1. Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. Lær mer.
  2. Hei der Gjest, bli medlem ved å gå til medlemsregistreringen
    Fjern notisen

Gjær fra tinn i telemark

En tråd i 'Brygging' startet av jaskjold, 13 Nov 2017.

  1. jaskjold

    jaskjold
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Hei! Jeg har arvet et gjær fra tinn i telemark. Gjærstammen er gammel og har eksistert i uminnelige tider. Noem som har erfaringer med slik gjær herfra? Hva skal man forvente ab effekt, smaksbilde. Hvilken temp bør man fermentere på? Takker for innspill!
     
    Fystro BryggeCompagnie og larsga liker dette.
  2. bjartenataas

    bjartenataas
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Kjenner ikke til den, men spør Lars Marius Garshol på facebook om hvor du kan sende den til, NTNU eller gjærbank i England.
     
    Fystro BryggeCompagnie liker dette.
  3. LarsUlv

    LarsUlv
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Bosted:
    Nesttun, Bergen
    Hei.

    Som @bjartenataas sier, så kan @larsga være veldig interessert i informasjon (og prøver) av denne gjæren.
    Hør også inne på facebook-gruppen KVEIK: https://www.facebook.com/groups/kveik/

    Jeg kjenner ikke til denne gjæren, så jeg kan dessverre ikke si noe om hva du kan forvente av den.
     
    larsga liker dette.
  4. Mats Ø.

    Mats Ø.
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Hold oss oppdatert fremover, denne har jeg ikke hørt om i det hele tatt!
     
  5. larsga

    larsga
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Bosted:
    Rælingen
    Heisann! Dette var jo spennende.

    Sånn generelt kan du regne med at den gjærer på 30-40 grader, at den skal underpitches med mye oksygen, og at den gjærer ut på et par dager. Det vi har funnet av gårdsgjær så langt følger dette mønsteret, og det var slik folk brygget i gamle dager. Smaken er vanskelig å si noe om, men de norske har hittil ikke vært fenoliske, og temmelig ester-rike.

    Men jeg blir litt i stuss når du sier du har arvet den, men ikke vet hvordan den skal brukes. De som hadde den før deg må jo ha visst hvordan den skal brukes? Er det lenge siden den har vært i bruk?
     
    Einar Michelsen og Rune Svendsen liker dette.
  6. jaskjold

    jaskjold
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Min kones inngiftete onkel som gikk bort akutt. Jeg fikk bermens historie i grove trekk. Han hadde hatt den siden 1975. Fikk også en grov oppskrif med tomtebrygg, jeg tror han brygget mer for å bevare litt tradisjon enn for reel interesse. Jeg har laget en einerlåg nå og planlegger et 20 liters brygg. Tenkte dele det i 2 og fermentere den ene på 35 grader og den andre mer vanlig på 20 grader og se om det blir forskjell. Takk for informativt svar forresten!
     
  7. larsga

    larsga
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Bosted:
    Rælingen
    Oi! Hvis han har hatt den siden 1975 er det store muligheter for at den opprinnelig er fra Telemark. Det er interessant, for vi ser at det er store regionale forskjeller på de gamle gjærstammene. Gjær fra Hardanger er forskjellig fra den fra Voss, som igjen er veldig forskjellig fra den fra Sunnmøre og Nordfjord. Se http://www.garshol.priv.no/blog/378.html Og fra Telemark har vi ikke klart å finne gjær i det hele tatt, før du altså dukket opp nå.

    Dette er faktisk vitenskapelig interessant, og det er ingen overdrivelse. Hadde du vært interessert i å dele dette med forskere i Canada, Belgia og Storbritannia?
     
  8. Ikkeerikraude

    Ikkeerikraude
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Erikraude og jeg ville gjerne hatt litt av den til å brygge skogsøl på, hvis du etterhvert får nok gjær til å dele med deg. Så skal vi ofre litt til både tusser og troll, og andre underjordiske og.
     
    erikraude liker dette.
  9. erikraude

    erikraude
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Bosted:
    Oslo
    Sant. Vi har leita etter gjærstammer fra områder vi har tilknytning til, og Telemark hadde vært en innertier. Eller ihvertfall en sterk nier.
     
  10. jaskjold

    jaskjold
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Dette er jo veldig interessant og moro. Men jeg må nok iallefall spørre min kones tante først, dette er tross alt deres familiearv som jeg foreløpig kun har på lån. @larsga: hva innebærer egentlig det å la forskere se på gjæra? Er det ren vitenskap eller kommersiell interesse for dem? Det må jeg nok informere om hvis jeg skal kunne dele den. Får man selv analyseresultater av slik forskning? @Ikkeerikraude: jeg må nok spørre her også. Jeg antar det isåfall er snakk om privat bruk...? Jeg personlig hadde selvfølgelig syntes det var spennende med litt bytting...
     
  11. larsga

    larsga
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Bosted:
    Rælingen
    Forskerne har litt forskjellige tilnærminger, men ett av laboratoriene kan se på den uten at det skjer noe kommersielt. De andre to krever egentlig at du er villig til å la dem selge gjæren for å finansiere forskningen. Den ene av de to er den engelske nasjonale gjærsamling. Fordelen med å få det inn der er at gjæren er sikret for de neste par hundre år, i hvert fall.

    Jeg har begynt å samle opp resultatene fra analysene og sende tilbake til de som har gitt bort gjæren sin, så du får analyseresultater selv også, ja. Da får man vite om det er noe forurensning, hva slags art det er, hvilke andre gjærstammer den er i slekt med, utgjæring, alkoholtoleranse, temperaturtoleranse, hvor mange stammer det er, om stammene er i slekt med hverandre, osv. De ser også på om det er villgjær eller ikke. Dette tar gjerne 1-2 år før man har all informasjonen på plass.

    Det er jo et stort miljø der ute som deler på sånne gjærstammer som dette, så hvis du først begynner å dele gjæren med andre hjemmebryggere får den fort luft under vingene. Vi har hørt tilbake fra folk som har brygget med norsk gjær i USA, Canada, Laos, Russland, Polen, osv osv. Mange har også vært brukt i kommersielle brygg, fra Nøgne Ø og andre, til og med utenlandske bryggerier.
    Mange synes det er stas å se at gjæren deres brukes rundt om i verden.

    Jeg vil anbefale deg å titte på den Facebook-gruppa som heter Kveik. Der ser du litt hva folk gjør med de andre stammene.
     
    Fystro BryggeCompagnie liker dette.
  12. Ikkeerikraude

    Ikkeerikraude
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Privat bruk ja. Vi brygget i skogen med kveik tidligere. Den kveiken har vi delt videre. Da leita vi etter gjær fra Telemark, men det var ikke å få tak i. Hørte at det kunne finnes noe, men ikke som vi fikk tak i. Har selvsagt full forståelse for at du må spørre. Dette er jo tradisjon.
     
  13. erikraude

    erikraude
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Bosted:
    Oslo
    For detaljer om det @Ikkeerikraude svarer på, se denne tråden: https://forum.norbrygg.no/threads/balbrygging.36676/
    Den vil selvsagt bli behandlet med kjærlighet og respekt, og ikke delt videre uten din godkjenning, selv om vi på generelt grunnlag liker å dele.
     
  14. Fystro BryggeCompagnie

    Fystro BryggeCompagnie
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Bosted:
    Mjøsa
    Synes du må sterkt bør vurdere å dele denne gjæra med Lars og forskerne. Dette har en potensiell signifikans for norsk ølkultur og arv. Er det noe genuint og «nytt» (gammelt) må det konserveres for fremtiden/ettertiden. Så spennende at du har fått fatt på dette.
    Krysser fingra her. Synes dette rundt norsk gjær er superspennende. Norsk kulturarv. Blir nesten litt for risikabelt og sentrisk og ikke dele dette. Skjønner jo eventuelle motiv økonomisk som slår ned i en driftig sjel. Likevel : Vi brygger , vi moraliserer jo ikke over det, så skal vekte min tunge her. Gi oss en utdate om hva du bestemmer deg for da. Tenk om du sitter på den første fenolske kveiken fra Telemark ? Sharing is caring .
    Spent


    Sent from my iPad using Tapatalk
     
    GuttormG liker dette.
  15. larsga

    larsga
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Bosted:
    Rælingen
    Vi har oppdaget at alle kveik-stammene på Vestlandet er i slekt med hverandre, slik at det ser ut som kveik faktisk er en egen undergruppe av ølgjær. En enorm undersøkelse som ble publisert i 2016 viste at ølgjær generelt kan deles i Beer 1 og Beer 2, der Beer 1 kan inndeles i UK, USA, Belgia/Tyskland. Det er faktisk en seriøs mulighet for at kveik er Beer 3.

    En annen ting vi har funnet er at formen på familietreet faktisk speiler lokal geografi. Du kan se skillelinjer som Jostedalsbreen i treet. (Se link til blogginnlegg høyere opp.)

    Det store spørsmålet nå er hvordan gjær fra Østlandet passer inn i dette bildet. Foreløbig aner vi ikke. Jeg skal til Ål i Hallingdal for å samle inn tre gjærkulturer derfra neste helg. Å kunne se hvordan gjær fra Telemark hører sammen med de andre hadde vært utrolig spennende. Men hittil vet vi altså bare om en eneste gjær fra Telemark ... :)
     
  16. EHK

    EHK
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Jeg ville tenkt meg nøye om før jeg gav bort noe så unikt.

    Jeg ville tenkt enda nøyere gjennom å gi noen rett til å kommersielt utvinne familieskatten din; og om du likevel skulle ønske dette ville jeg sørget for at den økonomiske oppsiden i all hovedsak ble hos deg.

    Just a thought ;-)
     
  17. bjartenataas

    bjartenataas
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Ironisk, håper jeg.
     
    Stein Norem Wisted og Jørgen O liker dette.
  18. Finn Berger

    Finn Berger
    Expand Collapse
    Moderator

    Det finnes jo et lab som ikke krever retten tl å utnytte gjæren komersielt.

    Å sitte med denne gjæren - som jeg egentlig mener det er ganske drøyt å regne som privateiendom, siden den opplagt har tilhørt miljøet i ei bygd, der alle var avhengige av hverandre for å ta vare på gjæren - er et veldig stort ansvar. Jeg ville i alle fall umiddelbart overlatt den til noen med kompetanse til å ta skikkelig vare på den.

    Det er vel mulig å patentere gjær, men jeg innbiller meg at det er en ganske tung prosess.
     
  19. bjartenataas

    bjartenataas
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Forfedrene spinner i graven av tanken på at noen skal tviholde på den for mulig profitt.
     
    Fystro BryggeCompagnie liker dette.
  20. Fystro BryggeCompagnie

    Fystro BryggeCompagnie
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Bosted:
    Mjøsa
    Ikke enig (IMHO) Forutsetningen for å verne om en potensiell kulturskatt for fremtiden må ikke la seg oversygge av potensiell (egosentrisk) tanke på profitt. Alene. Selvfølgelig er det jo sunn fornuft å forvalte verdier som en investering. Altså noe som gir en større verdi enn det man puttet inn. Overdrivelse ned denne veien er beint ut griskhet. Det er også noe i den prinsipielle delen av «hjemmebryggerevolusjonen» jeg vil peke på her. Den kompromissløse åpenheten. Progresjon, utvikling og drive kulturen her skal/bør ikke være tuftet på have or have-nots. Her forventer jeg at vi tenker utover grandiose tanker om store penger.
    Skal være forsiktig med påstander og fremtidsvisjoner ALA bruk av glasskule: Kveik kommer ikke til å gjøre store slekter til nye aristokrater uansett: Det et det for sært til. Defakto er : viktig her er å få en klar forståelse for norsk øl og bryggetradisjon. Det at vi faktisk har brygget siden vikingtiden i dette landet, det og se på disse «ikke kommersielle gjærstrengene» med de riktige brillene er enhver ivrig hjemmebryggers norm. (Subjektivt) paradoks : Hadde det ikke vært for Lars og hans nitidige jobbing på dette feltet hadde ikke tanken om egen kommersiell profitt på disse sære norske gjærstammene ikke hatt rot i virkeligheten in the first place. Legger selvfølgelig til at dette er en subjektiv oppfatning.
    Respekterer at andre ikke tenker i disse retningene. Personlig synes jeg det er synd hvis en del av bryggehistorien for alltid er mørklagt grunnet «sekulære interesser» Siden jeg raskt kan utvikle meg til å bli en Persona-non-grata her, så gjentar jeg og legger til: vil alltid respektere personer sin egen rett til å forvalte sine egne «eiendeler» Og deretter fatte sine valg på hvordan man ønsker forvalte sine ressurser. Filosofisk har jeg alltid sett på nettopp hjemmebrygg/craftbeer- bevegelsen som et ærlig og fantastisk motstykke til nettopp et gjennomkommersialisert samfunnssystem der snart alle (og virkelige ) verdier er byttet ut med de hvite stakittgjerder og småborgerlige opphøyde tanker. Her drar jeg på, I know. Unnskyld om jeg tråkker noen på tærene. Det visjonære er viktigere enn «papir» hos meg.

    Håper man gjør et klokt valg her. Med full respekt.

    Just a thought... incase it was not ironic..




    Sent from my iPad using Tapatalk
     

Del denne siden