Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Hvorfor bygger du opp trykk? I romtemperatur må man ha svært høyt trykk for å karbonere øl. Faktisk helt opp til bristepunktet for Fermzilla og andre PET-beholdere. Gjæren trives ikke under slike forhold.
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Godt spørsmål... Hvis den liker seg bedre uten trykk så slipper jeg den ned igjen...
Men hvor mye kan jeg skru opp varmen?
Eller er det andre triks jeg heller bør prøve?
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Var OG 1.068? Da tilsvarer 1.020 litt over 70 % utgjæring. Hvilken gjær var det? Kanskje det er maks av det du kan forvente? Oppskriften lover mer enn 80 % – det er neppe realistisk. Ikke mange gjær som leverer det. Har du smakt på ølet? Husk at dekstriner ikke smaker noe – og folk sliter med å kjenne forskjell på 1013 og 1020.
Ser det er 15 % mørke malt i gristen. Det kan påvirke utgjæringen litt i ”negativ” retning. Spørs om ikke den er nær slutt-gravity.
Sist redigert:
OG var 1.069 og det ble gjæret med Wlp007, etter den stoppet opp på 1.022 satte jeg en starter med Wlp028 og kastet oppi for en uke siden, SG økte først (sikkert pga vørterølet fra starteren som hadde mye aktivitet når den gikk oppi) og er nå nede igjen på ca 1.021.
Ølet smaker godt, men kunne godt tenkt meg å få det tørrere, men mulig det ikke er mer å hente?
Det smakte bedre og mindre søtt før jeg hadde runde to med gjær oppi, men nå er det jo over tjue grader og helt flatt, så jeg synes det er vanskilig å mene for mye om smaken.
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Alternativene er å tilsette en mer aggressiv gjær (Diastaticus) eller tilsette enzymer som spalter maltotriose og dekstriner videre til gjærbart sukker. Det er risikibelt, fordi gravity da gjerne ender opp i området 1.000 - 1.005. Gjærprodusentene burde kommet opp med en miks som kun spaltet maltotriose, slik at folk kunne endt opp med en FG 1.010-15 hver gang
Den hadde garantert solgt som hakka møkk.Så det beste er egentlig å finne et håndkle og så kaste det?Alternativene er å tilsette en mer aggressiv gjær (Diastaticus) eller tilsette enzymer som spalter maltotriose og dekstriner videre til gjærbart sukker. Det er risikibelt, fordi gravity da gjerne ender opp i området 1.000 - 1.005. Gjærprodusentene burde kommet opp med en miks som kun spaltet maltotriose, slik at folk kunne endt opp med en FG 1.010-15 hver gang
Bare kaldkræsje, karbonere og flaske?
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Hehe, jeg ville nok flasket om SG er stabil – og om det har stått minst 14 dager.
Finn Berger
Moderator
Jeg skjønte ikke det der med at gjæren ikke får tid til å rydde opp i usmaker. Det trenger den egentlig ikke all verdens tid på - et par dager holder. Så har jeg et øl som er ferdig gjæra etter fire dager - jeg har et sånt nå - så tapper jeg etter ei uke. Det eneste jeg oppnår ved å la det stå lenger, er å få trøbbel med karboneringa hvis det er en relativt flokkulent gjær.
Jeg har kommet til at det faktisk ikke er noen god ide å la det stå lenger enn nødvendig. Tidligere lot jeg det gjerne gå opptil tre uker, og sjøl om det går greit, tror jeg ikke det er optimalt.
Finn Berger
Moderator
Men Finn da....
Du jobber deg mer og mer mot Brülosofene der ingenting lenger er riktig og viktig
Ok, da - fire dager, sier Palmer, så skal det være slutt på diacetyl og acetaldehyd og beslekta skrotmat
. Men da snakker han om lagerøl. Snakker vi om H2S, er det noe annet; da kan vi begynne å snakke om uker
.Ellers har du rett, jeg er blitt litt påvirka av brülosofien i det siste, etter å ha prøvd noen short'n shoddy-brygg. Det funker som bare det.
For videre diskusjon om det bryggosofiske
: https://forum.norbrygg.no/threads/bruelosophy-og-gyldig-kunnskap.41915/page-7#post-542058
-Tormod-
Norbrygg-medlem
Har akkurat fatet en kölsch med lallemand köln gjær. Har aldri spart på gjær før (bruker kun tørrgjær), men tenkte jeg skulle prøve å spare på denne. Dette er jo en øl med lite humle men det ble med litt trub over i gjæringskaret. Kan jeg bare virvle opp denne i den ølen som er igjen i karet og helle rubbel og bit over i en egnet rengjort beholder og sette den i kjøleskapet?
Jess sir, men du trenger ikke så mye som rubbel og bit. Ta to-tre desiliter så er du safe med mindre du brygger veldig store volum.
-Tormod-
Norbrygg-medlem
Brygger 23l til gjæring. Denne gjæren har jobbet jevnt og trutt på 15°c i tre uker og gått fra 1.046-1.008. Har utgjæringsgrad eller FG noe å si for hvor mye man sparer på?
I dette tilfellet bare tenk på hvor mye du trenger.
Ikke ta for mye og gå i den fella at du sitter igjen med gjær til overs, og siden du først har den så føler du så utrolig empati og kjærlighet for den at den tar opp ett glass som du forer av og til men som aldri blir brukt, eller at du føler deg presset til å bruke gjæren i enda en kølsch siden du har den. Du kan jo brygge annet enn kølsch med den da forsåvidt.
-Tormod-
Norbrygg-medlem
Awrigt, 2-3dl holder. Men så; når jeg da står der om si 2 uker og skal pitche.. kan jeg da pitche direkte eller er det starter og oksygenering og full pakke?
Edit: snakker i dette tilfellet om en ny runde kölsch.
Du trenger definitivt oksygen ja. Det jeg pleide å gjøre var å finne frem glasset tidlig på dagen, og etter litt koking, så tok jeg ut litt vørter, kjølte ned og pitchet i glasset med gjær for en liten tjuvstart.
-Tormod-
Norbrygg-medlem
Dekanterte du før du tilsatte ny vørter?
Ja det glemte jeg å si. Det må du gjøre med en gang du tar den ut av kjøleskapet, og hvis det er trykk på flaska eller hva du bruker så må dette slippes ut kvelden før.
Eller, egentlig. Jeg roter litt og rydder litt nå.
Grunnen til å slippe ut trykket kvelden før, er at når det er trykk som slippes ut så flyr gjæren til toppen av glasset, det vil du ikke skal skje, skjer det kan du ikke dekantere. Dropper du dekantering så trenger du stort nok glass til å bare fylle på mer. Jeg hadde aldri stort nok glass til å fylle på mer oppå den vørteren som var der.
