Artig diskusjon!
Jeg er nok av den oppfatning at kunstig karbonering ("tvangskarbonering") og naturlig karbonering i utgangspunktet ikke skal gi ulikt resultat på hvordan ølet oppleves i ettertid, ihvertfall gitt en viss lagringstid i etterkant. Har hatt enkelte brygg som jeg har trykksatt på fat, og samtidig ettergjæret noe på flasker. Relativt ferske har jeg opplevd forskjell, men har ikke bemerket meg større forskjeller senere, selv om jeg heller ikke har kryss- og/eller blindtestet dette.
Noen elementer vil kunne spille inn:
- Dersom gjæringsprosessen (inkludert opprydningen av ulike biprodukter under gjæringen) ikke er helt ferdig, vil ettergjæring kunne hjelpe til å rydde opp i dette, og dermed gi en litt annen karakter til ølet enn om opprydningen ikke gjøres, eller om den gjøres over lengre lagring.
- For mye eller lite gjær, eventuelt sliten eller mutert gjær, vil kunne gi uønskede effekter på ølet ved ettergjæring og lagring.
- En ettergjæring vil ha potensiale til å gi fra seg ulike smaker og aromaer, spesielt hvis noe går galt, f.eks avbrutt prosess. Kjenner ikke til dette inngående, men grubler høyt.
- Ulik karboneringsgrad- og tid. Ulik karbonering vil absolutt kunne spille inn på opplevelsen av ølet, og lagringstid kan være med å påvirke også skumdannelse og størrelse på boblene.
- Oksidering (er fatene fylt med CO
2 først, og luft presset ut med CO
2 etter fylling av øl? Ettergjæringen trenger noe O
2, kunstig karbonering bør absolutt ikke ha det.
Om alt har gått bra, burde imidlertid de to ulike måtene å karbonere på, gi temmelig like resultater, gitt likt volum av CO
2 i de to mediumene.
Chris L skrev:
gustavf skrev:
OG og FG er marginalt forskjellig, men mindre bobler og annen munnfølelse stemmer nok ikke.
Er nok en del som vil være uenig i det. Dette er jo veldig gammelt nytt ved produksjon av musserende vin f.eks.. Flaskegjæring gir mindre bobler som igjen gir en mer kremete mousse, noe som resulterer i en noe mer kremete og fyldig munnfølelse. Dette er vel egentlig ganske gammelt nytt i ølverdenen og ettersom de fleste lyse lagere har et høyt CO₂-innhold nettopp for å gjøre munnfølelsen mindre. Og det er en av grunnene til at f.eks. en engelsk mild fra cask har den fylden den gjerne har selv med veldig lav FG. Prøv å push en mild med 3 vol. CO₂. Da virker den rimelig tynn i munnen... Det er også (muligens) derfor belgiske øl med høy alkohol har mye CO₂, nettopp for å redusere inntrykket av kropp.
Ulike volum med CO
2 i ølet gir helt klart forskjellig munnfølelse og opplevelse av ølet, men at boblestørrelsen er annerledes ved kunstig og naturlig karbonering, vet jeg ikke om jeg er med på.
Chris L skrev:
Når det kommer til det andre punktet, så tror jeg du misforstår hva jeg mente. Etter en lang gjæring og lagering vil gjæren i karet være i dormant state og man kan ikke stole 100% på at den vil gi en god ettergjæring på flaske uten å tilsette ny gjær. Dette kan godt være lagergjær, det er like bra. Det er ikke uten grunn at så og si samtlige bryggerier som flaskegjærer tilsetter ny gjær før tapping. Gjæren som kom fra karet er ikke ved topp helse og det kan resultere i en dårligere eller ujevn flaskegjæring.
Nja, er det virkelig slik at de aller fleste bryggerier tilsetter ny gjær ved flaskegjæring på grunn av sliten gjær? Grunnen til at f.eks Nøgne Ø gjør det, er at husgjæren flokkulerer såpass at de ikke kan stole på den til flaskegjæringen. Kommersielle bryggeri har gjerne en god del kortere tid fra brygging til tapping (ved "vanlige øl") enn hjemmebryggere, så jeg må ihvertfall overbevises mer før jeg er med på det utsagnet.
