Ble inspirert av
gjærfrysingstråden og hadde allerede kjøpt en del forskjellige pakker Imperial for en stund siden, så da har jeg endelig(?) tatt steget og satt gjærstartere for første gang.
Har en Imperial L28 Urkel (1 pakke) som jeg startet onsdag kveld på magnetrører på ca 2 L. Hadde forventet noe gjærsedimentering i bunnen etter ett døgn, men ser ikke noe enda - fortsatt veldig tåkete. Min forståelse er at startere stort sett er ferdige innen 2 døgn. Har folk noen gode metoder for å avgjøre hvor ferdig en starter er?
Med litt øvelse kan en nærmest lukte det

. Den uferdige har ei litt søtlig lukt, mens den ferdige blir litt sur.
Tar du starteren av og lar den stå noen minutter, er det en god indikasjon om den begynner å klarne helt øverst.
Du kan også stramme folien rundt åpningen på kolben, og etter noen minutter holde godt rundt, og riste den. Da ser du at det blir trykk mot folien. Og setter du den tilbake på starteren etter at den har stått i ro ei lita stund, vil den skumme opp. (Advarsel: Gjør du dette med en stor starter som er i den aktive fasen, får du problemer med overskumming.)
Men jo nærmere ferdig starteren er, jo vanskeligere er det å avgjøre. Så jeg ender ofte opp med å ofre 0,7 dl på en hydrometerprøve.
En liten spekulasjon:
Det kan hende det er en del å tjene på å la starteren gå helt ut. Mot slutten vil det være så lite gjærbart sukker igjen at Crabtree-effekten ikke virker, og gjæren vil gå over til å kun respirere. Da utnytter den energien i sukkeret 18 ganger mer effektivt enn om den fermenterer. Så jeg ser for meg at du vil få veldig effektiv formering mot slutten - i motsetning til hva som skjer i et vanlig brygg.
Det er jo dette Maria Moutsoglou bygger sin lav-OG-starter på (mer her:
https://forum.norbrygg.no/threads/gjaerstarter.43129/post-632719 ) Den funker, men det er rein spekulasjon fra min side når jeg ser for meg at sluttfasen i en vanlig starter kan være spesielt produktiv.
Palmer har jo lansert en motsatt strategi. Han sier - i den siste utgaven av How to Brew (2017) - at du skal ta av starteren mot slutten for å la gjæren få en normal avslutning uten oksygen på gjæringsforløpet, slik at den bygger opp glykogenlagrene. For meg gir det mening hvis du skal lagre gjæren du formerer opp, mens det ikke gjør det hvis den skal brukes nokså umiddelbart. Da vil den ha temmelig fulle lagre av steroler og lipider, og vil ikke trenge mye glykogen. Glykogenet er jo da primært viktig som energikilde når gjæren skal bygge opp disse lagrene før den går i gang med fermentering og formeriing.
Uff, det blir mye spekulering. Gjær er fascinerende - og frustrerende. Det er en del spørsmål jeg jeg gjerne skulle hatt svar på - men kanskje finnes ikke de svarene?