Tråden for dumme spørsmål.

Jeg satte steg 2 av en starter på wlp830 i går.
Utgangspunktet var en god slant som riktignok har stått siden desember, men som viste livsmot etter en første starter på 1,5 liter med OG 1,020.

Etter et par dager i kjøleskapet, igangsatte jeg i går steg 2 med 4 liter med OG 1,040. Etter 12 timer på røreren i 25 grader er det ikke tegn til liv i det hele tatt, noe som forundrer meg, siden den tilsynelatende så fin ut i steg 1. Jeg satte også en tilsvarende starter på Dahls-gjæren (bare i mindre skala og med ferskere gjær), og den skummer nå som forventet.

WLP830-starteren skal uansett få stå og snurre videre mens jeg er på jobb i dag. Men burde jeg ta dette som et tegn på at den ikke er i toppform, og heller kjøpe ny gjær å sette starter på, eller gjør det ikke noe at den er litt treg?
 
Jeg satte steg 2 av en starter på wlp830 i går.
Utgangspunktet var en god slant som riktignok har stått siden desember, men som viste livsmot etter en første starter på 1,5 liter med OG 1,020.

Etter et par dager i kjøleskapet, igangsatte jeg i går steg 2 med 4 liter med OG 1,040. Etter 12 timer på røreren i 25 grader er det ikke tegn til liv i det hele tatt, noe som forundrer meg, siden den tilsynelatende så fin ut i steg 1. Jeg satte også en tilsvarende starter på Dahls-gjæren (bare i mindre skala og med ferskere gjær), og den skummer nå som forventet.

WLP830-starteren skal uansett få stå og snurre videre mens jeg er på jobb i dag. Men burde jeg ta dette som et tegn på at den ikke er i toppform, og heller kjøpe ny gjær å sette starter på, eller gjør det ikke noe at den er litt treg?

Det er jo litt merkelig at det er nå den begynner å bli uvillig. Men den kommer sikkert i gang, og den lager sikkert godt øl; jeg kan ikke si at jeg har hatt dårlige erfaringer med gjær som har vært på randen.

Teorien sier at prosjektet ditt er litt tvilsomt: "Generally, we do not recommend revitalizing yeast depleted by poor storage conditions or long-term storage. A commercial brewery should always obtain a fresh culture of high vitality instead. Certainly, a homebrewer has a little more leeway if he or she is willing to accept less than ideal results." (Yeast, s. 167)

Jeg tror ikke jeg hadde satsa på å ha den kulturen der videre framover, men jeg hadde sikkert brukt den nå, om det var for å ha konsumpils på seinsommeren. Du sikter sikkert mot OM, og da begynner det å bli vanskelig;). Tid er kanskje en faktor, også?

Dette er vel en av de klassiske situasjonene der en slites mellom å gjøre det "riktige" og tryggeste, og det som helt sikkert er helt greit, og antakelig i praksis ikke til å skjelne fra det optimale for de fleste av oss. Men så skal kanskje Per Øyvind sitte og smake på det til slutt, da:p.
 
Det er jo litt merkelig at det er nå den begynner å bli uvillig. Men den kommer sikkert i gang, og den lager sikkert godt øl; jeg kan ikke si at jeg har hatt dårlige erfaringer med gjær som har vært på randen.

Teorien sier at prosjektet ditt er litt tvilsomt: "Generally, we do not recommend revitalizing yeast depleted by poor storage conditions or long-term storage. A commercial brewery should always obtain a fresh culture of high vitality instead. Certainly, a homebrewer has a little more leeway if he or she is willing to accept less than ideal results." (Yeast, s. 167)

Jeg tror ikke jeg hadde satsa på å ha den kulturen der videre framover, men jeg hadde sikkert brukt den nå, om det var for å ha konsumpils på seinsommeren. Du sikter sikkert mot OM, og da begynner det å bli vanskelig;). Tid er kanskje en faktor, også?

Dette er vel en av de klassiske situasjonene der en slites mellom å gjøre det "riktige" og tryggeste, og det som helt sikkert er helt greit, og antakelig i praksis ikke til å skjelne fra det optimale for de fleste av oss. Men så skal kanskje Per Øyvind sitte og smake på det til slutt, da:p.

Det var fremdeles helt dødt da jeg kom hjem, så det eneste fornuftige var å stikke innom Bryggselv og kjøpe ny gjær. Jeg skal ikke brygge før på søndag, så det går bra.
 
Nå vet jeg ikke hva "en god slant" er. Men hvis vi regner med "kun nye celler" (siden den var gammel) + litt til som buffer, så har du iallefall underpitchet andresteget, og da tar det tid. Men selvsagt, hvis det var en stor slant så kan det hende førstesteget var for smått og, at cellene bare fikk spise "litt" hver, og ikke få nok til å ville budde ekstra.
 
Et par kjappe spørsmål:

-Tenkte å gå fra å riste vørteren til å kjøre med drill og malingsvisp. Lager man mest mulig liv og røre uten for mye skum der nede, eller er en hvirvel à la magnetrører det foretrukne? Og hvor lenge?

-Hva er den sist oppdaterte konsensus på tørrrgjær - lufte eller ikke? Kall meg trang i nøtta eller lat, men jeg får litt vondt i hodet av å lese debatten som har gått fram og tilbake.
 
Et par kjappe spørsmål:

-Tenkte å gå fra å riste vørteren til å kjøre med drill og malingsvisp. Lager man mest mulig liv og røre uten for mye skum der nede, eller er en hvirvel à la magnetrører det foretrukne? Og hvor lenge?

-Hva er den sist oppdaterte konsensus på tørrrgjær - lufte eller ikke? Kall meg trang i nøtta eller lat, men jeg får litt vondt i hodet av å lese debatten som har gått fram og tilbake.

Malingvisp og drill er å be om å få riper i gjæringskarene - hvis du bruker plastkar. Jeg har brukt det, og det var ikke bra. Det blir fryktelig mye skum, dessuten, og du inviterer antakelig unødig mye luftbåren dævelskap ned i vørteren. Jeg tro faktisk ikke det er så veldig mye mer effektivt enn risting, heller. Og du får uansett ikke "nok", dvs. 8ppm oksygen. Rein oksygen er veien å gå.

Konsensus om tørrgjær:p?

Jeg kan jo si hva jeg finner rimelig, og det er at tørrgjæren bør være utstyrt med det den trenger av steroler og fettsyrer allerede. Og dermed skulle den strengt tatt ikke trenge oksygen. Det er hva Fermentis sier, og det tror jeg dem på. Det skader riktignok ikke å riste inn oksygen, og det skal kunne gi en litt raskere start på gjæringen. Og det er jo en fordel.
 
Malingvisp og drill er å be om å få riper i gjæringskarene - hvis du bruker plastkar. Jeg har brukt det, og det var ikke bra. Det blir fryktelig mye skum, dessuten, og du inviterer antakelig unødig mye luftbåren dævelskap ned i vørteren. Jeg tro faktisk ikke det er så veldig mye mer effektivt enn risting, heller. Og du får uansett ikke "nok", dvs. 8ppm oksygen. Rein oksygen er veien å gå.

Konsensus om tørrgjær:p?

Jeg kan jo si hva jeg finner rimelig, og det er at tørrgjæren bør være utstyrt med det den trenger av steroler og fettsyrer allerede. Og dermed skulle den strengt tatt ikke trenge oksygen. Det er hva Fermentis sier, og det tror jeg dem på. Det skader riktignok ikke å riste inn oksygen, og det skal kunne gi en litt raskere start på gjæringen. Og det er jo en fordel.
Noen av oss er så stø på labben at vi ikke treffer bunn eller vegger i et trettilitersfat med en malingsvisp, da, Finn. :p
 
Noen av oss er så stø på labben at vi ikke treffer bunn eller vegger i et trettilitersfat med en malingsvisp, da, Finn. :p

Hvis du ikke skal stå rett over karet og drysse flass og gud vet hva ellers ned i det, så er det ikke helt enkelt. Den vispen drar jo med litt kraft om det skal monne noe, og det skal egentlig bare én tøtsj borti veggen til for å skape en hel liten drabantby klar for innflytting av uønskede innvandrere. Trump heier på meg her. "Bygg en mur", sier vi:p.
 
Takk! Jeg skal greie å unngå riper, men infeksjonsfare og skum er jo mindre fristende. Rent oksygen er en god mulighet og et tips jeg må vurdere, om jeg ikke finner en metode som er enkel nok til at det ikke blir nødvendig. Om fermentis sier dette om tørrgjær, så er det godt nok for meg. Jeg får riste ett kar og la være på det andre, og se hvorvidt det blir en forskjell. Regner med at den blir marginal.

Skuldrene er ikke hva de engang var, så jeg er i gang med å forenkle dette med gjær og lufting mest mulig.
 
Hvis du ikke skal stå rett over karet og drysse flass og gud vet hva ellers ned i det, så er det ikke helt enkelt. Den vispen drar jo med litt kraft om det skal monne noe, og det skal egentlig bare én tøtsj borti veggen til for å skape en hel liten drabantby klar for innflytting av uønskede innvandrere. Trump heier på meg her. "Bygg en mur", sier vi:p.
Du må huske tilbake til de dagene da det var lite tid til brygging, men bra med kraft i arma. :D
 
Takk! Jeg skal greie å unngå riper, men infeksjonsfare og skum er jo mindre fristende. Rent oksygen er en god mulighet og et tips jeg må vurdere, om jeg ikke finner en metode som er enkel nok til at det ikke blir nødvendig. Om fermentis sier dette om tørrgjær, så er det godt nok for meg. Jeg får riste ett kar og la være på det andre, og se hvorvidt det blir en forskjell. Regner med at den blir marginal.

Skuldrene er ikke hva de engang var, så jeg er i gang med å forenkle dette med gjær og lufting mest mulig.

Fermentis sier at du ikke trenger å oksygenere i det hele tatt, eller rehydrere, men jeg er nå spent på hva slags svar jeg får tilbake av en av de lab-folkene jeg har mailet med mtp rehydrering. De har MÅLT resultatene, men ikke smakt, artig.

Det kan godt være marinalt, det med rehydrering vs ikke, men jeg tror også det spørs på temperatur og mengde gjær. De har sagt at rehydrering ikke har noe å si, bullshit sier jeg.
 
Rehydrert gjær ser ihvertfall ut til å komme kjappere i gang, etter min erfaring. Og det er såpass lite bryderi at jeg vil fortsette med det uansett.
 
Takk! Jeg skal greie å unngå riper, men infeksjonsfare og skum er jo mindre fristende. Rent oksygen er en god mulighet og et tips jeg må vurdere, om jeg ikke finner en metode som er enkel nok til at det ikke blir nødvendig. Om fermentis sier dette om tørrgjær, så er det godt nok for meg. Jeg får riste ett kar og la være på det andre, og se hvorvidt det blir en forskjell. Regner med at den blir marginal.

Skuldrene er ikke hva de engang var, så jeg er i gang med å forenkle dette med gjær og lufting mest mulig.

Om vi ser på teorien, som sier at gjæren trenger fra 8 til 12 ppm oksygen, så har du egentlig ingen annen mulighet til å få gitt gjæren nok enn å bruke rein oksygen. Du kan komme opp i 8 ppm under optimale forhold med risting, men det er ikke realistisk. Det forutsetter lite vørter i et stort kar. Under normale forhold kommer du ikke over 3 ppm. Med luftpumpe og brusestein, sånn man gjør i et akvarium, kan det gå, men da skal du holde på lenge. Det forekommer meg å være rimelig upraktisk i forhold til å bruke rein oksygen, som faktisk er veldig enkelt i bruk.

Kilden min her er selvfølgelig Palmer:rolleyes: - s.96 - 98 i How to Brew.

Palmer anbefaler forøvrig luftpumpe i stedet for rein oksygen. Argumentet er at du risikerer å overoksygenere med rein oksygen. Du må også passe på å tilsette oksygen før gjær, sier han, siden rein oksygen er giftig for gjæren.

Det siste kan jeg ikke se er noe problem, og risikoen for overoksygenering er heller liten. (Mener det står noe om det i Yeast, men orker ikke finne det akkurat nå.)

Jeg tror det går greit å brygge med bare risting så lenge du setter startere på en ordentlig måte, slik at du har gjær som er sunn og frisk, og så lenge du ikke brygger sterke øl.
 
Hmm... Jeg har laget en slags baltic porter. Gjæret med S-04 ved (for) høy temperatur.

Førsteinntrykket er at det smaker som en dobbelbokk. Jeg har ikke mye erfaring med porter, egentlig.

Er det normalt at dobbelbokk og baltic porter har noen felles smakskomponenter?
 
Jeg tror det går greit å brygge med bare risting så lenge du setter startere på en ordentlig måte, slik at du har gjær som er sunn og frisk, og så lenge du ikke brygger sterke øl.

Jeg vurderte ren oksygen for noen år siden, men droppet det fordi jeg ville ha minst mulig vasking og sanitering, pluss eksplosjonsfaren, som riktignok er svært liten. Kommer nok til å vurdere det igjen nå. Men to minutters risting har fungert ypperlig for meg. Mine sterkeste øl ligger rett under 9%, over det har jeg liten interesse for å brygge, og de har jeg stort sett vært særdeles fonøyd med.
 
Jeg vurderte ren oksygen for noen år siden, men droppet det fordi jeg ville ha minst mulig vasking og sanitering, pluss eksplosjonsfaren, som riktignok er svært liten. Kommer nok til å vurdere det igjen nå. Men to minutters risting har fungert ypperlig for meg. Mine sterkeste øl ligger rett under 9%, over det har jeg liten interesse for å brygge, og de har jeg stort sett vært særdeles fonøyd med.

Espen Lothe fra Kinn sa vel i en poskast at rein oksygen kunne sees på som en slags forsikring. Sannsynligheten for å få godt øl hver gang økte sa han - og mente at det var en god grunn til å bruke det. Men han sa ikke at det var nødvendig for å brygge godt øl.

Og det høres rimelig fornuftig ut, synes jeg:).
 
Hmm... Jeg har laget en slags baltic porter. Gjæret med S-04 ved (for) høy temperatur.

Førsteinntrykket er at det smaker som en dobbelbokk. Jeg har ikke mye erfaring med porter, egentlig.

Er det normalt at dobbelbokk og baltic porter har noen felles smakskomponenter?

Ja, de er jo litt av det samme. Forskjellen er at en god doppelbock er mye renere enn et overgjæret øl. Men for å merke forskjellen, så vil jeg si at det (desverre) ikke funger med høy temperatur eller hurtiggjæring.
 
Alle monner drar, og fokus på detaljer er aldri feil. Om en har tilstrekkelig høy motivasjon og interesse, så vil en ikke oppleve ''diminishing returns'' i forhold til innsatsen og energien brukt på detaljene, men snarere motsatt, i og med at summen av disse detaljene faktisk vil gi avkastning. I mitt tilfelle, når jeg med tider og stunder skulle ønske å et skritt på detaljer, så ser det ut til å gi mest igjen å investere det i forhold til oksydering. Ser at enkelte IPAer kan ha kortere levetid enn jeg skulle ønske, de bør forsatt være gode å drikke, selv om mye av humlen er vekke.
 
Sist redigert:
Tilbake
Topp