Gjærstarter

[Finn Berger]

Det finnes en artikkel på forumet "den optimale gjærstarter". Dette var en studie som ble gjort av en nederlansk hjemmebrygger gruppe i 2005. Denne artikkelen tar for seg tilsetting av Fermaid-K i en gjærstarter. I følge denne artikkelen: "En konsentrasjon som passer gjæren bra er 5 gram Fermaid-K per liter gjærstarter". Selv bruker jeg en toppet tesje.

Takk . 5 gram per liter høres ikke så galt ut. Det blir tre teskjeer i en treliter, sånn ca..

Jeg har ikke noen fast praksis, for det varierer litt hvor mye det er i den vørteren jeg bruker. Jeg trenger å stadardisere det jeg gjør litt bedre. Men de tre teskjeene kunne jeg tenke meg å teste neste gang, ja.

 

[Finn Berger]

Det finnes en artikkel på forumet "den optimale gjærstarter". Dette var en studie som ble gjort av en nederlansk hjemmebrygger gruppe i 2005. Denne artikkelen tar for seg tilsetting av Fermaid-K i en gjærstarter. I følge denne artikkelen: "En konsentrasjon som passer gjæren bra er 5 gram Fermaid-K per liter gjærstarter". Selv bruker jeg en toppet tesje.

Et interessant poeng i artikkelen er at den gjæren som blei dyrka opp med ekstra nitrogen jobba fortere og ga bedre utgjæring. Det stemmer med hva Maria Moutsoglou fant.

 

[Finn Berger]

Synspunkter på denne. En litt svak Tank 7 inspirert øl.

En halv pakke Lallemand Farmhouse, rehydrert. Vakumpakker resten til en annen gang - i tilfelle det blir veldig godt øl. 2 l. gjærstarter, 1040.

Har tidligere brukt WLP 670 på dette ølet, men fikk ikke tak i denne gjæren. BeerCalc har ikke den aktuelle gjæren registrert. Har lest tråder på forumet om gjæren, og justert gjæringsregimet til det jeg oppfattet av tråden.

Ikke oksygenering av vørter. (husker ikke hvorfor, sikkert noe jeg har lest engang - men det gjaldt kanskje bare WLP 670, pga. brett?)

35 liter meskevann + ev. litt skyllevann, dvs tilnærmet NoSparge
CaSO4 (meskevann): 8 gram
CaCl2 (meskevann): 4 gram
Juster meske pH til 5.2 med Lactol. NB kun litt om gangen.

3-4 mL HopShot, erstatter 60 og 45 min humlen på bildet under, og gir ca 30 IBU.
WP, 80 grader 30 min.

Vis vedlegget 76352

Fra datarket til Farmhouse: Rehydration of yeast prior to pitching should be used only when
equipment does not easily facilitate dry pitching . (Trur vi har diskutert det her tidligere.)

Tror du ikke at det er både billigere og bedre å bare bruke to 11 gram pakker med tørrgjær? Lurer på å ha lest at setter du starter på tørrgjær så brukes reservene opp før gjæren skal på jobb i brygget ditt. Selv hvor godt innarbeidet starter-rutinene er så tviler jeg på at man får opp lagrene i gjæren til samme nivå som i tørrgjærpakken. Har du snakket med noen av de som fører White Labs om de kan bestille WLP670 til deg?

Bruker du gjærnæring med sink i starteren, tviler jeg på at du forringer kvaliteten på gjæren. Lager du en enkel starter uten å tilsette ekstra næring, vil nok gjæren ha dårligere lagre av sink og andre mineraler, ja.

 

[Steinar Huneide]

Bruker du gjærnæring med sink i starteren, tviler jeg på at du forringer kvaliteten på gjæren. Lager du en enkel starter uten å tilsette ekstra næring, vil nok gjæren ha dårligere lagre av sink og andre mineraler, ja.

Sink hjelper for gjærveksten, og ikke reservene av steroler og lipider vel?

 

[Finn Berger]

Sink hjelper for gjærveksten, og ikke reservene av steroler og lipider vel?

I og med at du tilfører oksygen kontinuerlig i starteren, skal den få optimale lagre av de stoffene. I teorien skal du ikke trenge å tilføre oksygen i vørteren når du bruker gjær fra en starter.

Og så spørs det hvor langt du skal stole på teorien. Jeg tilfører alltid oksygen uansett, men ikke riktig like mye. Det er det der med å vite at du har tatt starteren av røreren i tide.

Erfaringa mi med dette er forøvrig at jeg får kortere lagtid med gjær fra starter - uten at jeg trur det har noen særlig betydning.

 

[Steinar Huneide]

oksygen kontinuerlig i starteren

Egentlig luft vel, som har 1/5 oksygen. Hvor mye kommer inn under en folie med strikk rundt halsen når starteren fermenterer på snurrer?

 

[Terjedd]

Ikke strikk rundt halsen. Løst oppå for å hindre at fluene kommer inn.
Kanskje ikke fluer, men ideen med folie er faktisk å hindre at større partikler detter nedi. Løs folie sikrer god sirkulasjon av luft inn og ut av starteren. Tornadoen inni trekker luft ned og blander det inn i vørteren. Tydelig om du sirkulerer så mye at den når bunnen av kolben.

 

[Steinar Huneide]

Bare løst oppå? Det er mye rart som svever i lufta, vertfall i bryggeri og kjellere.

 

[Finn Berger]

Egentlig luft vel, som har 1/5 oksygen. Hvor mye kommer inn under en folie med strikk rundt halsen når starteren fermenterer på snurrer?

Du skal ikke ha strikk rundt halsen på starteren. Da ødelegger du mye av effekten. Poenget er å få tilført oksygen.

Dette er standard prosedyre. Står i alle bøker som gir råd om startere. Hør på @Terjedd .

Partikler i lufta detter ned; de kryper ikke opp under folien. Men jeg ville nok ikke satt starteren i et rom med mye turbulens, da kunne det kanskje hende noe.

 

[Steinar Huneide]

Partikler i lufta detter ned; de kryper ikke opp under folien

Både mugg og lakto er/ kan være luftbårne.

 

[loebrygg]

Har du folie stramt ned langs kolben er du ganske safe, men kommer da ikke mye luft inn
Helt meningsløst er det likevel ikke med rører for du får piska inn mye luft før CO2 produksjonen kommer i gang
og det holder gjæra i suspensjon
Jeg pleier ha folie sånn passe stramt, men ikke for langt ned. Går nok greit i et rom uten for mye mugg
Det blir en personlig avveining

 

[Finn Berger]

Både mugg og lakto er/ kan være luftbårne.

Ja, men de kan ikke fly, de haiker med støvpartikler. Og støvpartiklene adlyder gravitasjonsloven, det veit alle som har prøvd å tørke støv. De kan ikke fly, de heller - sjøl om en kan lure når sola skinner inn i riktig vinkel. Vi beveger oss jo rundt i en veritabel sjø av luftbårne partikler, og svømmer sånn sett i mikroorganismer. Så vørteren vår er aldri steril. Men konsentrasjonen av gjær blir jo uendelig mye større når vi tilsetter den, og den utkonkurrerer normalt kjapt sånt vi ikke liker. Så om en og annen bakterie skulle snike seg opp under folien, tåler nok starteren det. (Har du huset fullt av bananfluer, er det en annen sak. De kan klatre. Og et par sånne kan dra med seg veldig mye.)

Jeg har noen hundre ganger laget starter med folien løst på, og trur ikke det noen gang har skjedd noe galt. Men om du stadig synes det høres skummelt ut, kan du jo bruke et klede i stedet for folie.

Det skjer nok noe gassutveksling sjøl om du har strikk rundt folien, også. Jeg trur det skal mye til å hindre det helt, men størrelsen på den åpninga gassen må passere, er en viktig faktor. Men den relative effekten av ulike løsninger skal jeg ikke uttale meg om. Jeg er jo ikke fysiker.

 

[Steinar Huneide]

Men om du stadig synes det høres skummelt ut, kan du jo bruke et klede i stedet for folie.

Argumentet jeg prøvde å få fram var hvor meningsløst det er å sette starter på tørrgjær som er allment tilgjengelig, kr. 59,- veid opp mot jobb og risikoer ved å lage gjærstarter.

 

[Finn Berger]

Argumentet jeg prøvde å få fram var hvor meningsløst det er å sette starter på tørrgjær som er allment tilgjengelig, kr. 59,- veid opp mot jobb og risikoer ved å lage gjærstarter.

Jeg synes ikke det er meningsløst - og det gjør åpenbart ikke @Einar Michelsen, heller. Du må sjølsagt få lov å mene det - men bli ikke overraska om du blir motsagt.

Nå blei det en diskusjon om startere ut av det, og jeg syntes det var greit å komme med et par oppklaringer. Det viktigste å få sagt var at du ikke skal strupe lufttilgangen i en starter på magnetrører, fordi du da reduserer effekten av den kraftig.

Har du styr på reinholdet, er det ikke noen særlig risiko forbundet med å sette en starter. Men en del jobb er det, og bruker du DME, koster jo den noen kroner, også. Og så får hver enkelt vurdere hvordan de ulike faktorene i regnestykket skal vektes.

 

[loebrygg]

Ja, men de kan ikke fly, de haiker med støvpartikler. Og støvpartiklene adlyder gravitasjonsloven, det veit alle som har prøvd å tørke støv. De kan ikke fly, de heller - sjøl om en kan lure når sola skinner inn i riktig vinkel. Vi beveger oss jo rundt i en veritabel sjø av luftbårne partikler, og svømmer sånn sett i mikroorganismer. Så vørteren vår er aldri steril. Men konsentrasjonen av gjær blir jo uendelig mye større når vi tilsetter den, og den utkonkurrerer normalt kjapt sånt vi ikke liker. Så om en og annen bakterie skulle snike seg opp under folien, tåler nok starteren det. (Har du huset fullt av bananfluer, er det en annen sak. De kan klatre. Og et par sånne kan dra med seg veldig mye.)

Jeg har noen hundre ganger laget starter med folien løst på, og trur ikke det noen gang har skjedd noe galt. Men om du stadig synes det høres skummelt ut, kan du jo bruke et klede i stedet for folie.

Det skjer nok noe gassutveksling sjøl om du har strikk rundt folien, også. Jeg trur det skal mye til å hindre det helt, men størrelsen på den åpninga gassen må passere, er en viktig faktor. Men den relative effekten av ulike løsninger skal jeg ikke uttale meg om. Jeg er jo ikke fysiker.

Så fort du beveger deg inn i et rom settes lufta i bevegelse og de kan strømme opp med den. Så jeg vil ikke si det er bankers med "løs" folie

 

[Ove]

Ja, men de kan ikke fly, de haiker med støvpartikler.

Strøkent bilde!

 

[Rikard]

Argumentet jeg prøvde å få fram var hvor meningsløst det er å sette starter på tørrgjær som er allment tilgjengelig, kr. 59,- veid opp mot jobb og risikoer ved å lage gjærstarter.

Jeg er forsåvidt enig med deg, økonomisk og logisk sett er det vanskelig å argumentere for starer all den tid tørrgjæren er av såpass kvalitet og vi har i dag.

Men; jeg gjør det likevel. Liker å pusle på med bryggerelaterte oppgaver. Tar meg fort en 45-60min å koke DME, kjøle ned og tilsette gjær. Regner jeg det om i timesprisen jeg har i arbeid er det rent tap sett opp mot å kjøpe en 2-3 ekstra pakker gjær. Men sånn kan jeg ikke drive å tenke når jeg holder på med hobbyen min. Så har jeg stor respekt for det at mange har en enda mer travel hverdag enn meg, da er det kanskje ikke aktuelt å bruke tid på dette når pitching av tørrgjær rett i karet er så effektivt som det er.

Er fint å sitte å se på gjæren som koser seg i Erlenmeyeren og da

 

[Finn Berger]

Så fort du beveger deg inn i et rom settes lufta i bevegelse og de kan strømme opp med den

Dette kan vi sikkert diskutere i evigheter - men i løpet av flere hundre startere har det ikke hendt meg. Palmer sier at det ikke er noe problem, og han har antakelig en viss bakgrunn for å si det, også.

Så folk må få bite så mye negler de vil, men jeg bekymrer meg absolutt null. (Så lenge Bananfluens Flukt ikke spilles i bakgrunnen, da. Men det er jo bare å legge et håndkle over hele greia.))

 

[Steinar Huneide]

Er fint å sitte å se på gjæren som koser seg i Erlenmeyeren og da

Joda, jeg har laga noen startere jeg og, når det kommer til typer som ikke finnes gode tørrgjær av. Nå er det sikkert to år siden sist.

Det soleklart beste og enkleste for min bryggehverdag og bruk med våtgjær er å kjøre en purepitch pakke i et normalstyrke øl og bunnhøste gjæra. Mine beste er gjæret med fersk stor dose slurry fra vellykka brygg.

Summa summarum er det gjærhelse og gjærmengde som spiller størst rolle for om brygget blir vellykket.

men i løpet av flere hundre startere har det ikke hendt meg.

Infeksjoner er en saktegående prosess, hvor mange av de flere hundre har hatt et liv på, si, mer enn seks måneder? Tank 7 som @Einar Michelsen skulle brygge nå kan være noe som helst står 6-12 mnd om WLP670 brukes. Da vil man ikke ha sporer av ubudne gjester.

 

[Finn Berger]

Jeg er forsåvidt enig med deg, økonomisk og logisk sett er det vanskelig å argumentere for starer all den tid tørrgjæren er av såpass kvalitet og vi har i dag.

Men; jeg gjør det likevel. Liker å pusle på med bryggerelaterte oppgaver. Tar meg fort en 45-60min å koke DME, kjøle ned og tilsette gjær. Regner jeg det om i timesprisen jeg har i arbeid er det rent tap sett opp mot å kjøpe en 2-3 ekstra pakker gjær. Men sånn kan jeg ikke drive å tenke når jeg holder på med hobbyen min. Så har jeg stor respekt for det at mange har en enda mer travel hverdag enn meg, da er det kanskje ikke aktuelt å bruke tid på dette når pitching av tørrgjær rett i karet er så effektivt som det er.

Er fint å sitte å se på gjæren som koser seg i Erlenmeyeren og da

Skriver gjerne under på innlegget ditt.

For min egen del: Jeg er ikke helt komfortabel med å bare strø gjæren oppi. (Det hadde ikke vært bedre med rehydrering, bare så det er sagt.) Jeg gjør det ikke gjerne med fersk gjær, heller - jeg setter nesten alltid starter uansett. Jeg stoler rett og slett mer på den gjæren jeg har aktivert i en starter - og det er basert på erfaringer med å gå rundt og engstelig vente på at gjæringa skal komme i gang.

Jeg har rikelig med egenprodusert startervørter, så det er billig. Jeg gjenbrurker gjær i stor grad, og har små utgifter til gjær. De ville blitt temmelig høye om jeg ikke skulle basert meg på en kombinasjon av startere og gjenbruk. Så for meg er en pose gjær starten på mange brygg - som regel. Og å bruke to eller fire poser på det første i serien, gir ikke mening. I dag satte jeg brygg nr X på gjær som stammer fra én pose W-34/70, og det er rimelig uinteressant å bruke fire poser i stedet for én på starten på den serien.