Fermzilla. Bruk, tips og triks

[Knobbhans]

Høres ut som en klar reklamasjonssak. Det er heller ikke første tilfelle av Fermzilla som ikke kan åpnes.

 

[Cascade]

Er dette sprekkindikasjoner tro? Noen andre som har lignende i valsen på sine kar? Se klokken 4 og 6.
Jeg klarer ikke kjenne om det er sprekker fra innsiden, overflaten virker helt glatt. Skal ta av bærehåndtaket på utsiden og inspisere der når neste batch er ute.

 

[Amarillo]

Er dette sprekkindikasjoner tro? Noen andre som har lignende i valsen på sine kar? Se klokken 4 og 6.
Jeg klarer ikke kjenne om det er sprekker fra innsiden, overflaten virker helt glatt. Skal ta av bærehåndtaket på utsiden og inspisere der når neste batch er ute.

Jeg har en mistanke om at Star-San ikke bør bli stående på denne typen plast, kan det være det som har skjedd?
Jeg har opplevd det på oppsamleren på en Fermzilla jeg har. Jeg sprayet alltid gjengene med Star-San før jeg satte på Ball-lock''ene.
Etter en stund var det små sprekker i plasten, jeg klarte ikke å få den tett og måtte bytte den ut.

 

[Cascade]

Tvilsomt, jeg var klar over det samme. Nå blir det heller ikke liggende noe desinf.middel her. Dette er under gjengene til lokket, rett under løfteringen. Alle gjenger på Fermzilla har jeg brukt keglube og ikke StarSan.

 

[Rikard]

Hei! Skal straks sette første brygg på fermzilla all runder, det blir en pils som skal gjæres under trykk. Har forsøkt å lese meg litt opp på gjæringsforløpet med lagerøl under trykk, men føler ikke at jeg helt klarer å få oversikten. Jeg er heller aldri blitt venn med søkefunksjonen på norbrygg. Spør derfor her og ber om unnskyldning for å spørre om noe som mest sannsynlig er besvart tidligere. .

Hvor mye trykk? Så vidt jeg har lest meg frem til er 0,5 bar mer enn tilstrekkelig for å unngå at lagergjøren produserer usmaker ved gjæring på høyere temperatur. Kommer til å bruke saflager 34/70

Temperatur? Planlegger å sette ølet på 16c, men er det noe poeng for meg å gjøre på lavere temp enn vanlig ale(ca19) når jeg gjærer under trykk? Regner og med at diacetyl-rast steget kan sløyfes når man gjærer på såpass høy temp?

Tid? Gjære under trykk ned til FG og lagre på 2c hvor lenge? Jeg planlegger at lagringen foregår på fermzillaen før overføring til fat og flaske slik at ølet skal være drikkeklart når det er overført.

Takker for hjelp!

 

[Cascade]

Sett denne?

 

[Finn Berger]

Hei! Skal straks sette første brygg på fermzilla all runder, det blir en pils som skal gjæres under trykk. Har forsøkt å lese meg litt opp på gjæringsforløpet med lagerøl under trykk, men føler ikke at jeg helt klarer å få oversikten. Jeg er heller aldri blitt venn med søkefunksjonen på norbrygg. Spør derfor her og ber om unnskyldning for å spørre om noe som mest sannsynlig er besvart tidligere. .

Hvor mye trykk? Så vidt jeg har lest meg frem til er 0,5 bar mer enn tilstrekkelig for å unngå at lagergjøren produserer usmaker ved gjæring på høyere temperatur. Kommer til å bruke saflager 34/70

Temperatur? Planlegger å sette ølet på 16c, men er det noe poeng for meg å gjøre på lavere temp enn vanlig ale(ca19) når jeg gjærer under trykk? Regner og med at diacetyl-rast steget kan sløyfes når man gjærer på såpass høy temp?

Tid? Gjære under trykk ned til FG og lagre på 2c hvor lenge? Jeg planlegger at lagringen foregår på fermzillaen før overføring til fat og flaske slik at ølet skal være drikkeklart når det er overført.

Takker for hjelp!

Veldig lite relevant som svar på innlegget ditt, men jeg føler for å motsi det jeg mener er en myte. Lagergjæren produserer ikke usmaker ved høyere temperaturer, dvs. i alle fall ikke ved normale alegjærtemperaturer på 18-20 grader. Den kan gjøre det, som all annen gjær, om den får dårlige forhold (ujevn temperatur, for lite oksygen osv.), men gjør det ikke nødvendigvis. Og så egner noen typer, deriblant 34/70, seg bedre enn andre.

Meninga er ikke å starte en diskusjon her i denne tråden, så om noen føler for det, så ta det opp her: https://forum.norbrygg.no/threads/eksperiment-varmgjaering-av-lys-lager.34495/

 

[Rikard]

Sett denne?

Har sett den ja, men er noe skeptisk til salgspitchen til Bryggselv. Tenkte mer på om folk har erfaringer med dette. Da spesielt mtp diacetyl.rast og modningstiden etter gjæring er ferdig.

 

[Jørgen O]

Har sett den ja, men er noe skeptisk til salgspitchen til Bryggselv. Tenkte mer på om folk har erfaringer med dette. Da spesielt mtp diacetyl.rast og modningstiden etter gjæring er ferdig.

Men har du mulighet til gjæring med temperaturkontroll? Jeg mener det er en bedre/tryggere måte å "undertrykke" gjæren på. Men klart det er verdt å teste ut gjæring under trykk dersom du ikke har den muligheten - eller du bare vil teste det.

 

[Rikard]

Men har du mulighet til gjæring med temperaturkontroll? Jeg mener det er en bedre/tryggere måte å "undertrykke" gjæren på. Men klart det er verdt å teste ut gjæring under trykk dersom du ikke har den muligheten - eller du bare vil teste det.

Jeg har full tempkontroll ja, er mest for å teste ut trykkgjæring at jeg tar denne batchen. Pluss det hadde vært stas å få ferdig pils til påske, selv om forhåpningene mine til dette er lave.

 

[Kloakk]

Jeg har full tempkontroll ja, er mest for å teste ut trykkgjæring at jeg tar denne batchen. Pluss det hadde vært stas å få ferdig pils til påske, selv om forhåpningene mine til dette er lave.

Jeg kjører i skrivende stund 4. pils batch på all rounderen under trykk. Jeg har lagt meg på 1,2 bar, med trykk fra starten av. Har kun brukt 34/70 og som nevnt kan det hende den hadde smakt det samme uten trykk, det har jeg ikke testet.

Jeg gjærer på 16-18 grader til jeg nærmer meg antatt FG, etter det er det opp ett par-tre grader til FG har holdt seg stabil i 3 døgn.

Etter det er det kaldkræsj 3-4 dager og rett på fat. Har tatt mellom 7 til 12 dager. Etter det er på fat syns jeg den er kjempe etter 2 uker. Jeg er vandt til å vente 4 til 6 uker tidligere.

Jeg kan ikke si noe om holdbarheten på ølet over tid for ingenting i mine fat blir særlig gamle, kanskje 4 måneder maks.

 

[Holmentoppen]

Jeg har full tempkontroll ja, er mest for å teste ut trykkgjæring at jeg tar denne batchen. Pluss det hadde vært stas å få ferdig pils til påske, selv om forhåpningene mine til dette er lave.

Jeg tror du kan få et anstendig resultat, og samtidig spare noen dager. Men lageringperioden (derav navnet) kommer du ikke utenom selv om selve gjæringen går raskere. Så virkelig godt øl før påske er nok en utopi, dessverre. De jeg kjenner som har testet dette, mener at 1 bar en slags øvre grense. 16 grader burde fungere, men 18-20 er også kurant. Må nesten legge til at folk jeg stoler på sier at ølet blir litt pregløst og kjedelig, men det må du nesten finne ut av selv. Alle har ikke de samme preferansene. Heldigvis.

 

[Kloakk]

Jeg tror du kan få et anstendig resultat, og samtidig spare noen dager. Men lageringperioden (derav navnet) kommer du ikke utenom selv om selve gjæringen går raskere. Så virkelig godt øl før påske er nok en utopi, dessverre. De jeg kjenner som har testet dette, mener at 1 bar en slags øvre grense. 16 grader burde fungere, men 18-20 er også kurant. Må nesten legge til at folk jeg stoler på sier at ølet blir litt pregløst og kjedelig, men det må du nesten finne ut av selv. Alle har ikke de samme preferansene. Heldigvis.

Siden jeg er like smart som en pose twist hadde det vært interessant å vite hvorfor lagering tiden blir like lang når mengden estere og fenoler er lavere?

Jeg mener at blichman og White gjorde en del tester, de kjørte vel 18,5 grader og fant at at fra 1 og opp til 2 bar ble det mindre esterer og fenoler etterhvert som de økte trykket. Har ikke lest pdf'en, for jeg finner den ikke, men over 2 bar var visst ikke helt heldig.

Uansett, hvorfor, når det er mindre å rydde opp, vil ikke modningstiden bli kortere? En ting er sikkert, hos meg er den kortere, men det kan jo glatt ha med at jeg ikke mestrer den vanlige måten å gjære lagere på.

 

[Holmentoppen]

Siden jeg er like smart som en pose twist hadde det vært interessant å vite hvorfor lagering tiden blir like lang når mengden estere og fenoler er lavere?

Jeg mener at blichman og White gjorde en del tester, de kjørte vel 18,5 grader og fant at at fra 1 og opp til 2 bar ble det mindre esterer og fenoler etterhvert som de økte trykket. Har ikke lest pdf'en, for jeg finner den ikke, men over 2 bar var visst ikke helt heldig.

Uansett, hvorfor, når det er mindre å rydde opp, vil ikke modningstiden bli kortere? En ting er sikkert, hos meg er den kortere, men det kan jo glatt ha med at jeg ikke mestrer den vanlige måten å gjære lagere på.

Jeg vet ikke om det er noe mål å redusere mengden estere og fenoler? Det er i stor grad gjæren som gir ølet karakter – og som mangler om man trykkgjærer det. Den store misforståelsen blant mange trykk-entusiaster er (slik jeg oppfatter det) at man setter likhetstegn mellom fraværende gjærpreg og vellykket øl.

Blichmann og White testet ganske riktig dette. Det finnes en podkast med dårlig lyd, der de snakker med Brad Smith om trykkgjæring. Testene deres viste tydelig at de “reneste” ølene var de som ble trykkgjæret. Både lab-forsøk hos White og sensoriske tester bekreftet dette. Ølene ble også sendt til en konkurranse i Blichmanns hjemstat Indiana. Mener å huske at Gordon Brown var hoveddommer. Uansett – konklusjonen var, både hos Blichmann, White og dommerne, at det tradisjonelt gjærede ølet smakte best.

Lagering handler nok vel så mye om mekaniske prosesser som biologiske:

”Lagering also has a few mechanical rather than organic chemical effects. It promotes the precipitation of residual colloidal complexes, for instance, that are created in the brew kettle, when large- molecular-chain proteins link up with grain and hop phenols, such as tannins. The precipitation of these complexes has a positive effect on beer stability and reduces protein hazing in the finished product. During lagering, slowly dissipating carbon dioxide scrubs several unpleasant-tasting compounds out of the beer, including sulfur dioxide, which contributes green-beer flavors; dimethyl sulfide, which gives beer vegetal notes; and hop-derived mercaptan, which is partially responsible for skunk-like off-aromas, especially in beer exposed to light.”

Jeg synes lagerøl har litt skarpe kanter som blir slipt bort når det får stå kaldt i noen uker. Det er det som på engelsk kaller ”green beer”, tror jeg.

 

[Kloakk]

Jeg vet ikke om det er noe mål å redusere mengden estere og fenoler? Det er i stor grad gjæren som gir ølet karakter – og som mangler om man trykkgjærer det. Den store misforståelsen blant mange trykk-entusiaster er (slik jeg oppfatter det) at man setter likhetstegn mellom fraværende gjærpreg og vellykket øl.

Blichmann og White testet ganske riktig dette. Det finnes en podkast med dårlig lyd, der de snakker med Brad Smith om trykkgjæring. Testene deres viste tydelig at de “reneste” ølene var de som ble trykkgjæret. Både lab-forsøk hos White og sensoriske tester bekreftet dette. Ølene ble også sendt til en konkurranse i Blichmanns hjemstat Indiana. Mener å huske at Gordon Brown var hoveddommer. Uansett – konklusjonen var, både hos Blichmann, White og dommerne, at det tradisjonelt gjærede ølet smakte best.

Lagering handler nok vel så mye om mekaniske prosesser som biologiske:

”Lagering also has a few mechanical rather than organic chemical effects. It promotes the precipitation of residual colloidal complexes, for instance, that are created in the brew kettle, when large- molecular-chain proteins link up with grain and hop phenols, such as tannins. The precipitation of these complexes has a positive effect on beer stability and reduces protein hazing in the finished product. During lagering, slowly dissipating carbon dioxide scrubs several unpleasant-tasting compounds out of the beer, including sulfur dioxide, which contributes green-beer flavors; dimethyl sulfide, which gives beer vegetal notes; and hop-derived mercaptan, which is partially responsible for skunk-like off-aromas, especially in beer exposed to light.”

Jeg synes lagerøl har litt skarpe kanter som blir slipt bort når det får stå kaldt i noen uker. Det er det som på engelsk kaller ”green beer”, tror jeg.

Riktig, takk for informativt svar, jeg har stort sett bare slitt med svovel i mine lagerøl og det problemet er helt borte, i alle fall på de 3 bryggene jeg har trykkgjæret.

Og jeg syns også at humla trenger en gode 2 uker, men sånn etter det merker jeg ikke store forskjellen på ølet om det går 2 eller 6 uker.

Burde kanskje vært i tråden for dumme spørsmål, men blir modning påvirket av sporadisk tapping for å sjekke ståa på ølet?

 

[Holmentoppen]

Burde kanskje vært i tråden for dumme spørsmål, men blir modning påvirket av sporadisk tapping for å sjekke ståa på ølet?

Nei, det har jeg vondt for å tro.

 

[Finn Berger]

Burde kanskje vært i tråden for dumme spørsmål, men blir modning påvirket av sporadisk tapping for å sjekke ståa på ølet?

Ølets modning blir neppe påvirket, men det er muligens en annen sak med tapperen - i alle fall hvis han går over fra sporadisk til regelmessig tapping. Et kjennetegn på en moden personlighet er som kjent evnen til å utsette behovstilfredsstillelsen.

 

[Finn Berger]

Jeg vet ikke om det er noe mål å redusere mengden estere og fenoler? Det er i stor grad gjæren som gir ølet karakter – og som mangler om man trykkgjærer det. Den store misforståelsen blant mange trykk-entusiaster er (slik jeg oppfatter det) at man setter likhetstegn mellom fraværende gjærpreg og vellykket øl.

Blichmann og White testet ganske riktig dette. Det finnes en podkast med dårlig lyd, der de snakker med Brad Smith om trykkgjæring. Testene deres viste tydelig at de “reneste” ølene var de som ble trykkgjæret. Både lab-forsøk hos White og sensoriske tester bekreftet dette. Ølene ble også sendt til en konkurranse i Blichmanns hjemstat Indiana. Mener å huske at Gordon Brown var hoveddommer. Uansett – konklusjonen var, både hos Blichmann, White og dommerne, at det tradisjonelt gjærede ølet smakte best.

Lagering handler nok vel så mye om mekaniske prosesser som biologiske:

”Lagering also has a few mechanical rather than organic chemical effects. It promotes the precipitation of residual colloidal complexes, for instance, that are created in the brew kettle, when large- molecular-chain proteins link up with grain and hop phenols, such as tannins. The precipitation of these complexes has a positive effect on beer stability and reduces protein hazing in the finished product. During lagering, slowly dissipating carbon dioxide scrubs several unpleasant-tasting compounds out of the beer, including sulfur dioxide, which contributes green-beer flavors; dimethyl sulfide, which gives beer vegetal notes; and hop-derived mercaptan, which is partially responsible for skunk-like off-aromas, especially in beer exposed to light.”

Jeg synes lagerøl har litt skarpe kanter som blir slipt bort når det får stå kaldt i noen uker. Det er det som på engelsk kaller ”green beer”, tror jeg.

Hvor er det der tatt fra? Jeg er rimelig interessert i alt som sier noe om H2S i lagerøl.

Palmer sier noe lignende. Han påstår at det kun skjer mekaniske prosesser, og at gjæren ikke er aktiv under lagering. Det synes jeg høres rart ut; sjøl om aktiviteten er redusert til et minimum, så skjer det da noe? Bl.a. mener jeg å sett at reduksjon av H2S skyldes gjæren.

 

[Holmentoppen]

Hvor er det der tatt fra? Jeg er rimelig interessert i alt som sier noe om H2S i lagerøl.

Palmer sier noe lignende. Han påstår at det kun skjer mekaniske prosesser, og at gjæren ikke er aktiv under lagering. Det synes jeg høres rart ut; sjøl om aktiviteten er redusert til et minimum, så skjer det da noe? Bl.a. mener jeg å sett at reduksjon av H2S skyldes gjæren.

Au, glemte kildehenvisningen: https://beerandbrewing.com/dictionary/rOqc2p417q/

 

[Finn Berger]

Au, glemte kildehenvisningen: https://beerandbrewing.com/dictionary/rOqc2p417q/

Horst Dornbusch, altså. Da blir jeg ørlite grann skeptisk; han har vel ikke noen veldig høy stjerne som ekspert? I alle fall ikke som ølhistoriker - og da lurer jeg litt på standarden hans på andre områder, også.

Antakelig er den artikkelen ikke helt ny, heller.