Tråden for dumme spørsmål.

Finn Berger

Moderator
Mange biab-folk som skyller i et gjæringskar (meg inkludert). 80 grader er null problem.

Men 80 er jo litt lavt, strengt tatt;).

Det skal sies at det som krølla seg for meg, vel ble utsatt for opp mot kokende vann, og det var isolert med et liggeunderlag. Jeg brukte det jo som tank for skyllevannet til kontinuerlig skylling, og det var nok ingen god idé.
 

HansPB

Norbrygg-medlem
Men veit vi noe om det egentlig er helt innafor? Sånn mtp 'ting' i plasten som vil kunne lekke ut i varm væske som måtte befinne seg i bøtta/karet?
 

Botnen

Norbrygg-medlem
Er det ikke BPA som er litt i vinden på varm plast?? Syns jeg husker det fra mine langdistansesportsdager..
 

JEG

Moderator
Plast et ikke bare plast. Plasten som brukes i gjæringskar skal være uproblematisk å bruke slik, etter hva jeg har lest.

Sent fra min SM-G920F via Tapatalk
 
Sliter med å få til at det ikke lekker fra krana på gjæringskaret. Har nylig begynt med det. Har pakningen på utsiden, skrur fast til leddgikta tar fingrene mine, men det drypper stadig. Drypper fra mellom krana og karet. Ikke mye, men dog.. Er det noe hemmelig triks?
Jeg hadde drypp fra kran en gang jeg hadde strammet for mye.
Prøv å ikke skru til så hardt. Det skal uansett ikke være nødvendig Så lenge det er tett mellom kar og pakning, pakning og kran, så skal det holde
Dette med kran igjen. Fikk den til å slutte å droppe ved å skru litt opp igjen :)

Er det innafor å ta SG-prøve gjennom krana, når det ikke er like før tapping? Om man da starsanerer og heller over kokende vann etterpå. Mtp fare for infeksjon.
 

cjohansen

Norbrygg-medlem
Dette med kran igjen. Fikk den til å slutte å droppe ved å skru litt opp igjen :)

Er det innafor å ta SG-prøve gjennom krana, når det ikke er like før tapping? Om man da starsanerer og heller over kokende vann etterpå. Mtp fare for infeksjon.

Jeg gjør det. Spruter krana full av Star San rett etter å ha tatt prøve, dersom det er lov å si. Det viktigste er vel at det ikke blir liggende vørter/øl-rester inni der. Om det er helt safe vet jeg ikke, og jeg har hatt mange infeksjoner, så ta dette med en klype salt. Men jeg _tror_ ihvertfall ikke det er denne praksisen som har gitt meg infeksjoner (har en del "forced wort test"-er bak meg som tilsier at problemet har ligget tidligere i prosessen).
 
Er det noen her som har mesket med samme malt to ganger? dvs lage en svakere øl av samme versjon?
Hva slags OG kan man forvente å få om man f,eks får 1060 fra første brygg?
 

Miguel

Norbrygg-medlem
Tja. Eller hva med en Partigyle? Spørs vel på effektiviteten din i det første brygget, kan hende at det andre ølet blir et tanninøl på 0.2% som ikke er verdt karboneringssukkeret engang.
 

HansPB

Norbrygg-medlem
Er det ikke bare å regne ut hvor sterk vørter du får når du tynner ut det som er igjen i malten (ca 1 liter pr kg malt) med skyllevannet? Sånn ca.
Sett at du mesker 5 kg malt, og får ut vørter på 1060. Da vil det være igjen ca 5 liter med 1060 vørter i maltet. Hvor mye du da skyller med vil avgjøre hvor sterk vørter du igjen kan få ut. Mulig dette blir litt for enkelt om du skyller kontinuerlig, men sukkermengden som er igjen er vel noenlunde gitt.
 

HansPB

Norbrygg-medlem
Ikke hvis du skyller vel? Den vørteren man får ut da kan jo være fortynnet av skyllevann?
Skyller når da? Man må regne ut hvor sterk/svak vørter man får når man fortynner vørteren som er igjen i maltet etter mesk med skyllevannet.
Eller er det et eller annet jeg har gått glipp av?
 

Miguel

Norbrygg-medlem
Skyller når da? Man må regne ut hvor sterk/svak vørter man får når man fortynner vørteren som er igjen i maltet etter mesk med skyllevannet.
Eller er det et eller annet jeg har gått glipp av?

Ah. Nei beklager. Jeg fikk ikke helt med den første linjen din i det foorrige innlegget ditt. Men det gjelder nok partiskylling ja. Hvis du tapper ut 1.060 med partiskylling så er det 1.060 som er igjen i malten ja, Men med kontinuerlig så er det nok mye tynnere. Men forøvrig, litt ut etter utbytte så er det vel ikke så normalt å ha igjen mer enn ca 1.020 etter skylling.
 
Topp