Tråden for dumme spørsmål.

Eneste måte å faktisk vite er vel å bare gjøre et forsøk :)

Oppbevaring i romtemperatur er ikke brukbart, uansett hvordan det er pakket. Det har jeg grei erfaring for med humle fra Bryggeland tidligere.

Jeg oppbevarer alltid humla i fryser'n. Åpna pakker holder seg overraskende god i originalposene. Jeg klemmer ut det jeg kan av luft, og "forsegler" dem med gaffatape - og sjøl om det da sjølsagt er noe luft i posene, så ser det ut til å gå bra.

Er spent på det siste brygget mitt, der jeg brukte 60 gr Galaxy i WP, sammen med 30 gr Centennial. Den Galaxy'n hadde ligget i en åpnet pose i tre år, og jeg hadde egentlig avskrevet den, men den så bra ut, og den lukta friskt og fint. Veit vel hvordan det blei om et par uker.

Utseende og lukt på den humla var i alle fall langt bedre enn den som hadde ligget i romtemperatur hos Bryggeland.
 
Når det kommer til det med humlelager er det en god ide å bruke co2 i boksen man har humlen i frysen.Jeg bruker syltetøybokser i plast fra coop
 
Har forsøkt å søke litt på forumet, men finner ikke helt hva jeg leter etter.
1. Hva mener dere? Mest mulig meskevann og minst mulig skyllevann. Hodet mitt sier mest mulig meskevann, men ønsker å høre hva dere mener.
2. Hva er best? Sirkulere under hele meskinga, eller bare under deler av meskinga.
Er det noen har erfaring ang. effektiviteten på det ene eller det andre?
 
Har forsøkt å søke litt på forumet, men finner ikke helt hva jeg leter etter.
1. Hva mener dere? Mest mulig meskevann og minst mulig skyllevann. Hodet mitt sier mest mulig meskevann, men ønsker å høre hva dere mener.
2. Hva er best? Sirkulere under hele meskinga, eller bare under deler av meskinga.
Er det noen har erfaring ang. effektiviteten på det ene eller det andre?

To korte svar:
1. Hold deg til "normal" tykkelse på mesken.
2. Det spiller liten rolle.

To lange svar:

1.
Det kommer vel an på hva det er du ønsker å oppnå:). Men stort sett spiller mesketykkelse liten rolle - om du da ikke bruker en veldig tjukk mesk. Den vil kreve mer tid, og gi mer dekstriner. En veldig tynn mesk vil også kreve mer tid, men vil gi mer maltose, altså en høyere utgjæringsprosent. Her må du ta temperatur i betraktning, også, selvfølgelig. Prosessene går fortere ved høyere temperaturer, samtidig som både beta-amylase og limit dekstrinase begynner å denatureres ved 65 grader.

Jeg mener å ha erfaring for at kombinasjonen lang tid og tynn mesk er uheldig. Det gir et tynnere øl. (Andre faktorer påvirker det, også, selvføgelig.)

Så om jeg skal svare enkelt på det første spørsmålet, vil jeg si at det tryggeste er å meske med et 1:3-forhold mellom malt og vann (1 kg til 3 liter). Men du kan godt meske tynnere; det gjør veldig liten forskjell - så lenge du ikke samtidig overdriver med tidsbruken.

Men jeg har ingen problemer med å bruke mer vann. Når jeg skal opp et steg bruker jeg alltid kokende vann, og endrer på den måten tykkelsen på mesken.

En fordel med en litt tynnere mesk er at det er lettere å holde jevn temperatur i den, og du unngår lettere fastbrenning i kjelebunnen. Men her spiller det selvfølgelig stor rolle hva slags utstyr du har.

2.
Sirkulere? Jeg tror det spiller veldig liten rolle hva du gjør. Jeg sirkulerer ikke, jeg bare rører i mesken et par ganger underveis på sakkarifikasjonssteget. Og jeg får såpass godt utbytte at jeg har vondt for å tro at jeg kunne økt det nevneverdig med å sirkulere kontinuerlig.

Igjen kommer det vel an på utstyret ditt. Har du en automatisk maskin, så får du vel veldig konstant og jevn temperatur om du kjører kontinuerlig sirkulasjon, og det er vel både greit i seg sjøl, og ikke så dumt om du skal kunne brygge samme øl med nøyaktig samme resultat flere ganger, eller hlde kontroll på flest mulig faktorer mens du varierer én fra brygg til brygg.

Men jeg tror ikke det gir deg hverken bedre utbytte eller bedre øl. Skjønt du skal kanskje bruke litt mer tid om du ikke sirkulerer. Sirkuleringen kan muligens gjøre at gelatiniseringen av stivelsen går fortere. Men røring er nok mer effektivt for å oppnå det. Det finnes jo fikst utstyr for kontinuerlig røring nede i mesken.

edit: Jeg bør vel ta det forbeholdet at jeg ikke har noen erfaring med bryggemaskiner med maltrør. Det er mulig at maltrøret endrer forholdene, det veit jeg lite om. Jeg bare ser at en del sliter med effektivitetsproblemer - uten at det egentlig skulle være nødvendig.
 
Sist redigert:
To korte svar:
1. Hold deg til "normal" tykkelse på mesken.
2. Det spiller liten rolle.

To lange svar:

1.
Det kommer vel an på hva det er du ønsker å oppnå:). Men stort sett spiller mesketykkelse liten rolle - om du da ikke bruker en veldig tjukk mesk. Den vil kreve mer tid, og gi mer dekstriner. En veldig tynn mesk vil også kreve mer tid, men vil gi mer maltose, altså en høyere utgjæringsprosent. Her må du ta temperatur i betraktning, også, selvfølgelig. Prosessene går fortere ved høyere temperaturer, samtidig som både beta-amylase og limit dekstrinase begynner å denatureres ved 65 grader.

Jeg mener å ha erfaring for at kombinasjonen lang tid og tynn mesk er uheldig. Det gir et tynnere øl. (Andre faktorer påvirker det, også, selvføgelig.)

Så om jeg skal svare enkelt på det første spørsmålet, vil jeg si at det tryggeste er å meske med et 1:3-forhold mellom malt og vann (1 kg til 3 liter). Men du kan godt meske tynnere; det gjør veldig liten forskjell - så lenge du ikke samtidig overdriver med tidsbruken.

Men jeg har ingen problemer med å bruke mer vann. Når jeg skal opp et steg bruker jeg alltid kokende vann, og endrer på den måten tykkelsen på mesken.

En fordel med en litt tynnere mesk er at det er lettere å holde jevn temperatur i den, og du unngår lettere fastbrenning i kjelebunnen. Men her spiller det selvfølgelig stor rolle hva slags utstyr du har.

2.
Sirkulere? Jeg tror det spiller veldig liten rolle hva du gjør. Jeg sirkulerer ikke, jeg bare rører i mesken et par ganger underveis på sakkarifikasjonssteget. Og jeg får såpass godt utbytte at jeg har vondt for å tro at jeg kunne økt det nevneverdig med å sirkulere kontinuerlig.

Igjen kommer det vel an på utstyret ditt. Har du en automatisk maskin, så får du vel veldig konstant og jevn temperatur om du kjører kontinuerlig sirkulasjon, og det er vel både greit i seg sjøl, og ikke så dumt om du skal kunne brygge samme øl med nøyaktig samme resultat flere ganger, eller hlde kontroll på flest mulig faktorer mens du varierer én fra brygg til brygg.

Men jeg tror ikke det gir deg hverken bedre utbytte eller bedre øl. Skjønt du skal kanskje bruke litt mer tid om du ikke sirkulerer. Sirkuleringen kan muligens gjøre at gelatiniseringen av stivelsen går fortere. Men røring er nok mer effektivt for å oppnå det. Det finnes jo fikst utstyr for kontinuerlig røring nede i mesken.

edit: Jeg bør vel ta det forbeholdet at jeg ikke har noen erfaring med bryggemaskiner med maltrør. Det er mulig at maltrøret endrer forholdene, det veit jeg lite om. Jeg bare ser at en del sliter med effektivitetsproblemer - uten at det egentlig skulle være nødvendig.

Det slutter aldri å imponere meg hvor mye kunnskap du har klart å opparbeide deg :D
 
To korte svar:
1. Hold deg til "normal" tykkelse på mesken.
2. Det spiller liten rolle.
Liker godt det korte svaret.
Mengden skyllevann varierer mye mellom oppskrifter fra forskjellige produsenter av ølsett. De tar alle utgangspunkt i en bestemt type utstyr, men forteller aldri hvilket. Du må derfor selv finne noe som passer deg og ditt oppsett. For å kunne hente erfaring av din egne brygging, må du gjøre flest ting likt fra gang til gang.
Ta utgangspunkt i meskekjelen. Dersom den er 30L, vil 1/4 være malt (1:3).
Lager du oppskrifter, vet du at 7,5 kg malt er max. Kok da med 3/4, altså ca 22L. Du kan med fordel gå litt ned slik at du kan finjustere temp med kokende / kaldt vann
Du kan gå opp og ned til du finner ‘din’ mesketykkelse. Bruker du bryggemaskin, har du dødrom mellom kjele og maltrør som må trekkes fra. Bruker du eksempelvis mye hvete, bør du ha mer vann eller risskall.
Men alt bør ha et kjent utgangspunkt.

Skylling er egentlig mye av det samme. Gjør en ting til du kan reprodusere resultatet. Ikke hopp fra en teknikk til en annen mellom hvert brygg.
Det eneste du skal gjøre under mesking, er å treffe / holde temperatur. Hvordan du oppnår dette forteller deg om du trenger en pumpe.
Bruker du kjøleboks (varme), trenger du ikke sirkulasjon, men kan røre en eller to ganger. Varmen holder seg lik og jevn i en slik thermos.
Bruker du varmekilde i bunn, bør du sirkulere slik at det ikke blir for kaldt i toppen og for varmt i bunn. Da kan du bruke pumpe, manuell skylling eller ved å røre.
Uansett kjele, er det en fordel med isolasjon for å holde på varmen.
Det er alltid mer effektivt å holde på varme, enn å tilføre ny varme.
... og som Finn skriver, er det ikke så viktig med prosess på dette området, så lenge resultatet er bra [emoji4]
 
Sist redigert:
Gitt samme totale vannmengde så gir mer skyllevann høyere effektivitet. Tynn mesk har 0 bakdeler er min erfaring. Jeg mesker ofte med 6:1. Alt går fortere med tynn mesk og sirkulering.

Har du muligheten for å sirkulere kontinuerlig så gjør det.
 
Gitt samme totale vannmengde så gir mer skyllevann høyere effektivitet. Tynn mesk har 0 bakdeler er min erfaring. Jeg mesker ofte med 6:1. Alt går fortere med tynn mesk og sirkulering.

Har du muligheten for å sirkulere kontinuerlig så gjør det.
Ja, det mener jeg å ha lest av guruene også.

Edit: Altså guruene fra bla. 7fjell og Kinn... [emoji6]
 
Sist redigert:
Gitt samme totale vannmengde så gir mer skyllevann høyere effektivitet. Tynn mesk har 0 bakdeler er min erfaring. Jeg mesker ofte med 6:1. Alt går fortere med tynn mesk og sirkulering.

Har du muligheten for å sirkulere kontinuerlig så gjør det.

I og for seg enig - men jeg har et lite forbehold til det med den tynne mesken, og det er at kombinert med lang mesketid på 65 eller under kan du få litt for gjærbar vørter, og altså tilsvarende dårlig med dekstriner og munnfølelse. Jeg dreiv det der litt langt en stund.

Men bruker man hue litt, så skjer det jo ikke:(.
 
I og for seg enig - men jeg har et lite forbehold til det med den tynne mesken, og det er at kombinert med lang mesketid på 65 eller under kan du få litt for gjærbar vørter, og altså tilsvarende dårlig med dekstriner og munnfølelse. Jeg dreiv det der litt langt en stund.

Men bruker man hue litt, så skjer det jo ikke:(.

Dette har jeg aldri opplevd selv.
 
Dette har jeg aldri opplevd selv.

Men du bruker kanskje hue litt;).

Det var en periode jeg dreiv med stegmesking ut fra pokemon-prinsippet: Gotta catch them all. Det blei mye vann og lange steg. Og ølet blei litt "tynt". Skal ikke se bort fra at det kunne ha noe med proteinsteget å gjøre, også.

Jeg har nå kutta ut de lave stegene, og kutta ned på tida på sakkarifikasjonssteget (tror jeg gjerne var oppe på to timer:confused:). Men jeg er ikke noe engstelig for tynn mesk i seg sjøl.
 
Men du bruker kanskje hue litt;).

Det var en periode jeg dreiv med stegmesking ut fra pokemon-prinsippet: Gotta catch them all. Det blei mye vann og lange steg. Og ølet blei litt "tynt". Skal ikke se bort fra at det kunne ha noe med proteinsteget å gjøre, også.

Jeg har nå kutta ut de lave stegene, og kutta ned på tida på sakkarifikasjonssteget (tror jeg gjerne var oppe på to timer:confused:). Men jeg er ikke noe engstelig for tynn mesk i seg sjøl.

Jeg vil anta det det meste kan tilskrives lange steg, og flere steg på lavere temperatur. Jeg mesker akkurat på samme måte som da jeg skylte, og legger egentlig ikke merke til at ølene blir tynnere, heller tvert imot egentlig.Synes de blir fullere og rikere i maltdepartementet, men en god del av det kan nok tilskrives pH juseringer, tidligere så drev jeg bare med gahrs vannjusteringer som har omtrent ingenting med pH å gjøre.
 
Eg skal setje gjærstartar i dag, og tenkte å plassere den i gjæringsskapet mitt på 22 grader i og med at det er 30 grader i leiligheita. Eg antar den har nok av oksygen å leve på inne i eit lukka kjøleskap?

Edit: dette er altså på magnetrørar.
 
Sist redigert:
Takk for svar! Viser seg at eg treng endå meir hjelp:

Eg kjøpte gjær til starteren i dag, og fekk halv pris pga. den er nær utløpsdato. Det er snakk om 2 stk pakkar WLP001 med MFG: 13. februar, og utløpsdato: 12. august.

Brewersfriend gir meg 0 % viability, men det må då vere litt i det minste. Kva bør eg rekne med her, kor stor starter bør eg lage?

Det er til 23 liter vørter med OG 1.050.

EDIT: eg ser at PurePitch ifylgje White Labs skal ha veldig bra viability sjølv mot utløpsdato:

Time

Viability

1 month - 99.21%

2 month- 98.05%

3 month - 90.26%

4 months - 84.28%

5 months - 79.35%

6 months - 71.59%

Nokon som har andre erfaringar?


EDIT 2: Fann svaret etter å ha søkt litt. Takk, @Miguel :)
 
Sist redigert:
Godt, spesielt om man «marinerer» dem i litt wiskey. Men har kun testet med eik...

Det vil si nå ble jeg usikker på om det var eikechips ment for grillen jeg benyttet...
 
Vis vedlegget 37655
Hvordan vil røyke chips funke som smakstilsetning i feks imperial stout? :rolleyes:

Jeg gaår ut fra at de der er chips av ubeehandlet tre, altså at de ikke er tilsatt noe, eller varmebhandlet. Jeg ville lagt dem en time eller to i ovnen på 120 grader, og så traktet "te" på dem. 3 dl flis i et sterilisert glass. Hell 80 graders vann over, og på med lokket. La det stå over natta, og så kan det siles av og tilsettes i gjæringsdunken.

Jeg har gjort dette i en kellerbier - med medium toasted eikeflis - og fått en smak av eikelagring. Litt Rioja/potetkjeller. Et av favorittølene mine. Men hvordan det blir med epletreved aner jeg jo ikke.

Du kan få ut tresmaken på andre måter. Men dette er nå det jeg har gjort.
 
Tilbake
Topp