Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Det blir bra,det der. Melanoidinmalten skal jo gi fylde, og humlinga passer til gjæren. Ikke bry deg så mye om hvordan det smaker på dette stadiet, det er vel omtrent akkurat nå det smaker verst, før gjæren har fått jobbet med å runde av all usmaken den har produsert i den første fasen. Jeg har hatt ett brygg med den gjæren, og tenkte omtrent på samme tid som deg at dette var tvilsomme greier - men det var det ikke
.
.
Takk for respons, begge to- har sympati for den av egoistiske grunner
Hvorfor tenker du at akkurat denne gjæren passer i ølet, fremfor oppskriftsgjæren (Wyeast 1318)?
Sent fra min LG-D802 via Tapatalk
Finn Berger
Moderator
Takk for respons, begge to
Hvorfor tenker du at akkurat denne gjæren passer i ølet, fremfor oppskriftsgjæren (Wyeast 1318)?
Sent fra min LG-D802 via Tapatalk
Jeg tenker bare at det er enkelt og billig å slenge oppi en pose tørrgjær, men har du 1318 er ikke noe bedre enn det. Men det er mer gjær i en pose tørrgjær enn i ei pakke med fersk, så bruker du den ferske, vil du trenge å lage en starter hvis det er normal størrelse på satsen din - eller bruke to pakker, og da begynner det å bli dyrt. Jeg tviler sterkt på at ølet blir særlig annerledes; dette er en IPA og ikke et følsomt maltdrevet øl - sjøl om det er langt mer malt i smaken enn i de fleste IPAs. (Jeg har pleid å bruke WLP013 i Vestkyst, men en gang måtte jeg hive oppi en pose 05, og det ble godt nok, det - skjønt der kunne jeg kjenne litt forskjell. Men 04 skulle bli helt knall.)
Etter utfordring med at svært flokkulerende gjær (Mangrove Jack's M54) gikk i dvale før FG var nådd og måtte gjenopplives med både varme og bevegelse har jeg tenkt litt. Jeg har lyst til å forsøke gjæren igjen, men da sørge for å rotere på karet minst en gang i døgnet. Men hvorfor stoppe der? Jeg har jo lest om magnetrørere og gjærstartere. Er det mulig å få til noe lignende i hovedgjæringen? Er det noe som blir gjort? Hvorfor / hvorfor ikke?
Stein Norem Wisted
Norbrygg-medlem
Ikke, tror jeg. Oksydering? Med en gjærstarter lager du frisk gjær, ved gjæring av vørter lager du øl, hvor gjæren bl.a. skal spise oksygenet, du ønsker ikke mer av det inn mot slutten av gjæringen.
N
Noget Undergjæret
Det hender at det blir gjort, spesielt på store øl i gamle dager. Ville stoppet der.
taking the yeast for a walk" where barrels of fermenting beer were rolled about the brewery to rouse the yeast back into suspension and wake them up for a final phase of activity to finish the job
Med en magnetrører eller ved å rotere væsken uten skvalping i karet, så introduserer man jo ikke mer oksygen. Det handler jo bare om å få bevegelse for å holde gjæren i suspensjon. Da M54 først hadde gått i dvale og flokkulert, så hjalp det heller ikke med kun bevegelse. Jeg måtte øke temperaturen ganske mye (til 25 grader) for å få det i gang igjen (forsøkte først 20 grader). Ølen var aldri under 18 grader noen gang (temperatur satt i varmeskapet). Gjæren har oppgitt "komfortområde" på 18-20 grader.
Men uansett: Er det poengløst å forsøke å holde relativt kontinuerlig bevegelse? Holder det med å rotere noen ganger i løpet av gjæringsforløpet?
Jeg gjør det samme ved flaskekarbonering (får gjæren i suspensjon ved myk bevegelse uten å skvalpe og riste).
Men uansett: Er det poengløst å forsøke å holde relativt kontinuerlig bevegelse? Holder det med å rotere noen ganger i løpet av gjæringsforløpet?
Jeg gjør det samme ved flaskekarbonering (får gjæren i suspensjon ved myk bevegelse uten å skvalpe og riste).
N
Noget Undergjæret
Mine øl har hittil gjæret ferdig uten noe ekstra bevegelse
(kanskje med unntak av WLP400,der rullet jeg etter føre var prinsippet)
Flaskekarbonering er også normalt ferdig på under en uke, uten noe ekstra bevegelse.
Hvis du ser gjennom veggen i gjæringskaret vil du se at det er kontinuerlig bevegelse under (storm) gjæringen
Husk at produksjon av øl er storindustri, det er vanskelig å finne opp nye magiske prosedyrer som ingen andre har prøvd før.
Vel. Jeg har et problem og forsøker å finne løsning. Det er ikke verre enn det.
Jeg er heller ikke alene om problematikken:
https://www.google.no/search?q=stirring the wort during fermentation
Når det gjelder flaskekarbonering er vel det først og fremst en "Craft beer"-ting. Store, kommersielle bryggerier har jo ikke bunnfall i det hele tatt på flaskene sine.
Jeg er heller ikke alene om problematikken:
https://www.google.no/search?q=stirring the wort during fermentation
Når det gjelder flaskekarbonering er vel det først og fremst en "Craft beer"-ting. Store, kommersielle bryggerier har jo ikke bunnfall i det hele tatt på flaskene sine.
Sist redigert:
Det du først og fremst må sørge for er å holde temperaturen når stormgjæringen gir seg, heller øke den litt enn å la den falle. Får du til dette burde du få god utgjæring, gitt at andre faktorer som pitchrate og oksygen er på stell.
N
Noget Undergjæret
WLP029?
Fordi den er bedre?
Synes Cream Ale kan bli for søtt. Har lav toleranse for sødme
Hmmm..? Cream ale er da ikke spesielt søtt? Ihvertfall ikke den jeg forsøker å lage, men jeg kan jo ta feil.
http://byo.com/bock/item/130-american-cream-ale-style-profile
Sist redigert:
Det er jo en stil som er "åpen for tolkning", etter hva jeg har lest. Man bruker gjerne sukker, maisflak eller risflak for å få en lys øl med lite restsødme, men jeg ser også at akkurat mais muligens gir en slags søt smak likevel.
http://imbibemagazine.com/american-cream-ales/
Sitat: "In many ways, cream ale is the American kölsch."
Finn Berger
Moderator
Jeg synes det er et godt spørsmål. Hverken kølsch eller cream ale er øl vi normalt kommer i kontakt med. Kølsch har fått en litt mystisk aura. Det er spesielt på den måten at navnet er beskyttet, og det er nesten umulig å få det akkurat slik det skal være. Men cream ale hører jeg veldig lite om.
Jeg har aldri smakt eller sett cream ale. Jeg vet at stilen finnes, men jeg har aldri prøvd å brygge det. Litt rart, for jeg vil gjerne ha "a clean, crisp, refreshing ale". Kanskje er det det neste: " - similar to an American light lager, with low malt and hop flavors"? Oversatt og tolket blir dette: et forfriskende og nokså smakløst øl
. Lett amerikansk øl er jo i manges øyne toppen av smakløshet, i dobbel forstand, og hvem vil brygge noe som ligner på det?Kanskje jeg vil, kommer jeg i tanker om nå. Noen ganger er en bud light godt - sjøl om det ikke akkurat er et høstøl.
