Finn Berger
Moderator
Jeg trur det er heva over tvil at mange store bryggerier har investert mye i å redusere oksygeningress under meskinga så langt det overhodet er mulig med moderne teknologi. Et eksempel er Anheuser Busch. Ikke dermed sagt at alle gjør det. Men teknolgien finnes tilgjengelig, og har vært der ganske lenge nå, hvilket beetyr at den blir brukt.var av inntrykk vi snakket om de deoksygynerer meskevann, noe de ikke gjør. Ved nedbrygging blir vannet varmet til tilstrekkelig temp og til tilstrekkelig tid og pumpes gjennom et c02 "teppe" før det går i brygget.
Når jeg skriver at HSA ikke er vedtatt mente jeg selvfølgelig at det ikke er konsensus med at det har påvirkning på brygget. Store bryggerier måler oksygen i alle ledd og skal holdes innenfor godkjente grenseverdier. Dersom man kunne redusert dette ytterligere ved enkle tiltak som varming av meskevann tror jeg det ville blitt gjort.
Det er ikke snakk om bare å fjerne oksygen fra meskevannet, men å forhindre all kontakt med oksygen fram til det punket der vørteren er kjølt ned etter kokinga. Det skal svært små mengder til for at de reaksjonene det er snakk om, skal skje, og de skjer fort ved de temperaturene som meskinga foregår ved.
Det stoffet det særlig har vært fokusert på, er trans-2-nonenal, som gir den karakteristiske pappsmaken som er et (av flere mulige) kjennetegn på oksidert øl. Nå kan det produseres på andre måter, også, så dette er en komplisert materie. Og HSA er sikkert ikke det alvorligste problemet bryggerier må håndtere når det gjelder å produsere holdbart øl.
For hjemmebryggere er det nok liten grunn til å sove dårlig pga HSA. Vi har normalt ingen mulighet til å oppnå det bryggeriene kan oppnå med avansert teknologi, og som sagt, så er ikke problemet nødvendigvis særlig merkbart for oss. Det kan bl.a. ha noe å gjøre med at vi vanligvis oppbevarer ølet vårt kaldt, og at vi stort sett drikker det relativt fort. Og der må bryggeriene forholde seg til ei helt anna virkelighet.
Nå finnes det riktignok en gjeng ihuga hjemmebryggere som sverger til LODO-brygging (Low Dissolved Oxygen). De fokuserer på brygging av bayersk helles, og mener at sjøl svært små mengder oksygen ødelegger den subtile maltsmaken dette ølet skal ha. Jeg skal ikke si at de ikke oppnår noe, og de baserer seg på grundig forskning, men det de driver med, er såpass krevende at det er lite fristende å prøve. Og det er ei sånn alt eller ingenting-greie: Effekten er avhengig av ekstrem reduksjon av kontakt med luft. (Og ikke er jeg spesielt glad i helles, heller
Antakelig er det bare ved brygging av lyst øl det eventuelt har noe for seg å tenke på HSA - for oss, i alle fall. Om vi altså overhodet skal gjøre det. Hvis problemet er proporsjonalt med mengden oksygen man får inn i vørteren, vil det jo gi mening å unngå de verste eksessene med plasking.
Sist redigert:

