Tråden for dumme spørsmål.

Jeg har desverre ingen kjølemåte under brygging av øl.

Men jeg har en bod som jeg kan tempraturkontrollere ihht tempen på gjærbøtta. Fungerer utmerket i vinterhalvåret, men ikke veldig bra om sommeren grunnet manglende kjøling.

Derfor tenker jeg å brygge en god del før det blir for varmt.

(Skal kjøpe inn utstyr for kjøling senere)

Pr nå klarer jeg holde gjæringa nede på ca 15-16 grader, men ikke f.eks 12c desverre.

Og så tenkte jeg at jeg skulle lage 60l vienna lager. Men dette er jo som kjent en lagerøl med lager gjær.

Noen som har forslag til hvordan jeg løser dette?
Finnes det en nøytral og grei gjær som jobber fint på 16c og gir en grei øl?

Behøver ikke være 100% typeriktig for stilen. Viktigste er at det smaker godt.
Fermentis W-34/70 er din venn. Fermentis har dokumentert egenskapene til denne lagergjæren godt. Den leverer et nøytralt øl opp til 18 grader. Tåler også underpitching. Har ikke lenken til testen i farten, men det skulle være lett å finne.
 
Fermentis WB-34/70 tror jeg kan bli din venn
Ellers hadde jeg også god erfaring med wlp800 på 15 c
Calfiornia Common-gjæren - wlp810, eller tilsvarende fra andre produsenter - er en lagergjær som er trent til å jobbe på høyere temperatur. Jeg har god erfaring med den til det bruket du trenger den til. Men ellers er w-34/70 et brukbart alternativ, som @loebrygg sier.
Jeg har gjæret pils i romtemperatur med Fermentis 34/70 med brukbart resultat, så 15 grader i rommet bør gå greit med den gjæren. Jeg ville likevel kjølt ned til under den temperaturen og brukt nok gjær.
Blir nok tørrgjær i denne omgang, så da jeg tror det blir 34/70! Takker for gode innspill!

K-97 trives godt ned mot 15 grader. Gjør lite ut av seg og bør fungere greit som erstatning for lagergjær på vienna.
Da vet jeg hva det blir om værmeldinga viser for høy temp! takker!
 
Med 18l meskevann på 5,15 kg malt (5 kg pils og 0,15 acid + 2g kalsiumklorid), blir det for mye med 17,5l skyllevann? Ikke at den blir for tynn, men om faren for taniner blir veldig stor. Vannet mitt skal være normalt. Har ikke mulighet til å måle PH. Jeg mener å huske at det siste som rant av var rundt 1.010 +- målt med refraktometer, noe som vel er i grenseland?

Fikk 25l på 1.053 til gjæring. Lar det ikke være mye igjen i grainfatheren når jeg overfører.
 
Med 18l meskevann på 5,15 kg malt (5 kg pils og 0,15 acid + 2g kalsiumklorid), blir det for mye med 17,5l skyllevann? Ikke at den blir for tynn, men om faren for taniner blir veldig stor. Vannet mitt skal være normalt. Har ikke mulighet til å måle PH. Jeg mener å huske at det siste som rant av var rundt 1.010 +- målt med refraktometer, noe som vel er i grenseland?

Fikk 25l på 1.053 til gjæring. Lar det ikke være mye igjen i grainfatheren når jeg overfører.
25 liter med såpass høy OG som 1.053 ut av 5,15 kg malt er veldig godt utbytte.

Mange er opptatt av mengden skyllevann, men jeg kan ikke se at det er noen grunn til å fundere så mye over det. Så lenge du treffer den planlagte menden vørter til kok, er fordelingen mellom meskevann og skyllevann ikke så viktig. Tanniner er heller ikke så mye å bekymre seg for om du tilsetter syre/syremalt. Det er vel en gammel tese om at det kan utvinnes tanniner fra skallene om pH er for høy og man skyller for mye med for varmt vann. Om det er noe hold i det, vet jeg ikke – men 1.010 i siste skyllevann er nok trygt innafor når mesken inneholder 3 % syremalt. No worries ;)
 
Det var godt å høre. Det var faktisk din oppskrift på pils som ble brygget, men som du ser blir den noe sterkere enn planlagt.

Om jeg får så høy effektivitet hver gang hva er best å gjøre for å ikke få for høy OG? Mindre malt? Skylle med enda mer vann? Tilsette vann i kok?
 
Jeg pleier å råde folk til å sjekke SG rett etter oppkok. Da har sukkeret blandet seg godt – og det er lett å beregne hvor mye vørter du skal sitte igjen med etter kok for å treffe korrekt OG. På GF, som er en effektiv maskin, er det fort gjort at man ender over volumet i oppskriften om den er beregnet ut fra 75 % utbytte. Jeg pleier bare å tilsette litt ekstra vann under kok. Er det store avvik, kan det være at man må tilsette litt ekstra bitterhumle, men det hører nok til unntakene.
 
Sjekker SG med refraktometer etter oppkok flere ganger frem til kokeslutt, kjører SG, gjenværende koketid og volum inn i en kalkulator i Beersmith som sier hva OG og volum skal bli.

Målingene blir ikke alltid nøyaktige. Noterte at målingen på pilsen var 1.040 etter 15 minuters kok, noe som gir 1.048 etter kok.
Nå skal det sies at i de samme notatene står det også en måling på 1.043 på samme tidspunkt, noe som gir en OG på 1.051, og det er bare 2 poeng unna det jeg fikk. Vanskelig å vite hvilken måling jeg kan stole på når jeg står der å brygger.
 
Jeg syntes ofte preboil målingene er missvisende. Bedre å fortynne med kaldt vann etter kok enn drive å styre med dme fordi du var dum og fortynna før kok
 
Sjekker SG med refraktometer etter oppkok flere ganger frem til kokeslutt, kjører SG, gjenværende koketid og volum inn i en kalkulator i Beersmith som sier hva OG og volum skal bli.

Målingene blir ikke alltid nøyaktige. Noterte at målingen på pilsen var 1.040 etter 15 minuters kok, noe som gir 1.048 etter kok.
Nå skal det sies at i de samme notatene står det også en måling på 1.043 på samme tidspunkt, noe som gir en OG på 1.051, og det er bare 2 poeng unna det jeg fikk. Vanskelig å vite hvilken måling jeg kan stole på når jeg står der å brygger.
Jeg bruker Brewersfriend sin kalkulator, og den gir veldig riktige resultater. Men viktig med en nøyaktig måling og en riktig observasjon av vørtervolumet, selvsagt. Volumet er alltid litt mindre enn det ser ut som når det koker.
 
Sjekker SG med refraktometer etter oppkok flere ganger frem til kokeslutt, kjører SG, gjenværende koketid og volum inn i en kalkulator i Beersmith som sier hva OG og volum skal bli.

Målingene blir ikke alltid nøyaktige. Noterte at målingen på pilsen var 1.040 etter 15 minuters kok, noe som gir 1.048 etter kok.
Nå skal det sies at i de samme notatene står det også en måling på 1.043 på samme tidspunkt, noe som gir en OG på 1.051, og det er bare 2 poeng unna det jeg fikk. Vanskelig å vite hvilken måling jeg kan stole på når jeg står der å brygger.
Jeg har et refraktometer - i en skuff. Og der har det ligget lenge:).

Jeg måler med hydrometer, og de målingene er alltid pålitelige. Jeg bruker også - som @Holmentoppen - kalkulatoren til Brewersfriend (Dilution and boil off), og resultatet stemmer godt. Men vær obs på volumforskjellen mellom kokende vørter og vørter ved romtemperatur. Jeg beregner en forskjell på 4%. Så hvis jeg har 40 liter kokende vørter, tilsvarer det 38,4 liter nedkjølt vørter.
 
Sist redigert:
Har hatt litt varierende målinger fra refraktometer før jeg forstod hvordan det best brukes. Vanligvis fordi at overflaten ikke er heilt rein. Koker et kvarter først som jeg vanligvis gjør. Alle "normal-øl" kokes 75 minutter. Før bitterhumla måler jeg SG ved å ta et par dråper på refraktometeret som på forhånd sprayes ned av tynn starsan blanding og tørkes med papir. Treffer vanligvis ganske bra, og er jo en del raskere enn å vente på at vørteren skal kjøles ned.
 
Har hatt litt varierende målinger fra refraktometer før jeg forstod hvordan det best brukes. Vanligvis fordi at overflaten ikke er heilt rein. Koker et kvarter først som jeg vanligvis gjør. Alle "normal-øl" kokes 75 minutter. Før bitterhumla måler jeg SG ved å ta et par dråper på refraktometeret som på forhånd sprayes ned av tynn starsan blanding og tørkes med papir. Treffer vanligvis ganske bra, og er jo en del raskere enn å vente på at vørteren skal kjøles ned.
Kommer vel litt an på hva slags prosess man har hva som er praktisk. Jeg mesker (batch sparge) i en kjele på badet, tapper ut i bøtte og heller over i en kjele under kjøkkenvifta. De to delene blandes kjapt, og jeg tar en prøve for å måle SG, og en for å måle pH. Begge kjøler jeg i et trelitersmål med kaldt vann, og det er klart lenge før vørter'n i kjelen har begynt å koke. Lite ekstra arbeid, og venting på nedkjøling er ikke noe problem. Sånn jeg husker det, kløna jeg mer med refraktometeret:). (Hydrometeret har jeg i en holder på veggen, så det er alltid klart til bruk. Jeg tar en del prøver av øl som står til gjæring, så det må være lett tilgjengelig.)
 
Planlegger en WIT. Butikken hadde ikke vanlig hvete malt, men Heidelberg hvete malt.
Ser denne er uten skall, men jeg har ingen planer om å skylle dette brygget.
Er det da et like godt alternativ til malt? Skal bruke rundt 30% i gristen.
 
Har vanlig hvete skall?

Har brygget wit med ca 30% hvete uten at det ga problemer. Har brygget tysk hveteøl med 50% hvete og 20 gram risskall. Det rant fortere enn vanlig gjennom mesken og fikk lavere effektivitet enn vanlig.
 
Sist redigert:
Har vanlig hvete skall?

Har brygget wit med ca 30% hvete uten at det ga problemer. Har brygget tysk hveteøl med 50% hvete og 20 gram risskall. Det rant fortere enn vanlig gjennom mesken og fikk lavere effektivitet enn vanlig.
Du har kanskje rett, ikke skall på hvete nei. Men skal kvernes som normalt?
Jeg har risskall liggende, kan jo hive en slant av det oppi også selvom jeg ikke skal skylle, men for bedre gjennomgang i mesken.
 
Sist redigert:
Har kvernet bygg og hvete på samme måten, men jeg er ingen ekspert på dette.
Hvete malt er litt mindre i størrelse så det bør kvernes for seg selv med litt trangere åpning.
Hvis ikke du gjør det så kan du få dårligere effektivitet.
 
Har 4dl kompakt slurry med wlp940. Kan jeg dekantere det, friske opp det med et par bokser vørterøl mens jeg brygger og dumpe det i 40l lagervørter sammen med litt gjærnæring? Blir det nok? For mye? Jeg har aldri brukt slurry før. Den er 6 dager gammel.
 
Tilbake
Topp