Hei, har ett brygg som har stoppet opp på 1.025 (OG 1.065) i noen dager nå. 65% pale, 22% flaket havre, 13% torrified wheat, gjæret på 18C med WLP090 (Prod Mar18). Lagde en fattigmansstarter med å snurre starteren så ofte jeg kunne. Er denne trygg å flaske hvis SG holder seg stabil i flere dager? Er det maltkomposisjonen som kan bidra til ikke bra nok utgjæring? Eller ligger svaret i at jeg ikke fikk bra nok fart i gjæren fra starten av?
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Innmesk på 66C 75min, striketemp 72, kan være der som du sier.. Er dette da trygt å flaske hvis det holder seg stabilt noen dager til? Samme sukkermengde som om den skulle være helt utgjæret?
Jeg kom tilfeldigvis over denne i går:
https://www.thehomebrewforum.co.uk/threads/beginners-guide-to-water-treatment.64822/
Der lærte jeg mye om vann. Tenkte jeg skulle dele siden det var aktuelt her nå. Synes han forklarer lett hva som er hva og hva som hjelper mot hva. A really good read
Finn Berger
Moderator
Med striketemp 72 kan du umulig ha laget noen ulykke, hvis det ikke er en liten batch.
Men med så store mengder umaltet korn (råfrukt), kan det dels ha blitt litt tynt med diastatisk kraft (enzymer til konvertering av stivelsen, som bare pale malten har i den gristen din), slik at du burde ha forlenget mesketida en god del. Men hvis du traff OG, så har vel ikke det vært noe problem. Men du burde hatt et trinn på 50 grader (proteinsteg) når du har så mye råfrukt. Det kan ha blitt tynt med FAN ( fritt amino-nitrogen), som gjæren trenger under gjæringa, og det kan være en forklaring på dårlig utgjæring. (https://beerandbrewing.com/dictionary/o1j9KOtQ4v/free-amino-nitrogen-fan/).
En annen forklaring kan være måling med refraktometer uten å korrigere for alkoholinnholdet. Men du har vel holdt på lenge nok til ikke å gå i den fella?
Med den oppskrifta er det tenkelig at du kan ha fått dårlig utgjæring, men jeg ville kanskje prøvd å gjenopplive gjæringa. Høyere temp, litt forsiktig røring for å få gjæren opp i suspensjon?
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Jeg kom tilfeldigvis over denne i går:
https://www.thehomebrewforum.co.uk/threads/beginners-guide-to-water-treatment.64822/
Der lærte jeg mye om vann. Tenkte jeg skulle dele siden det var aktuelt her nå. Synes han forklarer lett hva som er hva og hva som hjelper mot hva. A really good read
Den er skrevet for engelske forhold, som er litt annerledes enn norske. Så jeg synes det blir unødvendig omstendelig, egentlig. For alle som har normalt norsk vann - altså for alle som ikke bor i kalkrike områder, og som har overflatevann - er tabellen til Gahr helt grei å bruke. Da får du salter tilpasset øltypen, og et forsvarlig nivå av kalsium. Så bør du i tillegg forsikre deg om at pH i mesk og kok blir riktig, og eventuelt justere med nødvendige midler. (Syre eller syremalt for å få pH ned, natron for å få den opp.)
Enkelt sagt: Hvis såpa skummer godt når du vasker deg eller vasker opp, har du normalt, bløtt (mineralfattig) norsk vann. Og få problemer. Det eneste er å passe på at du ikke får for lav pH når du brygger mørke øl/øl med mye krystallmalt, og at du tilsetter ei teskje eller to med kalsiumlorid og/eller -sulfat for å få nok kalsium.
Hvis såpa ikke skummer, er det vanskeligere
.En detalj jeg stusset litt over i artikkelen, er det han sier om kalsiummengden. Jeg tror ikke du skal over 200 ppm/mg pr liter. Og den trygge øvre grensa er 150. Her regner jeg Palmer som en autoritet, siden han er forfatter - sammen med Colin Kaminski - av boka Water. (Se s.335 i How to Brew.)
Ellers er jeg enig med deg i at det er mye som er godt forklart i artikkelen du fant. Men generelt vil jeg helst høre på fagfolk. (Så hør ikke så mye på meg
.)
Sist redigert:
8L batch, ca12L meskevann. Traff OG, betyr det da at det du sier (enzymer mm.) ikke er feilen? Takk for tips om prot steg, legger inn det neste gang. Tenkte at maltkomposisjonen kunne være skurken. Skal sies at etter at jeg rullet karet forsiktig igår og i fag på morgenen samtidig som jeg økte temp fra 18-20.5 ila 6timer har den hoppet ned 1(HURRA!!) poeng, håper det utvikler seg rette veien. Hvis det skulle vise seg å være slik som du sier, kan jeg flaske dette og resultatet blir bare et søtete øl med mindre alkohol en planlagt?
Måler for øvrig SG med hydrometer og iSpindel.
Finn Berger
Moderator
Målingene er da i alle fall sikkert pålitelige
.Smaken skulle jeg selvfølgelig ha spurt etter. Er det søtsmak igjen, og du ikke får igang gjæringen med de tiltakene du har satt i verk, ville jeg satt en liten starter, og hevet den oppi når den gjærer for fullt. Flasker du et søtt øl med den utgjæringsprosenten du har der, lever du nok farlig med tanke på ririkoen for flaskebomber.
Målingene er da i alle fall sikkert pålitelige
Smaken skulle jeg selvfølgelig ha spurt etter. Er det søtsmak igjen, og du ikke får igang gjæringen med de tiltakene du har satt i verk, ville jeg satt en liten starter, og hevet den oppi når den gjærer for fullt. Flasker du et søtt øl med den utgjæringsprosenten du har der, lever du nok farlig med tanke på ririkoen for flaskebomber.
Jeg synes den smaker som om den var ferdig, nå er ikke jeg best til å beskrive smak men hvert fall ikke i søt. Ser som du sier an effekten av dette. Har ikke tilgang til rawdata før jeg kommer hjem men monitor.beer viser ingen endring fra 03:00-14:00 (nå), men den viser bare tretimers intervaller på mobilen.
Finn Berger
Moderator
Er det tørt, så er det tørt, og du kan ikke klemme vann av en stein. Feilen må i så fall ligge i meskinga. Så da kan du nok flaske. Men se det an en dag eller to.
Ok. Da har jeg lært noe i dag ogsåDen er skrevet for engelske forhold, som er litt annerledes enn norske. Så jeg synes det blir unødvendig omstendelig, egentlig. For alle som har normalt norsk vann - altså for alle som ikke bor i kalkrike områder, og som har overflatevann - er tabellen til Gahr helt grei å bruke. Da får du salter tilpasset øltypen, og et forsvarlig nivå av kalsium. Så bør du i tillegg forsikre deg om at pH i mesk og kok blir riktig, og eventuelt justere med nødvendige midler. (Syre eller syremalt for å få pH ned, natron for å få den opp.)
Enkelt sagt: Hvis såpa skummer godt når du vasker deg eller vasker opp, har du normalt, bløtt (mineralfattig) norsk vann. Og få problemer. Det eneste er å passe på at du ikke får for lav pH når du brygger mørke øl/øl med mye krystallmalt, og at du tilsetter ei teskje eller to med kalsiumlorid og/eller -sulfat for å få nok kalsium.
Hvis såpa ikke skummer, er det vanskeligere
En detalj jeg stusset litt over i artikkelen, er det han sier om kalsiummengden. Jeg tror ikke du skal over 200 ppm/mg pr liter. Og den trygge øvre grensa er 150. Her regner jeg Palmer som en autoritet, siden han er forfatter - sammen med Colin Kaminski - av boka Water. (Se s.335 i How to Brew.)
Ellers er jeg enig med deg i at det er mye som er godt forklart i artikkelen du fant. Men generelt vil jeg helst høre på fagfolk. (Så hør ikke så mye på meg
Finn Berger
Moderator
ADale
Norbrygg-medlem
Desinfisering: Hvor fort regner man med at Startsan virker ? Jeg pleier å bare skylle, riste gjæringsdunken og fatet (etter en vask). Men er det nok? Burde det f.eks stå i 10 minutter i det minste? Samme med mitt sterile gjæringsglass med lokk: Bare en dukkert i dunken eller la glasset ligge nedsunket i 10 minutter?
Flasker: Disse kan vel fylles og tømmes igjen. Så skal de vel helst tørke ut før jeg fyller på med nytt øl, eller er ikke det så nøye?
Flasker: Disse kan vel fylles og tømmes igjen. Så skal de vel helst tørke ut før jeg fyller på med nytt øl, eller er ikke det så nøye?
Finn Berger
Moderator
I følge Charles Talley holder det med 30 sekunder hvis du fyller ei flaske eller et kar. Hvis du sprayer på, eller bare har litt i et kar og rister, skal du helst ha 2 minutters kontakttid.
Jegmå innrømme at jeg nøyer meg med 30 sekunder hvis jeg kan drive kontinuerlig risting.
Flaskene trenger ikke tørke før du fyller dem.
Finn Berger
Moderator
Noen som har forslag til øl med abv < 6%, som tåler. eller trenger. 10-12 måneders lagring.
60 liter bokkøl bli i meste laget
Festbier, kanskje - både märzen og den lysere moderne varianten? Ellers har jeg erfaring med at saison kan tåle en sånn lagring - og bli veldig godt.
Litt spørsmål angående oksidasjon i øl.
Når man har i tørrhumle, så plasker det jo litt i karet når humlen treffer ølet, kan dette forårsake oksidasjon?
Og er det noe forskjell på flaskestørrelser ved tapping, om det er større/mindre sjanse for oksidering på enkelte flaske størrelser?
Kjente antydning i mitt nyeste brygg,IPA
Smakte topp første ukene, men sist jeg tok en flaske, for 2 dager siden var det antydning.
Håper jo det bare er den flasken eller et fåtall.
Når man har i tørrhumle, så plasker det jo litt i karet når humlen treffer ølet, kan dette forårsake oksidasjon?
Og er det noe forskjell på flaskestørrelser ved tapping, om det er større/mindre sjanse for oksidering på enkelte flaske størrelser?
Kjente antydning i mitt nyeste brygg,IPA
Smakte topp første ukene, men sist jeg tok en flaske, for 2 dager siden var det antydning.
Håper jo det bare er den flasken eller et fåtall.
Jeg er litt forbauset over at frykten for oksydering av øl ikke har trigget en diskusjon rundt SO2 i samme. Fra mine år med vinlegging er jeg vant med at vin på druer bør ha ca 100 ppm med SO2 på flaskene for å hindre oksydasjon mens den langtidslagres (og det kan være mange år). De som er mest bekymret for oksydasjon av ølet sitt (over tid på flaske) burde kanskje vurdere samme metode? Tilsette metabisulfitt ved flasking. Ikke nødvendigvis 100 ppm, men kanskje halvparten. Nok til å beskytte/bremse oksydasjon og samtidig lavt nok til å unngå smak (vin luftes ofte ved åpning for å få bort svovelaroma). Her burde noen eksperimentere.
