl.

Og nå skal man vel strengt tatt ikke tørrhumle en pils med Cascade heller, med mindre man er helt gæren :D
 
Sist redigert:
Det er to faktorer som avgjør når du "skal" tørrhumle:
  • Du må bestemme når i forhold til gjæringsutviklinga du ønsker å tørrhumle.
  • Du må følge med på gjæringa, og hive humla oppi når den har nådd det punktet du har bestemt deg for å tørrhumle.
Altså: Å si at du skal tørrhumle etter et bestemt antall dager, er meningsløst.
Når burde man tørrhumle? Er det forskjell på når man tørrhumler på pils og en ipa?
 
Når burde man tørrhumle? Er det forskjell på når man tørrhumler på pils og en ipa?
Hvis du ønsker å få effekt av gjærens evne til å "biotransformere" (google biotransformasjon) aromastoffer, må du ha i humla mens gjæren er aktiv. Men samtidig skrubber CO2 ut de mest flyktige aromastoffene, så det er et avveiingsspørsmål. Mange tilsetter humle flere ganger. Men dette trur jeg er mest aktuelt for humling av IPA - og særlig NEIPA.

Tørrhumler du pils med Cascade - eller andre IPA-humler - brygger du jo en India Pale Lager, og da skal du kanskje tenke på det som en IPA.

Et hensyn å ta, er begrensning av effekten av oksygentilførsel. Det kommer gjerne inn litt luft når du tilsetter humla, og gjær som er i full aktivitet tar seg ganske effektivt av oksygenet som eventuelt blir tatt opp. Det kan være en grunn til å tørrhumle mens det ennå er litt gjæringsaktivitet. Det er derfor kanskje en god ide å tørrhumle en pils under diacetylrasten?

Så skal du også tenke på hvor lenge du vil ha humla liggende i. Nyere kunnskap tilsier å kutte ned ganske drastisk. To-tre dager bør være rikelig. Lange humlingstider gir mer "grønne" smaker, som vi stort sett ikke ønsker. Jeg er litt usikker på hvor dramatisk det egentlig er, men sein humling/lang tid gir mer av stoffet myrcene, som er ansvarlig for furu-/pepperaromaen i den klassiske amerikanske IPAen. Enkelte klassiske amerikanske IPAer har hatt/har svært lange humlingstider.

Jeg har liten erfaring med tørrhumling av pils, men kommer til å bruke det mer, trur jeg. Og jeg satser på å vente til jeg er sikker på at ølet er utgjæra, og så vente til et par-tre dager før jeg tapper opp.

Et problem med tørrhumling er et resultat av at produsentene de siste åra har tørka humla ved lavere temperaturer enn tidligere. Dermed bevares aromastoffene bedre, men samtidig ødelegges ikke lenger enzymer i humla som spalter ugjærbart sukker til gjærbart sukker, og dermed stopper ikke gjæringa opp slik den normalt ville gjort fordi det gjærbare sukkeret tar slutt. I stedet drar den ut. Dette kalles "hop creep" - artikkel her - og er en plage, både fordi du får et tørrere øl enn du hadde tenkt, og fordi humla blir liggende lenger enn du hadde tenkt. Du kan jo ikke tappe opp ølet før gjæringa er ferdig. (Du kan gjøre det hvis du fater, selvfølgelig. Fat går ikke i lufta slik bokser og flasker gjør når trykket blir for stort. Jeg er usikker på eventuelle negative effekter av å fate mens humlekrypinga stadig pågår.)

Jeg er usikker ( = aner ikke:)) på om europeiske produsenter har endra tørkingstemperaturen. Jeg tørrhumla nylig en pils med Tettnanger, og merka ikke noe til humlekryping.

Tørrhumling var enklere for noen år sida:). Da venta du til ølet var utgjæra - du måtte følge godt med på det, så klart - og så heiv du oppi humla. Det var litt diskusjon om hvor lenge den skulle ligge i før du tappa, men 5-7 dager var vel vanlig. Av en eller annen grunn blei det gjerne godt øl av det - så kanskje det ikke var så dumt?
 
Sist redigert:
Du kan gjøre det hvis du fater, selvfølgelig. Fat går ikke i lufta slik bokser og flasker gjør når trykket blir for stort. Jeg er usikker på eventuelle negative effekter av å fate mens humlekrypinga stadig pågår.)
Det er en av de gode egenskapene til fat. Det skjer ikke annet enn at gjæringen fortsetter til den er ferdig. Man setter regulatortrykket etter en tabell som er riktig for ølstilen, og dermed unngår man overkarbonering.

”Er det forskjell på når man tørrhumler på pils og en ipa?”

Et lite hjertesukk: Jeg sliter litt med at pils er blitt en slags fellesbetegnelse for alle lyse lagere. En tørrhumlet lys lager er ikke en pils. Kall den gjerne IPL, moderne lys lager eller noe annet – men ikke pils. Unntaket er evt. italopils (er det et offisielt navn?) Den er som regel tørrhumlet, men det er subtilt – og nesten alltid med europeiske edelhumler.

Moderatorkommentar: Det kom en del innlegg som svar på det siste momentet i innlegget her, så jeg oppretta en egen tråd, og flytta dem dit. Vennligst svar i den tråden om dere føler trang til å ytre dere om pilsbegrepet:).
 
Sist redigert av en moderator:
Det vil vel komme an på hvorfor OG er høyere? Gjæren spiser opp det den kan spise, så om du har høy OG fordi du har fått mye gjærbart sukker vil du få et øl med lav FG og mye alkohol (hiver du i sukker i ølet før du setter det til gjæring vil du få høyere OG og mer alkoholholdig øl) Har du derimot høy OG fordi du har ikke-gjærbared sukkerarter vil du også få høy FG. Så det korte svaret er nok 'kanskje'/
Får man for høy OG, så skylles det som regel at man har høyere meskeeffektivitet enn man har satt i oppskriften. OG skiller ikke på gjærbart og ikke-gjærbart sukker. Og høyere/lavere mesktemp slår ikke ut på OG, det slår ut på FG. Derfor er det korte svaret ja, for jeg regnet med at han har fått høyre OG pga. høyere meskeeffektivitet, evt. lavere avdamping eller lite skylling.
 
Sist redigert:
Ved diacetyl rast mener jeg å ha lest at man bør heve temperaturen med 2 eller 4 (?) grader over den temperaturen man pitchet gjæren på. Er det noen som husker?

Jeg pitchet på 14-15 grader, men kjølte ned vørteren med glykol til 11 grader på en drøy time. Hvor høyt bør jeg gå for å være sikker på en effektiv diacetylrast? Vet det som oftest ikke er nødvendig, men synes det er en grei forsikring:)
 
Ved diacetyl rast mener jeg å ha lest at man bør heve temperaturen med 2 eller 4 (?) grader over den temperaturen man pitchet gjæren på. Er det noen som husker?

Jeg pitchet på 14-15 grader, men kjølte ned vørteren med glykol til 11 grader på en drøy time. Hvor høyt bør jeg gå for å være sikker på en effektiv diacetylrast? Vet det som oftest ikke er nødvendig, men synes det er en grei forsikring:)
Forskjellen fra pitchtemperatur er vel irrelevant. Poenget er å få hevet temperaturen til et nivå der acetolaktat effektivt omdannes til diacetyl, og der gjæren samtidig er mer aktiv. 16 grader er et nivå jeg ofte har sett.
 
Forskjellen fra pitchtemperatur er vel irrelevant. Poenget er å få hevet temperaturen til et nivå der acetolaktat effektivt omdannes til diacetyl, og der gjæren samtidig er mer aktiv. 16 grader er et nivå jeg ofte har sett.

Mener bare å ha lest at man bør noen grader over pitch temperaturen. Det var gjerne i relasjon til amerikanske bryggere som gjerne pitchet noe høyere for deretter å kjøle ned til gjæringstemperatur. Da denne nedkjøling (uten glykol) tok en god stund så måtte man og heve temperaturen for diacetyl rast over utgangspunktet. Kan godt være jeg har drømt alt dette, altså :p

Nå brukte ikke jeg lange tiden fra 14-15 grader og ned til 11 grader. Så da er jeg vel gjerne trygg med en rast på 16/17 grader da...
 
Noen som har benyttet silikonslange som vannslange. Dvs. vann med trykk. Fungerer det? Er på jakt etter noen fleksible vannslanger, uten å betale dyre dommer for en kveil på 20-30meter.
 
Tilbake
Topp