Finn Berger
Moderator
Ikke enig (IMHO) Forutsetningen for å verne om en potensiell kulturskatt for fremtiden må ikke la seg oversygge av potensiell (egosentrisk) tanke på profitt. Alene. Selvfølgelig er det jo sunn fornuft å forvalte verdier som en investering. Altså noe som gir en større verdi enn det man puttet inn. Overdrivelse ned denne veien er beint ut griskhet. Det er også noe i den prinsipielle delen av «hjemmebryggerevolusjonen» jeg vil peke på her. Den kompromissløse åpenheten. Progresjon, utvikling og drive kulturen her skal/bør ikke være tuftet på have or have-nots. Her forventer jeg at vi tenker utover grandiose tanker om store penger.
Skal være forsiktig med påstander og fremtidsvisjoner ALA bruk av glasskule: Kveik kommer ikke til å gjøre store slekter til nye aristokrater uansett: Det et det for sært til. Defakto er : viktig her er å få en klar forståelse for norsk øl og bryggetradisjon. Det at vi faktisk har brygget siden vikingtiden i dette landet, det og se på disse «ikke kommersielle gjærstrengene» med de riktige brillene er enhver ivrig hjemmebryggers norm. (Subjektivt) paradoks : Hadde det ikke vært for Lars og hans nitidige jobbing på dette feltet hadde ikke tanken om egen kommersiell profitt på disse sære norske gjærstammene ikke hatt rot i virkeligheten in the first place. Legger selvfølgelig til at dette er en subjektiv oppfatning.
Respekterer at andre ikke tenker i disse retningene. Personlig synes jeg det er synd hvis en del av bryggehistorien for alltid er mørklagt grunnet «sekulære interesser» Siden jeg raskt kan utvikle meg til å bli en Persona-non-grata her, så gjentar jeg og legger til: vil alltid respektere personer sin egen rett til å forvalte sine egne «eiendeler» Og deretter fatte sine valg på hvordan man ønsker forvalte sine ressurser. Filosofisk har jeg alltid sett på nettopp hjemmebrygg/craftbeer- bevegelsen som et ærlig og fantastisk motstykke til nettopp et gjennomkommersialisert samfunnssystem der snart alle (og virkelige ) verdier er byttet ut med de hvite stakittgjerder og småborgerlige opphøyde tanker. Her drar jeg på, I know. Unnskyld om jeg tråkker noen på tærene. Det visjonære er viktigere enn «papir» hos meg.
Håper man gjør et klokt valg her. Med full respekt.
Just a thought... incase it was not ironic..
Sent from my iPad using Tapatalk
Jeg synes du har et godt poeng her når du peker på at det er arbeidet til Garshoel og andre entusiaster som har gjort det mulig å tenke seg at disse gjærtypene kan være kommersielt interessante.
Men jeg har forståelse for den tanken at den/de som faktisk har tatt vare på denne gjæren, har en viss rett til å få del i en eventuell fortjeneste av den. Hvorfor skal Whitelabs kunne tjene gode penger på det uten å gi noe til den som hadde gjæren i utgangspunktet? Det er da ikke rimelig? Så jeg ser ikke noe moralsk galt i å undersøke mulighetene for å sikre seg inntekter.
Men altså: Disse mulighetene er skapt av folk som ikke har drevet arbeidet sitt for fortjenestens skyld. Å gi dem adgang til denne gjæren, slik at den kan forskes på og bli tatt vare på, mener jeg er en plikt.
"Kulturarv" er ikke et begrep jeg er veldig glad i, fordi det ligger i det at noe er verdifullt bare fordi det kan knyttes til den norske kulturen. Men jeg er opptatt av at vi skal ha kunnskap om fortida, og forstå hvordan den har formet det samfunnet og den kulturen vi har i dag. Og da må vi ta vare på det som fremdeles finnes av det gamle, for å kunne forske på det og se hva som faktisk kan være verdifullt ved det. Kanskje er det en fantastisk gave fra forfedrene våre vi sitter med?
Og da blir det feil å tenke for snevert på egennytte. Men hvis egennytte og allmennytte kan kombineres, så er det jo flott.