Tråden for dumme spørsmål.

Prøver meg igjen her...

Skal brygge dette settet: Skjærgårdsøl. Det følger med 4,7 kg malt. Man skal også tilsette 700 g ris under meskingen.

Jeg har så langt beregnet mengde meskevann ut fra formelen: Antall kg malt * 2,8 = Antall liter meskevann. Har fungert fint så langt, da bryggeren har integrert sirkulasjonspumpe som sørger for sirkulering under mesking.

Når jeg skal beregne meskevann til dette settet, skal jeg da bruke 4,7 kg malt * 2,8 = 13,16 L meskevann eller (4,7 kg malt + 0,7 kg ris) * 2,8 = 15,12 L meskevann?

Ønsker ikke å inkludere rismengden hvis dette gir unødvendig tynn vørter... og oppskriftene på Ølbrygging.no's nettsider er ofte veldig generiske (bl.a. står det på nettsiden at den skal meskes i 90 min, mens på oppskriftsarket står det 60 min... aaargh!)
 
Med såpass liten grist har du jo plass til mye skyllevann uansett. Tynnere mesk gir deg ofte høyere utbytte. Når det er beregnet oppskrift til 25 liter i gjæringskaret, må du jo skylle med 20 liter for å nå det volumet med bare 13 liter meskevann. Ville ha mesket med 20 liter jeg, og skylt med 13. Du taper sikkert rundt 4 liter i mesken, så da har du 28-29 før kok. Du sier ikke hvilket bryggeutstyr du har, men både grainfather og beerbrew maskinene koker vekk 2.5 liter i timen. Da får du 25 liter i gjæringskaret uten å være grådig og ta med grums.
 
Man får faktisk høyere utbytte jo tykkere mesk man har når man skyller da man flytter mer vann til skyllingen og hvis denne er gjort effektivt så får man høyere utbytte enn med mindre skyllevann.
 
Man får faktisk høyere utbytte jo tykkere mesk man har når man skyller da man flytter mer vann til skyllingen og hvis denne er gjort effektivt så får man høyere utbytte enn med mindre skyllevann.
Ville du ha brukt 20 liter skyllevann over 4,7 kilo malt? SG for avrenning kommer under 1.010 en del liter før man er ferdig skulle jeg tro.
 
Ville du ha brukt 20 liter skyllevann over 4,7 kilo malt? SG for avrenning kommer under 1.010 en del liter før man er ferdig skulle jeg tro.

Nei. Jeg ville gjort slik at det blir 50/50 ish, evt med noe overvekt på skyllevann hvis man vet at det går. Det spørs på skylleteknikk, men hvis man gjør det kontinuerlig så vil nok pH'en skyte i været. Har testet noe lignende selv, trikset med vannratioer helt til jeg fikk merkbart dårligere øl. Med batch sparging så tapper man jo ut bufferne fra maltet tidlig, og 20L til uten buffer er jeg usikker på om jeg hadde gjort. Da må uansett skyllevannet justeres med syre, kalsium vil neppe hjelpe da mesteparten av fosfatene fra maltet som er til overs sannsynligvis ligger i kokekjelen.
 
Prøver meg igjen her...

Skal brygge dette settet: Skjærgårdsøl. Det følger med 4,7 kg malt. Man skal også tilsette 700 g ris under meskingen.

Jeg har så langt beregnet mengde meskevann ut fra formelen: Antall kg malt * 2,8 = Antall liter meskevann. Har fungert fint så langt, da bryggeren har integrert sirkulasjonspumpe som sørger for sirkulering under mesking.

Når jeg skal beregne meskevann til dette settet, skal jeg da bruke 4,7 kg malt * 2,8 = 13,16 L meskevann eller (4,7 kg malt + 0,7 kg ris) * 2,8 = 15,12 L meskevann?

Ønsker ikke å inkludere rismengden hvis dette gir unødvendig tynn vørter... og oppskriftene på Ølbrygging.no's nettsider er ofte veldig generiske (bl.a. står det på nettsiden at den skal meskes i 90 min, mens på oppskriftsarket står det 60 min... aaargh!)

Jeg ville kokt i 90 hvis det er pilsnermalt. Og risen er jo der for å skapte "skjærgårds"-preget, dvs. det ultralette og lyse preget.

edit: Sorry, det dreier seg om mesketid, ja. Mulig 90 er overkill, ja.
 
Sist redigert:
Nei. Jeg ville gjort slik at det blir 50/50 ish, evt med noe overvekt på skyllevann hvis man vet at det går. Det spørs på skylleteknikk, men hvis man gjør det kontinuerlig så vil nok pH'en skyte i været. Har testet noe lignende selv, trikset med vannratioer helt til jeg fikk merkbart dårligere øl. Med batch sparging så tapper man jo ut bufferne fra maltet tidlig, og 20L til uten buffer er jeg usikker på om jeg hadde gjort. Da må uansett skyllevannet justeres med syre, kalsium vil neppe hjelpe da mesteparten av fosfatene fra maltet som er til overs sannsynligvis ligger i kokekjelen.
Vi er ikke så langt fra enige da. Meske med 19 liter, renne av 15, skylle med 15 for å nå 30 liter. 13 liter er uansett alt for lite. Hvorfor utsette seg for tjukkere mesk enn nødvendig. Jeg får alltid bedre meskeeffektivitet når jeg har 4L/kg enn når jeg har 3L/kg meskevann.
 
Vi er ikke så langt fra enige da. Meske med 19 liter, renne av 15, skylle med 15 for å nå 30 liter. 13 liter er uansett alt for lite. Hvorfor utsette seg for tjukkere mesk enn nødvendig. Jeg får alltid bedre meskeeffektivitet når jeg har 4L/kg enn når jeg har 3L/kg meskevann.
Nei høres jo helt streit ut det der. Masse skyllevann er en risokosport på lyse øl hvis man ikke har helt kåll på vann, malt og pH.
 
Dette spørsmålet er midt i blinken for denne tråden:

Atmosfærisk trykk ved havnivå er ca 1 Bar. Så hvordan har det seg at når jeg trykkesetter et fat med 0.7 bar at det har ett høyere trykk enn omgivelsene rundt?
 
Dette spørsmålet er midt i blinken for denne tråden:

Atmosfærisk trykk ved havnivå er ca 1 Bar. Så hvordan har det seg at når jeg trykkesetter et fat med 0.7 bar at det har ett høyere trykk enn omgivelsene rundt?
Kan det være snakk om 0,7 bars overtrykk?
 
Nå er ikke jeg noen ekspert, men hvis jeg ikke tar feil måler manometer trykket i systemet relativt til trykket utenfor. Så det blir vel som det sies overtrykk relativt utsiden.
 
Som Bryggaren sier, det er to typer manometer. Absolutte vil ligge rundt 1 bar avhengig av vær og høyde over havet + eventuelt overtrykk. Et relativt vil vise overtrykk i forhold til omgivelsene.
 
Hvor lenge kan vørteren stå i 10-12 grader når det ikke er gjær i den ?

Det er helt umulig å si. Om vørteren var steril, kunne den jo stå i det uendelige - dvs. det kunne den jo ikke, siden kjemiske prosesser ville gjøre den dårlig til slutt - men det er den garantert ikke. Bakterier og/eller villgjær vil begynne å utvikle seg etter hvert, og det gjelder å få i gang gjæringen så snart som mulig for at ølgjæren din skal få overtaket.

Hva slags uønskede organismer som har greid å snike seg oppi karet ditt, og hvor mye det er av dem, er usikkerhetsfaktorer her. Den lave temperaturen gir deg mer tid enn du ville hatt om karet sto i romtemperatur, og antakelig går det helt greit om du venter to-tre døgn, og kanskje mer, også. Men siden du ikke kan vite, er det jo om å gjøre å få gjæren oppi der så fort som mulig.

Jeg regner med at du spør fordi du har noen valg. I hvilken grad skal du sette himmel og jord i bevegelse for å få tak i gjær/skal du bruke en annen gjær enn du helst vil - et eller annet slikt? Om du ikke har noen valg, slipper du jo å bekymre deg:). Det en ikke kan gjøre noe med, må en bare akseptere - du gjør deg bare unødig ulykkelig om du investerer energi i å sørge over at det er slik det er.

Det mente i alle fall de gamle stoikerne. Og som Vreeswijk sier: "Bakterier och baciller, dom finnas i varje vrå/Medborgare, du kan ej se dom, men dom finns där endå".
 
Sist redigert:
Hvor lenge kan vørteren stå i 10-12 grader når det ikke er gjær i den ?
Står den i kokekaret?

I Australia er "cubing" vanlig. Kokende vørter helles på plastdunker. Press ut all luft, og skru på korken. Sett så kjølig du kan, og tilsett gjær etter et par dager.

Leser om folk som har vørteren stående i ukesvis før gjæring [emoji15]

Men det løpet er kanskje kjørt, jeg regner med at man må ha litt sære humleskjema hvis man gjør dette.

Sent fra min CLT-L29 via Tapatalk
 
Står den i kokekaret?

I Australia er "cubing" vanlig. Kokende vørter helles på plastdunker. Press ut all luft, og skru på korken. Sett så kjølig du kan, og tilsett gjær etter et par dager.

Leser om folk som har vørteren stående i ukesvis før gjæring [emoji15]

Men det løpet er kanskje kjørt, jeg regner med at man må ha litt sære humleskjema hvis man gjør dette.

Sent fra min CLT-L29 via Tapatalk

Det er ganske fascinerende, det der. Men det er vel knapt nok noen som gjør det her hjemme? Hvor lett er det å få tak i en egna beholder? Jeg lager meg fra tid til annen en batch med startervørter, og den holder seg godt når jeg tapper på flasker etter nedkjøling og setter dem i kjelleren. Men en slik beholder som ble fylt med kokende vørter ville jo gjøre det hele enklere.

Siden vi kjøler ned før vi tapper over i gjæringskar - eller kjøler ned under tappingen med en motstrømskjøler - så er det uunngåelig å få inn bakterier/villgjær. Og jeg regner med at det er det @Janea har gjort. Og da går det ei grense et eller annet sted for hvor lenge du kan la det stå. Men jeg ville ikke sovet dårlig om jeg måtte la det gå et par dager. Noe særlig mer begynner å bli betenkelig. Man må jo regne in lagtid, også.

edit: Jeg ville ikke laget øl av den vørteren jeg har stående i flasker for å bruke til startere:)! Jeg koker den på nytt før jeg bruker den.
 
Tilbake
Topp