Tråden for dumme spørsmål.

Tror nok at all jobb med å fjerne så mye o2 i alle ledd i alle prosesser har noe for seg, men akkurat HSA er den jeg bryr meg minst om. Uansett hvor mye o2 som kommer i mesken er det svært begrenset pga høy temperatur som gir veldig lave verdier av oppløst o2. Hvis man har et vindu på 1t med 66c før man overfører til kok gi ekstremt lite o2 uansett hvor mye en plasker og herjer.

Fritt fra google sin AI:
  • Løselighet: Ved 66 °C og atmosfærisk trykk vil metningsnivået for oppløst oksygen ligge i området 3–4 mg/l (ppm).


  • Sammenligning: Som referanse er metningsverdien ved 20 °C ca. 9 mg/l, og ved 0 °C ca. 14,6 mg/l.
    Vis vedlegget 76633ScienceDirect.com +
  • Oksygeninnhold: Ved 100 °C er oksygenmetningen 0 mg/L

Likeledes, bare med enda mindre tall for skyllevann. Alt av o2 som blir med i mesken forsvinner ganske raskt når man overfører til kok. Mulig jeg har misforstått noe her, men temperaturen i mesken gir ekstremt lite rom for å oksidere noe som helst. Og som mye annet er oksidering en funksjon av tid og temperatur. Når tiden er kort og temperaturen høy blir resultatet i mitt hode ett ikke-problem.

I de store bryggeriers verden er problemet av en annen skala. Der er de voldsomme kreftene en bruker til overføring, stort potensielt areal som blir utsattt for o2, osv som er det store problemet. Det løses typisk med lukkede overføringer. Meskeprosessen i et større bryggeri er også ganske voldsom mtp røring og skylling for å få meskeeffektiviteten så høy som mulig. Men igjen, mengden O2 som potensielt kan tilføres væske som holder så høye temperaturer, vi mesker stort sett på 67c der hvor jeg jobber, er svært liten.

Altså er konklusjonen, av det jeg har lest, at så lenge man ikke er idiot i overføringen av vørter og under rør i meski er det lite å bry seg om. Og det tror jeg faktisk er det samme som du mener @Finn Berger ?

Nonenal er en av de verste usmakene å trene seg opp på da den er så lik "vanlig" oksidering at det ikke er godt å skille dem fra hverandre, men har aldri notert meg hverken oksidert eller nonenal på de labsmakingene jeg har vært med på, begynner å bli en del :) :beermug:
Problemet er at de høye temperaturene også gjør at de reaksjonene vi vil unngå, går svært raskt, så det er til liten trøst at vørteren kan ta opp mindre oksygen enn ved lavere temperaturer. Beklager, men sjøl om det du sier i og for seg er riktig, så er det også irrelevant.

Sjekk kapittelet om oksidering i George Fix' Principles of Brewing Science, som jeg trur ganske mange hjemmebryggere har stående. Bla. s.130: HSA er fundamentalt forskjellig fra oksidering på den kalde sida, sier han, fordi "... introducing 1 ml of oxygen per liter of wort at 70 C will start reactions that consume the free oxygen in seconds.The oxidized wort will eventually cause flavor problems in packaged beer ... . Doing the same for wort at 20 C will have virtually no effect. The free oxygen will remain an inert gas for days and, in practice, be consumed by yeasts or removed by CO2 evolution during fermentation before it can oxidize wort constituents."

Effekten av HSA er en langtidseffekt. Og ja, jeg mener ikke at vi som hjemmebryggere skal bekymre oss overvettes mye over fenomenet - utover å gjøre det lille som skal til for å begrense undødig innblanding av oksygen, for sikkerhets skyld. Så denne diskusjonen har sånn sett liten relevans for oss. Men den er jo interessant likevel:).
 
hvor nødvendig er sekundærgjæring egentlig? jeg har vanligvis flaska rett fra primærdunken, men lurer på om dette er noe jeg bør endre på?
Omstikking etter hovedgjæringa er noe man dreiv med for 20 år sida:). Hvis du med sekundærgjæring mener det vi nå gjerne kaller modningsfasen, så foregår den nå normalt i det samme karet hovedgjæringa foregikk i. Det kan finnes grunner for å stikke om, og om man kan gjøre det uten å slippe inn en masse luft, er det uproblematisk. Men som regel er det bare unødvendig arbeid, og det medfører alltid en viss risiko.

Lytt til @loebrygg. Det har ofte noe for seg;).
 
Apropos innlegget mitt i den andre tråden om kjøling av fat. Jeg har en keg king kegerator og en kegland kegerator. Begge surkler, summer og bråker mye. Hvilken kjøleløsning går man for med plass til 4-8 fat for å montere tårn på? Noenlunde WAF er greit å tenke på.
 
Apropos innlegget mitt i den andre tråden om kjøling av fat. Jeg har en keg king kegerator og en kegland kegerator. Begge surkler, summer og bråker mye. Hvilken kjøleløsning går man for med plass til 4-8 fat for å montere tårn på? Noenlunde WAF er greit å tenke på.
Keezer bygget på en fryseboks er det som bråker minst er min erfaring. Godt isolert og lite behov for å kjøle når de brukes på øltemp. Så får man jo tak i mange størrelser, alt etter behov eller tilgjengelig plass.
 
Apropos innlegget mitt i den andre tråden om kjøling av fat. Jeg har en keg king kegerator og en kegland kegerator. Begge surkler, summer og bråker mye. Hvilken kjøleløsning går man for med plass til 4-8 fat for å montere tårn på? Noenlunde WAF er greit å tenke på.
Hvis du finner en Electrolux ERF2004AOW på Finn (38 dBa), kan du spikke til noe sånt:
tapcooler.jpg
 
Ikke så lenge siden jeg så en på Finn, men ingen i dag.
20260220_175953.jpg
Det aller beste med dem er at du kan løsne termostaten som sitter i kjøleplata bak, (det er ledningen øverst i bildet) dermed kan du styre det med inkbird ned under 0 om du vil.
 
Sist redigert:
Apropos innlegget mitt i den andre tråden om kjøling av fat. Jeg har en keg king kegerator og en kegland kegerator. Begge surkler, summer og bråker mye. Hvilken kjøleløsning går man for med plass til 4-8 fat for å montere tårn på? Noenlunde WAF er greit å tenke på.

Har et Marshall kjøleskap selv, det minste (kjøleskap med front som Marshall-forsterker). (Men må bruke 10l fat i det) kan ikke si jeg har hørt lyd fra det.
Men, de er vel ikke mulig å skaffe.

Det er også mulig å kjøle peltier passivt hvis man ønsker å bygge et møbel, og fullt mulig å bygge med kompressor også for såvidt.
 
Tilbake
Topp