Hei,
Skeptisk til denne metoden altså
@Steinar Tegneby.
Så vidt meg bekjent skyldes hop creep enzymer i humlen som omdanner ufermenterbare dekstriner i vørter/øl til fermenterbare sukkerarter. Når humle tilsettes sent vil et ellers stanset fermenteringsløp starte igjen og fortsette til dette nye sukkeret er fermentert. På grunn av reaktiveringen av gjær, vil diacetyl/α-acetolaktat, etanol og CO2 dannes.
Dette er ikke noe problem hvis ølet får stå videre på høy nok temperatur til diacetyl tas opp igjen i gjæren. Hvis du derimot kaldkrasjer for raskt, vil det bli smak av diacetyl i ølet fordi den lave temperaturen hindrer gjær i å ta opp igjen diacetyl.
Hvis du tørrhumler ved 15 °C og kaldkrasjer raskt, så vil du ganske riktig kunne unngå den nevnte gjæringen. Problemet ditt er at du da aldri igjen kan la ølet bli varmet opp til en temperatur der det begynner å fermentere, for da skjer dette i fat eller flaske og du får problemer med overkarbonering og diacetyl som får problemene med hop creep i tank til å blekne. Selv på mellomlav temperatur kan det trolig skje en liten gjæraktivitet som skaper problemer, slik at ølet helst bør stå på kaldkrasj-temp til det fortæres.
Et annet alternativ er selvfølgelig å filtrere ølet før kaldkrasj, da står man fritt så lenge det ikke er villgjær på humlen.
Jeg har nettopp forsøkt diphopping for å unngå problemet. Godt øl, men den helt ferske humlearomaen får du ikke. For min del har jeg tenkt til å tåle en litt tidligere tørrhumling før gjæren gir seg helt, og la den være creepy i fred og gjøre seg ferdig før kaldkrasj.
