Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Etter utfordring med at svært flokkulerende gjær (Mangrove Jack's M54) gikk i dvale før FG var nådd og måtte gjenopplives med både varme og bevegelse har jeg tenkt litt. Jeg har lyst til å forsøke gjæren igjen, men da sørge for å rotere på karet minst en gang i døgnet. Men hvorfor stoppe der? Jeg har jo lest om magnetrørere og gjærstartere. Er det mulig å få til noe lignende i hovedgjæringen? Er det noe som blir gjort? Hvorfor / hvorfor ikke?
Stein Norem Wisted
Norbrygg-medlem
Ikke, tror jeg. Oksydering? Med en gjærstarter lager du frisk gjær, ved gjæring av vørter lager du øl, hvor gjæren bl.a. skal spise oksygenet, du ønsker ikke mer av det inn mot slutten av gjæringen.
N
Noget Undergjæret
Det hender at det blir gjort, spesielt på store øl i gamle dager. Ville stoppet der.
taking the yeast for a walk" where barrels of fermenting beer were rolled about the brewery to rouse the yeast back into suspension and wake them up for a final phase of activity to finish the job
Med en magnetrører eller ved å rotere væsken uten skvalping i karet, så introduserer man jo ikke mer oksygen. Det handler jo bare om å få bevegelse for å holde gjæren i suspensjon. Da M54 først hadde gått i dvale og flokkulert, så hjalp det heller ikke med kun bevegelse. Jeg måtte øke temperaturen ganske mye (til 25 grader) for å få det i gang igjen (forsøkte først 20 grader). Ølen var aldri under 18 grader noen gang (temperatur satt i varmeskapet). Gjæren har oppgitt "komfortområde" på 18-20 grader.
Men uansett: Er det poengløst å forsøke å holde relativt kontinuerlig bevegelse? Holder det med å rotere noen ganger i løpet av gjæringsforløpet?
Jeg gjør det samme ved flaskekarbonering (får gjæren i suspensjon ved myk bevegelse uten å skvalpe og riste).
Men uansett: Er det poengløst å forsøke å holde relativt kontinuerlig bevegelse? Holder det med å rotere noen ganger i løpet av gjæringsforløpet?
Jeg gjør det samme ved flaskekarbonering (får gjæren i suspensjon ved myk bevegelse uten å skvalpe og riste).
N
Noget Undergjæret
Mine øl har hittil gjæret ferdig uten noe ekstra bevegelse
(kanskje med unntak av WLP400,der rullet jeg etter føre var prinsippet)
Flaskekarbonering er også normalt ferdig på under en uke, uten noe ekstra bevegelse.
Hvis du ser gjennom veggen i gjæringskaret vil du se at det er kontinuerlig bevegelse under (storm) gjæringen
Husk at produksjon av øl er storindustri, det er vanskelig å finne opp nye magiske prosedyrer som ingen andre har prøvd før.
Vel. Jeg har et problem og forsøker å finne løsning. Det er ikke verre enn det.
Jeg er heller ikke alene om problematikken:
https://www.google.no/search?q=stirring the wort during fermentation
Når det gjelder flaskekarbonering er vel det først og fremst en "Craft beer"-ting. Store, kommersielle bryggerier har jo ikke bunnfall i det hele tatt på flaskene sine.
Jeg er heller ikke alene om problematikken:
https://www.google.no/search?q=stirring the wort during fermentation
Når det gjelder flaskekarbonering er vel det først og fremst en "Craft beer"-ting. Store, kommersielle bryggerier har jo ikke bunnfall i det hele tatt på flaskene sine.
Sist redigert:
Det du først og fremst må sørge for er å holde temperaturen når stormgjæringen gir seg, heller øke den litt enn å la den falle. Får du til dette burde du få god utgjæring, gitt at andre faktorer som pitchrate og oksygen er på stell.
N
Noget Undergjæret
WLP029?
Fordi den er bedre?
Synes Cream Ale kan bli for søtt. Har lav toleranse for sødme
Hmmm..? Cream ale er da ikke spesielt søtt? Ihvertfall ikke den jeg forsøker å lage, men jeg kan jo ta feil.
http://byo.com/bock/item/130-american-cream-ale-style-profile
Sist redigert:
Det er jo en stil som er "åpen for tolkning", etter hva jeg har lest. Man bruker gjerne sukker, maisflak eller risflak for å få en lys øl med lite restsødme, men jeg ser også at akkurat mais muligens gir en slags søt smak likevel.
http://imbibemagazine.com/american-cream-ales/
Sitat: "In many ways, cream ale is the American kölsch."
Finn Berger
Moderator
Jeg synes det er et godt spørsmål. Hverken kølsch eller cream ale er øl vi normalt kommer i kontakt med. Kølsch har fått en litt mystisk aura. Det er spesielt på den måten at navnet er beskyttet, og det er nesten umulig å få det akkurat slik det skal være. Men cream ale hører jeg veldig lite om.
Jeg har aldri smakt eller sett cream ale. Jeg vet at stilen finnes, men jeg har aldri prøvd å brygge det. Litt rart, for jeg vil gjerne ha "a clean, crisp, refreshing ale". Kanskje er det det neste: " - similar to an American light lager, with low malt and hop flavors"? Oversatt og tolket blir dette: et forfriskende og nokså smakløst øl
. Lett amerikansk øl er jo i manges øyne toppen av smakløshet, i dobbel forstand, og hvem vil brygge noe som ligner på det?Kanskje jeg vil, kommer jeg i tanker om nå. Noen ganger er en bud light godt - sjøl om det ikke akkurat er et høstøl.
Finn Berger
Moderator
Men det er aromaen. Maisen gir ikke søt smak. den gir vel tvert i mot et tørt og lett øl. Og du kan bruke mye av den; opptil 30%.
Jeg tror jeg prøver. Det blir visst egentlig ikke helt riktig uten amerikansk torader (bygg altså, jeg snakker ikke om musikk til arbeidet
.) Det skal være spesielt smakløst! Jeg vet ikke om det er å få tak i, og ikke har jeg tenkt å stresse for å finne det , heller, så det får stå sin prøve om det blir litt typeuriktig maltsmak. Jeg har en temmelig lys pilsnermalt, så jeg tar 3,5 kg av den, og 1 kg valset mais. Magnum til 18 IBU ved 60, og 15 gr Mittelfrüh ved 1. No sparge, og sikter mot å sitte med 18 liter ferdig øl. Sakkarifikasjon i 90 minutter ved 65 grader + at jeg kjører innmesk på 42 og et proteinsteg for sikkerhets skyld, for å få maks FAN til gjæren, siden det er såpass mye mais, og pilsnermalten min så vidt jeg vet ikke er maks modifisert. Gjæring med -05 på 16-17 grader.Dette blir spennende å høre hva du får ut av det, Finn. Jeg gjør jo stadig feil som jeg lærer av.
Jeg hadde nok litt mer aromahumle som ga et sitruspreg enn det som er typeriktig, men min ekstraktbaserte "Cream Ale Express" er et av mine beste øl så langt. Typeriktig eller ikke, det var ihvertfall inspirert av ideen bak Cream Ale.
Det blir lyst og sommerlig. Kanskje ikke et typisk høstøl, men det kan etter min mening brukes når som helst istedenfor en lys pils.
Jeg hadde nok litt mer aromahumle som ga et sitruspreg enn det som er typeriktig, men min ekstraktbaserte "Cream Ale Express" er et av mine beste øl så langt. Typeriktig eller ikke, det var ihvertfall inspirert av ideen bak Cream Ale.
Det blir lyst og sommerlig. Kanskje ikke et typisk høstøl, men det kan etter min mening brukes når som helst istedenfor en lys pils.
Sist redigert:
Crowbar Scream Ale. Smakt den? Det er 1.ølet til Crowbar som alltid er tilgjengelig på tapp. Selv synes jeg den er for nøytral, som en litt mer fargerik pils. Oppskriften skal være nedskrevet i Ølbrygging - Fra hånd til mund.Men det er aromaen. Maisen gir ikke søt smak. den gir vel tvert i mot et tørt og lett øl. Og du kan bruke mye av den; opptil 30%.
Jeg tror jeg prøver. Det blir visst egentlig ikke helt riktig uten amerikansk torader (bygg altså, jeg snakker ikke om musikk til arbeidet
Finn Berger
Moderator
