Tråden for dumme spørsmål.

[Ølbjørn]

- har sympati for den av egoistiske grunner, men prognosene er dårlige. Dette er vel radikal underpitching med mildt sagt lite vtal gjær. Hiv oppi en pose -05! (eller 04, kanskje - engelsk gjær gjør seg her).

Takk for respons, begge to

Hvorfor tenker du at akkurat denne gjæren passer i ølet, fremfor oppskriftsgjæren (Wyeast 1318)?

Sent fra min LG-D802 via Tapatalk

 

[Finn Berger]

Takk for respons, begge to

Hvorfor tenker du at akkurat denne gjæren passer i ølet, fremfor oppskriftsgjæren (Wyeast 1318)?

Sent fra min LG-D802 via Tapatalk

Jeg tenker bare at det er enkelt og billig å slenge oppi en pose tørrgjær, men har du 1318 er ikke noe bedre enn det. Men det er mer gjær i en pose tørrgjær enn i ei pakke med fersk, så bruker du den ferske, vil du trenge å lage en starter hvis det er normal størrelse på satsen din - eller bruke to pakker, og da begynner det å bli dyrt. Jeg tviler sterkt på at ølet blir særlig annerledes; dette er en IPA og ikke et følsomt maltdrevet øl - sjøl om det er langt mer malt i smaken enn i de fleste IPAs. (Jeg har pleid å bruke WLP013 i Vestkyst, men en gang måtte jeg hive oppi en pose 05, og det ble godt nok, det - skjønt der kunne jeg kjenne litt forskjell. Men 04 skulle bli helt knall.)

 

[Ølbjørn]

Jeg tenker bare at det er enkelt og billig å slenge oppi en pose tørrgjær, men har du 1318 er ikke noe bedre enn det. Men det er mer gjær i en pose tørrgjær enn i ei pakke med fersk, så bruker du den ferske, vil du trenge å lage en starter hvis det er normal størrelse på satsen din - eller bruke to pakker, og da begynner det å bli dyrt. Jeg tviler sterkt på at ølet blir særlig annerledes; dette er en IPA og ikke et følsomt maltdrevet øl - sjøl om det er langt mer malt i smaken enn i de fleste IPAs. (Jeg har pleid å bruke WLP013 i Vestkyst, men en gang måtte jeg hive oppi en pose 05, og det ble godt nok, det - skjønt der kunne jeg kjenne litt forskjell. Men 04 skulle bli helt knall.)

Høres fornuftig ut, det! Takk for hjelpen.

Sent fra min LG-D802 via Tapatalk

 

[Sarge]

Etter utfordring med at svært flokkulerende gjær (Mangrove Jack's M54) gikk i dvale før FG var nådd og måtte gjenopplives med både varme og bevegelse har jeg tenkt litt. Jeg har lyst til å forsøke gjæren igjen, men da sørge for å rotere på karet minst en gang i døgnet. Men hvorfor stoppe der? Jeg har jo lest om magnetrørere og gjærstartere. Er det mulig å få til noe lignende i hovedgjæringen? Er det noe som blir gjort? Hvorfor / hvorfor ikke?

 

[Stein Norem Wisted]

Jeg har jo lest om magnetrørere og gjærstartere. Er det mulig å få til noe lignende i hovedgjæringen? Er det noe som blir gjort? Hvorfor / hvorfor ikke?

Ikke, tror jeg. Oksydering? Med en gjærstarter lager du frisk gjær, ved gjæring av vørter lager du øl, hvor gjæren bl.a. skal spise oksygenet, du ønsker ikke mer av det inn mot slutten av gjæringen.

 

[Noget Undergjæret]

Et nytt spørsmål:
Jeg brygget en mindre alkoholsterk klone av Kinns Vestkyst på fredag. Tilsatte 6 mnd gammelt skyldt gjær fra forrige brygging (samme øl, samme gjær). Er klar over at den ideelt sett skulle hatt en starter da den var såpass gammel, men droppet det for eksperimentets skyld.

Resultatet: etter ett døgn var det ikke tegn til plopping eller oksygenproduksjon i karet. Etter to døgn begynte det å ploppe kanskje én gang i minuttet. Det har holdt seg på dette nivået, og nå er det på femte døgnet.

Vil stormgjæringen noen gang komme, eller fortsetter det bare slik?

Er det for lite gjenlevende gjær, slik at jeg bør kjøpe mer og pælme oppi eller vil den formere seg saktere og bygge seg opp slik at det blir nok , bare med litt mer tid?

PS: Jeg ristet karet meget godt, så det burde være nok oksygen i det alle fall.

Sent fra min LG-D802 via Tapatalk

Etter utfordring med at svært flokkulerende gjær (Mangrove Jack's M54) gikk i dvale før FG var nådd og måtte gjenopplives med både varme og bevegelse har jeg tenkt litt. Jeg har lyst til å forsøke gjæren igjen, men da sørge for å rotere på karet minst en gang i døgnet. Men hvorfor stoppe der? Jeg har jo lest om magnetrørere og gjærstartere. Er det mulig å få til noe lignende i hovedgjæringen? Er det noe som blir gjort? Hvorfor / hvorfor ikke?

Det hender at det blir gjort, spesielt på store øl i gamle dager. Ville stoppet der.
taking the yeast for a walk" where barrels of fermenting beer were rolled about the brewery to rouse the yeast back into suspension and wake them up for a final phase of activity to finish the job

 

[Sarge]

Med en magnetrører eller ved å rotere væsken uten skvalping i karet, så introduserer man jo ikke mer oksygen. Det handler jo bare om å få bevegelse for å holde gjæren i suspensjon. Da M54 først hadde gått i dvale og flokkulert, så hjalp det heller ikke med kun bevegelse. Jeg måtte øke temperaturen ganske mye (til 25 grader) for å få det i gang igjen (forsøkte først 20 grader). Ølen var aldri under 18 grader noen gang (temperatur satt i varmeskapet). Gjæren har oppgitt "komfortområde" på 18-20 grader.

Men uansett: Er det poengløst å forsøke å holde relativt kontinuerlig bevegelse? Holder det med å rotere noen ganger i løpet av gjæringsforløpet?

Jeg gjør det samme ved flaskekarbonering (får gjæren i suspensjon ved myk bevegelse uten å skvalpe og riste).

 

[Noget Undergjæret]

Med en magnetrører eller ved å rotere væsken uten skvalping i karet, så introduserer man jo ikke mer oksygen. Det handler jo bare om å få bevegelse for å holde gjæren i suspensjon. Da M54 først hadde gått i dvale og flokkulert, så hjalp det heller ikke med kun bevegelse. Jeg måtte øke temperaturen ganske mye (til 25 grader) for å få det i gang igjen (forsøkte først 20 grader). Ølen var aldri under 18 grader noen gang (temperatur satt i varmeskapet). Gjæren har oppgitt "komfortområde" på 18-20 grader.

Men uansett: Er det poengløst å forsøke å holde relativt kontinuerlig bevegelse? Holder det med å rotere noen ganger i løpet av gjæringsforløpet?

Jeg gjør det samme ved flaskekarbonering (får gjæren i suspensjon ved myk bevegelse uten å skvalpe og riste).

Mine øl har hittil gjæret ferdig uten noe ekstra bevegelse
(kanskje med unntak av WLP400,der rullet jeg etter føre var prinsippet)

Flaskekarbonering er også normalt ferdig på under en uke, uten noe ekstra bevegelse.

Hvis du ser gjennom veggen i gjæringskaret vil du se at det er kontinuerlig bevegelse under (storm) gjæringen

Husk at produksjon av øl er storindustri, det er vanskelig å finne opp nye magiske prosedyrer som ingen andre har prøvd før.

 

[Sarge]

Vel. Jeg har et problem og forsøker å finne løsning. Det er ikke verre enn det.
Jeg er heller ikke alene om problematikken:
https://www.google.no/search?q=stirring the wort during fermentation

Når det gjelder flaskekarbonering er vel det først og fremst en "Craft beer"-ting. Store, kommersielle bryggerier har jo ikke bunnfall i det hele tatt på flaskene sine.

 

[HansPB]

Etter utfordring med at svært flokkulerende gjær (Mangrove Jack's M54) gikk i dvale før FG var nådd og måtte gjenopplives med både varme og bevegelse har jeg tenkt litt. Jeg har lyst til å forsøke gjæren igjen, men da sørge for å rotere på karet minst en gang i døgnet. Men hvorfor stoppe der? Jeg har jo lest om magnetrørere og gjærstartere. Er det mulig å få til noe lignende i hovedgjæringen? Er det noe som blir gjort? Hvorfor / hvorfor ikke?

Det du først og fremst må sørge for er å holde temperaturen når stormgjæringen gir seg, heller øke den litt enn å la den falle. Får du til dette burde du få god utgjæring, gitt at andre faktorer som pitchrate og oksygen er på stell.

 

[Sarge]

Hvorfor er Kølsch så mye mer populært å brygge enn Cream Ale?

 

[Noget Undergjæret]

Hvorfor er Kølsch så mye mer populært å brygge enn Cream Ale?

WLP029?

 

[msevland]

Hvorfor er Kølsch så mye mer populært å brygge enn Cream Ale?

Fordi den er bedre?
Synes Cream Ale kan bli for søtt. Har lav toleranse for sødme

 

[Sarge]

Fordi den er bedre?
Synes Cream Ale kan bli for søtt. Har lav toleranse for sødme

Hmmm..? Cream ale er da ikke spesielt søtt? Ihvertfall ikke den jeg forsøker å lage, men jeg kan jo ta feil.
http://byo.com/bock/item/130-american-cream-ale-style-profile

 

[msevland]

Mulig jeg har smakt utgaver som ikke har vært representative for stilen

 

[Sarge]

Mulig jeg har smakt utgaver som ikke har vært representative for stilen

Det er jo en stil som er "åpen for tolkning", etter hva jeg har lest. Man bruker gjerne sukker, maisflak eller risflak for å få en lys øl med lite restsødme, men jeg ser også at akkurat mais muligens gir en slags søt smak likevel.

http://imbibemagazine.com/american-cream-ales/
Sitat: "In many ways, cream ale is the American kölsch."

 

[msevland]

BJCP Styles
1C: Cream Ale
Aroma
Medium-low to low malt notes, with a sweet, corn-like aroma.

 

[Finn Berger]

Hvorfor er Kølsch så mye mer populært å brygge enn Cream Ale?

Jeg synes det er et godt spørsmål. Hverken kølsch eller cream ale er øl vi normalt kommer i kontakt med. Kølsch har fått en litt mystisk aura. Det er spesielt på den måten at navnet er beskyttet, og det er nesten umulig å få det akkurat slik det skal være. Men cream ale hører jeg veldig lite om.

Jeg har aldri smakt eller sett cream ale. Jeg vet at stilen finnes, men jeg har aldri prøvd å brygge det. Litt rart, for jeg vil gjerne ha "a clean, crisp, refreshing ale". Kanskje er det det neste: " - similar to an American light lager, with low malt and hop flavors"? Oversatt og tolket blir dette: et forfriskende og nokså smakløst øl. Lett amerikansk øl er jo i manges øyne toppen av smakløshet, i dobbel forstand, og hvem vil brygge noe som ligner på det?

Kanskje jeg vil, kommer jeg i tanker om nå. Noen ganger er en bud light godt - sjøl om det ikke akkurat er et høstøl.

 

[Finn Berger]

BJCP Styles
1C: Cream Ale
Aroma
Medium-low to low malt notes, with a sweet, corn-like aroma.

Men det er aromaen. Maisen gir ikke søt smak. den gir vel tvert i mot et tørt og lett øl. Og du kan bruke mye av den; opptil 30%.

Jeg tror jeg prøver. Det blir visst egentlig ikke helt riktig uten amerikansk torader (bygg altså, jeg snakker ikke om musikk til arbeidet.) Det skal være spesielt smakløst! Jeg vet ikke om det er å få tak i, og ikke har jeg tenkt å stresse for å finne det , heller, så det får stå sin prøve om det blir litt typeuriktig maltsmak. Jeg har en temmelig lys pilsnermalt, så jeg tar 3,5 kg av den, og 1 kg valset mais. Magnum til 18 IBU ved 60, og 15 gr Mittelfrüh ved 1. No sparge, og sikter mot å sitte med 18 liter ferdig øl. Sakkarifikasjon i 90 minutter ved 65 grader + at jeg kjører innmesk på 42 og et proteinsteg for sikkerhets skyld, for å få maks FAN til gjæren, siden det er såpass mye mais, og pilsnermalten min så vidt jeg vet ikke er maks modifisert. Gjæring med -05 på 16-17 grader.

 

[Sarge]

Dette blir spennende å høre hva du får ut av det, Finn. Jeg gjør jo stadig feil som jeg lærer av.

Jeg hadde nok litt mer aromahumle som ga et sitruspreg enn det som er typeriktig, men min ekstraktbaserte "Cream Ale Express" er et av mine beste øl så langt. Typeriktig eller ikke, det var ihvertfall inspirert av ideen bak Cream Ale.

Det blir lyst og sommerlig. Kanskje ikke et typisk høstøl, men det kan etter min mening brukes når som helst istedenfor en lys pils.