Og etter en halv pils har jeg lyst på noe med litt smak. En nydelig belgier eller en bitter for eksempelEtter tre helles har du veldig lyst på en pils.
Og etter en halv pils har jeg lyst på noe med litt smak. En nydelig belgier eller en bitter for eksempelEtter tre helles har du veldig lyst på en pils.
Dette var omtrent som jeg trodde, mulig avstanden i bitterhet er større enn jeg trodde.Pils er humledrevet. Helles er maltdrevet.
Norsk "Pils" er i realiteten en kjedelig Helles.
Innlegg i tråden 'Hva slags øl har du i hånden nå?' https://forum.norbrygg.no/threads/hva-slags-ol-har-du-i-handen-na.3692/post-599580
Men Hellesen får vel ikke ABV opp på 5,6 når høyeste OG er 1.048 og laveste FG er 1.008?
Spørs om det har vært en liten skrivefeil der hos Brewers Assosiation ja. I retningslinjene til BJCP fra 2021 er det oppgitt 1.044-1.048 og 1.006-1.012, med 4.7-5.4%.Men Hellesen får vel ikke ABV opp på 5,6 når høyeste OG er 1.048 og laveste FG er 1.008?
Problemet er at de høye temperaturene også gjør at de reaksjonene vi vil unngå, går svært raskt, så det er til liten trøst at vørteren kan ta opp mindre oksygen enn ved lavere temperaturer. Beklager, men sjøl om det du sier i og for seg er riktig, så er det også irrelevant.Tror nok at all jobb med å fjerne så mye o2 i alle ledd i alle prosesser har noe for seg, men akkurat HSA er den jeg bryr meg minst om. Uansett hvor mye o2 som kommer i mesken er det svært begrenset pga høy temperatur som gir veldig lave verdier av oppløst o2. Hvis man har et vindu på 1t med 66c før man overfører til kok gi ekstremt lite o2 uansett hvor mye en plasker og herjer.
Fritt fra google sin AI:
- Løselighet: Ved 66 °C og atmosfærisk trykk vil metningsnivået for oppløst oksygen ligge i området 3–4 mg/l (ppm).
- Sammenligning: Som referanse er metningsverdien ved 20 °C ca. 9 mg/l, og ved 0 °C ca. 14,6 mg/l.
Vis vedlegget 76633ScienceDirect.com +- Oksygeninnhold: Ved 100 °C er oksygenmetningen 0 mg/L
Likeledes, bare med enda mindre tall for skyllevann. Alt av o2 som blir med i mesken forsvinner ganske raskt når man overfører til kok. Mulig jeg har misforstått noe her, men temperaturen i mesken gir ekstremt lite rom for å oksidere noe som helst. Og som mye annet er oksidering en funksjon av tid og temperatur. Når tiden er kort og temperaturen høy blir resultatet i mitt hode ett ikke-problem.
I de store bryggeriers verden er problemet av en annen skala. Der er de voldsomme kreftene en bruker til overføring, stort potensielt areal som blir utsattt for o2, osv som er det store problemet. Det løses typisk med lukkede overføringer. Meskeprosessen i et større bryggeri er også ganske voldsom mtp røring og skylling for å få meskeeffektiviteten så høy som mulig. Men igjen, mengden O2 som potensielt kan tilføres væske som holder så høye temperaturer, vi mesker stort sett på 67c der hvor jeg jobber, er svært liten.
Altså er konklusjonen, av det jeg har lest, at så lenge man ikke er idiot i overføringen av vørter og under rør i meski er det lite å bry seg om. Og det tror jeg faktisk er det samme som du mener @Finn Berger ?
Nonenal er en av de verste usmakene å trene seg opp på da den er så lik "vanlig" oksidering at det ikke er godt å skille dem fra hverandre, men har aldri notert meg hverken oksidert eller nonenal på de labsmakingene jeg har vært med på, begynner å bli en del![]()
![]()
Ofte er de nok det. Men jeg liker sånn pils som er forskjellig fra helles, altså pils med markant bitterhet.Jøss. Og jeg som trodde forskjellene på en helles og en pils var helt marginale.
Fortsett med det ;-)hvor nødvendig er sekundærgjæring egentlig? jeg har vanligvis flaska rett fra primærdunken, men lurer på om dette er noe jeg bør endre på?
Omstikking etter hovedgjæringa er noe man dreiv med for 20 år sidahvor nødvendig er sekundærgjæring egentlig? jeg har vanligvis flaska rett fra primærdunken, men lurer på om dette er noe jeg bør endre på?
Keezer bygget på en fryseboks er det som bråker minst er min erfaring. Godt isolert og lite behov for å kjøle når de brukes på øltemp. Så får man jo tak i mange størrelser, alt etter behov eller tilgjengelig plass.Apropos innlegget mitt i den andre tråden om kjøling av fat. Jeg har en keg king kegerator og en kegland kegerator. Begge surkler, summer og bråker mye. Hvilken kjøleløsning går man for med plass til 4-8 fat for å montere tårn på? Noenlunde WAF er greit å tenke på.
Hvis du finner en Electrolux ERF2004AOW på Finn (38 dBa), kan du spikke til noe sånt:Apropos innlegget mitt i den andre tråden om kjøling av fat. Jeg har en keg king kegerator og en kegland kegerator. Begge surkler, summer og bråker mye. Hvilken kjøleløsning går man for med plass til 4-8 fat for å montere tårn på? Noenlunde WAF er greit å tenke på.

Det kjøleskapet har jeg lett etter lenge, ikke lett å finne lenger desverreHvis du finner en Electrolux ERF2004AOW på Finn (38 dBa), kan du spikke til noe sånt:
Vis vedlegget 76670
Ikke så lenge siden jeg så et på Finn, men ingen i dag.Det kjøleskapet har jeg lett etter lenge, ikke lett å finne lenger desverre![]()
Enig.Keezer bygget på en fryseboks er det som bråker minst er min erfaring. Godt isolert og lite behov for å kjøle når de brukes på øltemp. Så får man jo tak i mange størrelser, alt etter behov eller tilgjengelig plass.

Må du ned på kne der for å tappe? Hvordan blir det med gulvvasken? Har tenkt på en sånn, men åpnes lokket blir det trangt mot veggen bakom når fat skal ut og inn.
Apropos innlegget mitt i den andre tråden om kjøling av fat. Jeg har en keg king kegerator og en kegland kegerator. Begge surkler, summer og bråker mye. Hvilken kjøleløsning går man for med plass til 4-8 fat for å montere tårn på? Noenlunde WAF er greit å tenke på.