hva forårsaker besk ettersmak på øl

[Sarge]

Jeg har i hele sommer gjæret i et skap uten mulighet for kjøling. Dermed har gjæren fått stige fritt uansett. På de første bryggene mine fikk jeg tendens til en usmak som ligner det du beskriver. Og for min del kan jeg si at det sannsynligvis var to-tre mulige faktorer her (muligens i kombinasjon), fordi jeg ikke har fått disse smakene når jeg har rettet på det:
1) Underpitching. Jeg bruker tørrgjær, og i de første bryggene pitchet jeg tørt og lite. Etter at jeg lærte skikkelig rehydrering og pitchet nok, så har problemet blitt borte.
2) Høy pitchetemperatur. Dette tror jeg absolutt har vært en faktor hos meg. Pitcher man høyt, så rekker ikke temperaturen å falle før gjæren hever den flere grader inn i stormgjæringen. Her gjelder det å være tålmodig under kjøling. Jeg tror fri temperaturstigning fungerer i mange sammenhenger, bare man pitcher lavt nok.
3) Lite oksygen, spesielt i kombinasjon med å underpitche eller være på grensen til det. Jeg er usikker her. For å være ærlig så er ikke oksygeneringen min vesentlig forbedret, tror jeg. Men en liten forbedring her, sammen med rehydrering og riktig mengde har gjort sitt til å bli kvitt min usmak. Jeg har likevel potensial her. Oksygenering med ren oksygen vurderes på sikt.

 

[Knut-Olav]

Har du prøvd uten tilførsel av ren oksygen, både i starter og brygg, og heller bare ristet inn luft, og opplevd samme usmak da?

--
Sendt fra mobiltelefon med Tapatalk

 

[HansPB]

Har du prøvd uten tilførsel av ren oksygen, både i starter og brygg, og heller bare ristet inn luft, og opplevd samme usmak da?

--
Sendt fra mobiltelefon med Tapatalk

Jepp, har bare brukt rein oksygen i de siste to bryggene med usmak.

 

[HansPB]

Problemene bare fortsetter...

Juleølet, Yuletide Ale (Gahr) gjæret med 1318, som ble flasket 25. september har en lignende kjip aroma og ettersmak. Var merkbar fra da stormgjæringa begynte å gi seg.
Rugøl med flere typer malt (oppskrift finnes i oppskrft-delen av forumet) gjærer med 1469 siden søndag for litt over en uke siden lider samme skjebne.

Det er brukt gjærstarter med mål om 1 mill celler pr ml pr grad plato, vørter er oksygenert med rein oksygen (0,5 micron brusesten) 1 l/min i 1 min, tempstyrt gjæring i et kjøleskap.
Jeg mener selv at jeg har hatt god nok kontroll på hygienen, kan vanskelig se hva jeg kunne gjort bedre. Kunne forsåvidt merke usmaken jeg opplever i begge starterne, men har jo tenkt at det i en starter vil være litt av hvert som ikke stemmer...

Venter forsåvidt stadig på dommerskjema fra Vestkast-konkurransen, men selve podcaster ga meg ikke noe spesielt å jobbe med.

Klarer ikke fatte og begripe hva jeg gjør gærent...

 

[bjartenataas]

Hva med ph? Kanskje for høy? Brukte du vanntilsetninger?


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

[SvErD]

Er fortsatt intressert i å smake ølet ditt, helst sammen med deg. Tror det kan være lettere å formidle smaker da.

 

[HansPB]

Hva med ph? Kanskje for høy? Brukte du vanntilsetninger?


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg justerer vannet mer eller mindre etter tabellen til Gahr. Bruker brewersfriend-kalkis med tall for Svartediket (bor på Nordnes) til å beregne hvor mye melkesyre jeg må tilsette for å treffe pH i mesk og skyllevann. Har kun pH-strips for måling, men syns det ser greit ut.

 

[HansPB]

Er fortsatt intressert i å smake ølet ditt, helst sammen med deg. Tror det kan være lettere å formidle smaker da.

Veldig kult om du kunne tenke deg å gjøre dét! Syns det er vanskelig å beskrive smaken. Pr nå har jeg en patersbier, en dubbel og yuletide på flaske. Rugølen flasker jeg til hælja, og med mindre det inntreffer et eller annet mirakel innen den tid vil jeg da ha fire forskjellige øl med lignende feil.

 

[Miguel]

Hvor mye melkesyre bruker du som regel? si et lyst øl.

 

[bjartenataas]

Man kan jo teste ut sauergut istedenfor melkesyre.


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

[HansPB]

Hvor mye melkesyre bruker du som regel? si et lyst øl.

Det har nok vært i området 4-5 ml i mesk, og kanskje så mye som 1 ml i skyllevannet.

 

[SvErD]

Veldig kult om du kunne tenke deg å gjøre dét! Syns det er vanskelig å beskrive smaken. Pr nå har jeg en patersbier, en dubbel og yuletide på flaske. Rugølen flasker jeg til hælja, og med mindre det inntreffer et eller annet mirakel innen den tid vil jeg da ha fire forskjellige øl med lignende feil.

Det må vi få til.

 

[HansPB]

Det må vi få til.

Jeg kan sende deg en PM når den som står til gjæring nå også er klar!

 

[akkamannen]

En god stund siden jeg hadde en besk ettersmak (fikk det i en 3-4 brygg). Jeg kloret gjæringsspannene med rimelig sterk klorblanding (hadde klor og vann til randen av spannene). Fikk likevel besk smak på ett øl, så kom jeg på den røde runde gummipakningen i hullet på lokket (gjæringsfat fra europris). Dem hadde jeg ikke tatt av før jeg kloret lokkene. Etter å ha rengjort kraftig dem, lagt dem i klor, samt kloret kanten av hullet på begge sider, så har jeg ikke fått besk smak. Kan godt være tilfeldigheter, men bank i bordet, ingen usmak på lyse øl etter dette. Klorer med jevne mellomrom nå...

 

[Terje J]

Jeg justerer vannet mer eller mindre etter tabellen til Gahr. Bruker brewersfriend-kalkis med tall for Svartediket (bor på Nordnes) til å beregne hvor mye melkesyre jeg må tilsette for å treffe pH i mesk og skyllevann. Har kun pH-strips for måling, men syns det ser greit ut.

pH strips er veldig unøyaktig og kan gjerne vise 0,3 poeng feil. Gahrs generiske tabell kan også gi feil resultat avhengig av den faktiske maltblandingen I brygget. Har ikke brygget Svartediket, men det er godt mulig at du ikke bør bruke melkesyre på denne da du kan risikere noe lav pH I det ferdige øllet som kan gi en litt skarp usmak I øllet.

 

[Miguel]

Jeg synes nå gahrs tabell er litt utdatert. Den ble vel skrevet for en del år siden, og den er skrevet basert på hva han selv syntes fungerte, såvidt jeg vet. Kan være jeg tar feil.

Jeg brukte den i starten, men fant bedre resultater hvis jeg brukte erfaringene fra den og gjorde egne justeringer. Men for min del er det mest snakk om sulfater eller klorider.

F.eks slik som Terje J, skriver, så kan du ikke bruke den hvis du lager en svart IPA, det er fortsatt en IPA, men den er svart, det er det som teller.

 

[HansPB]

pH strips er veldig unøyaktig og kan gjerne vise 0,3 poeng feil. Gahrs generiske tabell kan også gi feil resultat avhengig av den faktiske maltblandingen I brygget. Har ikke brygget Svartediket, men det er godt mulig at du ikke bør bruke melkesyre på denne da du kan risikere noe lav pH I det ferdige øllet som kan gi en litt skarp usmak I øllet.

Jeg er enig i at de er unøyaktige, men jeg mener det fortsatt er nok til å gi meg en indikasjon på at jeg ikke er for langt unna der jeg bør være.

 

[HansPB]

Jeg synes nå gahrs tabell er litt utdatert. Den ble vel skrevet for en del år siden, og den er skrevet basert på hva han selv syntes fungerte, såvidt jeg vet. Kan være jeg tar feil.

Jeg brukte den i starten, men fant bedre resultater hvis jeg brukte erfaringene fra den og gjorde egne justeringer. Men for min del er det mest snakk om sulfater eller klorider.

F.eks slik som Terje J, skriver, så kan du ikke bruke den hvis du lager en svart IPA, det er fortsatt en IPA, men den er svart, det er det som teller.

Jeg har kun brukt tabellen som et utgangsunkt. Tallene er lagt inn i brewersfriend-kalkulatoren, sammen med info om vannet mitt og oppskriften:
http://www.brewersfriend.com/mash-chemistry-and-brewing-water-calculator/?id=XSN06XM
Om noe ser hakkende galt ut, hadde jeg satt pris på å få vite om det...

 

[Botnen]

pH strips er veldig unøyaktig og kan gjerne vise 0,3 poeng feil. Gahrs generiske tabell kan også gi feil resultat avhengig av den faktiske maltblandingen I brygget. Har ikke brygget Svartediket, men det er godt mulig at du ikke bør bruke melkesyre på denne da du kan risikere noe lav pH I det ferdige øllet som kan gi en litt skarp usmak I øllet.

om jeg ikke tar feil er vel svartediket en av vannforsyningene i bergen

 

[HansPB]

om jeg ikke tar feil er vel svartediket en av vannforsyningene i bergen

Jepp, og det er derfra jeg får vannet mitt fra. Noen har misforstått og trodd at jeg har brygget 7 Fjell Svartediket. Det jeg HAR gjort er å bruke tallene fra analysen av vannet fra Svartediket i kalkulatoren.