Helt enig, tru kan en gjøre i kjerka.Det er Veien. Jeg klarte å snike meg unna krana, og har nok fått svi for det noen ganger. Jeg trudde jo at ... .
Tru er skumle greier. Hvis du ikke veit, må du alltid ta høyde for at trua kan være feil. Det er bedre å være på den sikre sida enn å finne ut at du har vært på feil side.
Hva du finner og hva som er der, er ikke nødvendigvis det samme
. Og å skylle gjennom med varmt vann tar neppe livet av de som har gjemt seg godt i en avkrok.. Og så kan du jo sette den i romtemperatur, men da vil det vel skje noe etter hvert uansett, nesten? Skjønt hvem veit - jeg har ei flaske med startervørter stående i kjelleren som jeg trur har stått der i tre år. Den er like mjuk og fin, i alle fall. Men jeg får meg ikke til å bruke den.)
Bruker disse kranene, men har de med gjenger i begge ender. Lynkjappe å demontere,vaske
Jeg har adaptert noe av det samme, men med i det siste med en adapsjon; jeg tapper startervørter rett etter kok er ferdig, fyller det på beholder som tåler varme, (flasker eller kanne med uklar plast (PE?) tåler kok arm veske). Er da sikker på at de holder seg lenge. Etter nedkøling tapper jeg «hodet» (1st tap, ca 1 l) på 5 l kanne, (denne har jeg gjerne skyllet med 1 1/2l kokende vann først). Deretter tapper jeg vørter til hovedbrygg, (klar), til uklar vørter kommer. Deretter tapper jeg «halen» over på samme kanne. Innholdet av denne kannen, (gjerne 3-5l) brukes til en eksperimentell øl, feks en brett/sur/spintanfermentert, og noen ganger rett i en starter, hvis jeg har neste brygg plassert i kalenderen i nær framtid.Hva du finner og hva som er der, er ikke nødvendigvis det samme
Som regel går det så klart bra. Det gjorde det for meg, også. Men det hendte at det ikke gjorde det. Å koke krana noen minutter trur jeg er ei god investering. Og så plukker jeg den ikke helt fra hverandre så ofte, må jeg innrømme. Men jeg kjenner meg ganske sikker på at den prosedyren jeg nå følger, er god. Jeg tapper nemlig bunnfallet over på juiceflasker (som jeg er nøye med reinhold og desinfisering av) og setter dem i kjøleskap. Så dekanterer jeg startervørter fra dem. Der hender det de blir stående lenge, og tidligere forekom det at det skjedde noe med dem. Det gjør det ikke lenger. Derfor kjenner jeg meg trygg.
De flaskene er dessuten nyttige om det skulle komme en infeksjon i brygget. Hvis flaskene er like fine, ligger årsaken etter tappinga - og da høyst sannsynlig i dårlig reinhold av gjæringskar. Hvis både flaskene og brygget blir infisert, må årsaken nesten ligge et sted på veien fra starten av nedkjølinga til og med tappinga.
(Sjølsagt kan du tappe en liten skvett over på ei mindre flaske for å ha en sånn kontroll, du trenger ikke 2-3 liter
Bruker og disse med tri clamp. Demonterer og har de i oppvaskmaskinen etter brygging. Superenkelt
10-30C så fritt valg
blir nok fruktigere jo varmere du gjærer
Ta den av og kjør varmt vann gjennom og legg til tørk på badgulvet eller noe lignende. Det kan vel ikke bli verre.
Nei. Snu flaskene opp ned så gjæren kommer i suspensjon igjen, snu dem tilbake og sett dem varmere og håp. Det høres ut som om gjæren hadde tatt kvelden, så det er ikke umuilig at det ikke er noe håp. Men hvis det tross har skjedd noe nå - det var litt skum? - så kan det hende det likevel skjer noe,
Takk for utfyllende svar, men det er jo kun tilsatt 1 sukkerbit i utgangspunktet? Noe som er alt for lite i mine øyne.. Jeg tenker at det sukkeret som er tilsatt er spist, men har gitt for lite karbonering. (4 g/l) eller er jeg på villspor?
Jeg har aldri brukt sukkerbiter, men jeg pleide å bruke 5g/l den gangen jeg brukte sukker. (Jeg bruker vørter nå). Og én sukkerbit veier fra 2 til 2,5 gr, så det blir omtrent det samme. Det er sikkert i den lave enden av hva folk bruker, men jeg fikk aldri høre at ølet mitt var for lavt karbonert. Så om én sukkerbit har blitt spist opp av gjæren i ei halvlitersflaske, skulle ølet i den være greit karbonert.
Mine (demarara) sukkerbiter er på 3g, da skal 1 sukkerbit gi 2.4 vol CO2 (i 1/2 l øl), som oftest oppgis som sweetspot for «vanlig» øl. Tilsetter jeg 2 sukkerbiter får jeg 4 vol CO2, som er i øvre sjiktet av hva man benytter, feks til saison, cider, og endel belgiske øl (kloster/spontanfermentert … typisk «tørt» øl). Engelske øl ligger typisk litt lavere (2 vol) enn «vanlig» øl, samme gjelder mørke/fyldige/kraftige øl. Lettere pils kan karboneres litt høyere enn snittet, (norsk pils karboneres vel litt over snittet, hvis jeg husker riktig).
