Gjærstarter

Ei løsning, som Palmer anbefaler, er å ta starteren av rører'n etter halvgått løp (regna i tid), mens det ennå er noe sukker igjen. Da vil du herme avslutninga på et normalt gjæringsforløp, og gjæren vil ha gode glykogenlagre.
Lager nå en starter av siste pakken med Brewly 34/70.

Startet med 3,5 liter på 1.036-37
Nå har den gjæret ned til 1.015-16

Forventet å være ferdig på 1.006-8

Jeg håper å få brygget i helga, men det er jammen ikke sikkert jeg får det til. Utfra det du skriver er det kanskje like greit å stanse røreren nå?
 
Lager nå en starter av siste pakken med Brewly 34/70.

Startet med 3,5 liter på 1.036-37
Nå har den gjæret ned til 1.015-16

Forventet å være ferdig på 1.006-8

Jeg håper å få brygget i helga, men det er jammen ikke sikkert jeg får det til. Utfra det du skriver er det kanskje like greit å stanse røreren nå?
Trur det er greit, ja.
 
Ble inspirert av gjærfrysingstråden og hadde allerede kjøpt en del forskjellige pakker Imperial for en stund siden, så da har jeg endelig(?) tatt steget og satt gjærstartere for første gang.

Har en Imperial L28 Urkel (1 pakke) som jeg startet onsdag kveld på magnetrører på ca 2 L. Hadde forventet noe gjærsedimentering i bunnen etter ett døgn, men ser ikke noe enda - fortsatt veldig tåkete. Min forståelse er at startere stort sett er ferdige innen 2 døgn. Har folk noen gode metoder for å avgjøre hvor ferdig en starter er?
 
Ble inspirert av gjærfrysingstråden og hadde allerede kjøpt en del forskjellige pakker Imperial for en stund siden, så da har jeg endelig(?) tatt steget og satt gjærstartere for første gang.

Har en Imperial L28 Urkel (1 pakke) som jeg startet onsdag kveld på magnetrører på ca 2 L. Hadde forventet noe gjærsedimentering i bunnen etter ett døgn, men ser ikke noe enda - fortsatt veldig tåkete. Min forståelse er at startere stort sett er ferdige innen 2 døgn. Har folk noen gode metoder for å avgjøre hvor ferdig en starter er?
Med litt øvelse kan en nærmest lukte det:). Den uferdige har ei litt søtlig lukt, mens den ferdige blir litt sur.

Tar du starteren av og lar den stå noen minutter, er det en god indikasjon om den begynner å klarne helt øverst.

Du kan også stramme folien rundt åpningen på kolben, og etter noen minutter holde godt rundt, og riste den. Da ser du at det blir trykk mot folien. Og setter du den tilbake på starteren etter at den har stått i ro ei lita stund, vil den skumme opp. (Advarsel: Gjør du dette med en stor starter som er i den aktive fasen, får du problemer med overskumming.)

Men jo nærmere ferdig starteren er, jo vanskeligere er det å avgjøre. Så jeg ender ofte opp med å ofre 0,7 dl på en hydrometerprøve.

En liten spekulasjon:
Det kan hende det er en del å tjene på å la starteren gå helt ut. Mot slutten vil det være så lite gjærbart sukker igjen at Crabtree-effekten ikke virker, og gjæren vil gå over til å kun respirere. Da utnytter den energien i sukkeret 18 ganger mer effektivt enn om den fermenterer. Så jeg ser for meg at du vil få veldig effektiv formering mot slutten - i motsetning til hva som skjer i et vanlig brygg.

Det er jo dette Maria Moutsoglou bygger sin lav-OG-starter på (mer her: https://forum.norbrygg.no/threads/gjaerstarter.43129/post-632719 ) Den funker, men det er rein spekulasjon fra min side når jeg ser for meg at sluttfasen i en vanlig starter kan være spesielt produktiv.

Palmer har jo lansert en motsatt strategi. Han sier - i den siste utgaven av How to Brew (2017) - at du skal ta av starteren mot slutten for å la gjæren få en normal avslutning uten oksygen på gjæringsforløpet, slik at den bygger opp glykogenlagrene. For meg gir det mening hvis du skal lagre gjæren du formerer opp, mens det ikke gjør det hvis den skal brukes nokså umiddelbart. Da vil den ha temmelig fulle lagre av steroler og lipider, og vil ikke trenge mye glykogen. Glykogenet er jo da primært viktig som energikilde når gjæren skal bygge opp disse lagrene før den går i gang med fermentering og formeriing.

Uff, det blir mye spekulering. Gjær er fascinerende - og frustrerende. Det er en del spørsmål jeg jeg gjerne skulle hatt svar på - men kanskje finnes ikke de svarene?
 
Sist redigert:
Med litt øvelse kan en nærmest lukte det:). Den uferdige har ei litt søtlig lukt, mens den ferdige blir litt sur.

Smakte på den også - har hørt det kan være lurt :) Var relativ nøytral, og ikke syrlig eller søt selv om den var litt syrlig / brøddeig-aktig i aroma.

Tar du starteren av og lar den stå noen minutter, er det en god indikasjon om den begynner å klarne helt øverst.

Du kan også stramme folien rundt åpningen på kolben, og etter noen minutter holde godt rundt, og riste den. Da ser du at det blir trykk mot folien. Og setter du den tilbake på starteren etter at den har stått i ro ei lita stund, vil den skumme opp. (Advarsel: Gjør du dette med en stor starter som er i den aktive fasen, får du problemer med overskumming.)

Men jo nærmere ferdig starteren er, jo vanskeligere er det å avgjøre. Så jeg ender ofte opp med å ofre 0,7 dl på en hydrometerprøve.

Fasiten var at den plutselig tok av etter nesten 2 døgn, med krausen osv. så lot den stå litt over 2.5 døgn. Med refraktometer (korrigert for alkohol) viste den ~1.009, og den hadde sedimentert etter en del timer i kjøleskapet. Så gikk kanskje på hengende håret. Pitchet og den startet ganske kjapt - tilsvarende som jeg har erfaring med på de kjente tørrgjær-stammene. Helte av litt for nedfrysing også som jeg har for sedimentering i rør nå.

Jeg kjørte ikke ekstra O2, siden OG var rundt 1.048, men er vel strengt tatt anbefalt. Det er vel ikke tilstrekkelig at selve starteren har stått på røreren?

Palmer har jo lansert en motsatt strategi. Han sier - i den siste utgaven av How to Brew (2017) - at du skal ta av starteren mot slutten for å la gjæren få en normal avslutning uten oksygen på gjæringsforløpet, slik at den bygger opp glykogenlagrene. For meg gir det mening hvis du skal lagre gjæren du formerer opp, mens det ikke gjør det hvis den skal brukes nokså umiddelbart. Da vil den ha temmelig fulle lagre av steroler og lipider, og vil ikke trenge mye glykogen. Glykogenet er jo da primært viktig som energikilde når gjæren skal bygge opp disse lagrene før den går i gang med fermentering og formeriing.

Uff, det blir mye spekulering. Gjær er fascinerende - og frustrerende. Det er en del spørsmål jeg jeg gjerne skulle hatt svar på - men kanskje finnes ikke de svarene?
Målet mitt var å fryse ned litt av starteren så håper at jeg kom i "G0"-stadiet som @rosnes beskriver.
 
Kjapt slurry spørsmål ang Verdant IPA. Jeg har aldri repitched rett på gjærkake før, men vurderer det til neste IPA-brygg.

Har nå følgende brygg til gjæring; 1 pakke Verdant IPA satt på 19l Bitter OG 1052, FG 1010. Planlegger en batch 28liter gammelmannsIPA neste uke på OG 1.065 som jeg har lyst til å pitche direkte på gjærkaken til forannevnte brygg. Frykter da at det blir en solid overpitch. Anbefales det da å bruke øsen og ta av 40-50% av gjærkaken før pitch av vørter eller vil pitch direkte på 100% av kaken gå greit?
 
Kjapt slurry spørsmål ang Verdant IPA. Jeg har aldri repitched rett på gjærkake før, men vurderer det til neste IPA-brygg.

Har nå følgende brygg til gjæring; 1 pakke Verdant IPA satt på 19l Bitter OG 1052, FG 1010. Planlegger en batch 28liter gammelmannsIPA neste uke på OG 1.065 som jeg har lyst til å pitche direkte på gjærkaken til forannevnte brygg. Frykter da at det blir en solid overpitch. Anbefales det da å bruke øsen og ta av 40-50% av gjærkaken før pitch av vørter eller vil pitch direkte på 100% av kaken gå greit?
Jeg ville uansett ikke gjenbrukt gjærkaka fra et tørrhumla øl, med mindre du har brukt humlepose. Det går nok - det blir alltid øl - men effekten av all den gamle humla trur jeg kan bli sær.

Om du gjør det, så fjern halvparten.

Et tilleggsmoment: Det første brygget ditt er underpitcha. Det stresser gjæren, så jeg ville ikke regne med at den gjæren du får fra det brygget, er den beste.

Kort sagt: Bruk ny gjær, og bruk nok gjær. IPA er et dyrt øl pga. all humla, så hvorfor risikere noe ved å spare på gjæren? Gi deg sjansen til å få det best mulige ølet:).

edit: Jeg har brygga en APA uten tørrhumling med gjær fra en IPA. Humla i den gamle gjæren fikk altså jobbe en gang til, som tørrhumle i APA'en. Det blei et ganske drikkelig øl, men - som sagt over - litt sært. Jeg har ikke vært frista til å gjøre det om igjen, men det er ikke en helt håpløs strategi, sjøl om jeg ikke vil råde noen til å gjøre det.

Dette var noe som et amerikansk bryggeri hadde prøvd ut, og de mente det blei bra. Det var det som inspirerte meg - og jeg var først ganske entusiastisk. Men det er jo en grunn til at jeg ikke driver med det nå:).
 
Sist redigert:
  • Like
Reaksjoner: Ove
Jeg ville uansett ikke gjenbrukt gjærkaka fra et tørrhumla øl, med mindre du har brukt humlepose. Det går nok - det blir alltid øl - men effekten av all den gamle humla trur jeg kan bli sær.

Om du gjør det, så fjern halvparten.

Et tilleggsmoment: Det første brygget ditt er underpitcha. Det stresser gjæren, så jeg ville ikke regne med at den gjæren du får fra det brygget, er den beste.

Kort sagt: Bruk ny gjær, og bruk nok gjær. IPA er et dyrt øl pga. all humla, så hvorfor risikere noe ved å spare på gjæren? Gi deg sjansen til å få det best mulige ølet:).

edit: Jeg har brygga en APA uten tørrhumling med gjær fra en IPA. Humla i den gamle gjæren fikk altså jobbe en gang til, som tørrhumle i APA'en. Det blei et ganske drikkelig øl, men - som sagt over - litt sært. Jeg har ikke vært frista til å gjøre det om igjen, men det er ikke en helt håpløs strategi, sjøl om jeg ikke vil råde noen til å gjøre det.

Dette var noe som et amerikansk bryggeri hadde prøvd ut, og de mente det blei bra. Det var det som inspirerte meg - og jeg var først ganske entusiastisk. Men det er jo en grunn til at jeg ikke driver med det nå:).
Første brygget er ikke tørrhumlet og var akkurat innafor lallemand sin anbefalning om gjærmengde. Men øser ut halvparten i alle fall
 
Første brygget er ikke tørrhumlet og var akkurat innafor lallemand sin anbefalning om gjærmengde. Men øser ut halvparten i alle fall
Såvidt under grensa hvis du satte 19 liter til gjæring i følge kalkulatoren til Lallemand - men OK, da. Jeg ville brukt mer, men det er ikke dramatisk.

IPA som ikke er tørrhumla? OK, da er jo ikke humla noe problem. (Men kan man ikke tørrhumle en IPA? hmmm ... :) )

Spa ut halvparten, eller kanskje litt mindre, og kjør på. (Forutsetning: At gjæringa av IPA'n gikk greit.)
 
Såvidt under grensa hvis du satte 19 liter til gjæring i følge kalkulatoren til Lallemand - men OK, da. Jeg ville brukt mer, men det er ikke dramatisk.

IPA som ikke er tørrhumla? OK, da er jo ikke humla noe problem. (Men kan man ikke tørrhumle en IPA? hmmm ... :) )

Spa ut halvparten, eller kanskje litt mindre, og kjør på. (Forutsetning: At gjæringa av IPA'n gikk greit.)
Nei, brygget som gjærer nu er en bitter. Neste brygg er IPA som skal få durabelige mengder tørrhumle, så gjenbruken stanser der, orker ikke begynne å vaske gjæren. Mulig jeg tar vare på det jeg øser ut nå og lager starter på deler av den, tiden får vise
 
Nei, brygget som gjærer nu er en bitter. Neste brygg er IPA som skal få durabelige mengder tørrhumle, så gjenbruken stanser der, orker ikke begynne å vaske gjæren. Mulig jeg tar vare på det jeg øser ut nå og lager starter på deler av den, tiden får vise
Ah, jeg har ikke fått med meg at Verdants fulle navn er"Verdant IPA":)! Sorry - her blei det mye tull og lite ull!

Også jeg som pleier å be folk lese hva som faktisk blir sagt:(.
 
Tilbake
Topp