Nå vet jeg ikke hva "en god slant" er. Men hvis vi regner med "kun nye celler" (siden den var gammel) + litt til som buffer, så har du iallefall underpitchet andresteget, og da tar det tid. Men selvsagt, hvis det var en stor slant så kan det hende førstesteget var for smått og, at cellene bare fikk spise "litt" hver, og ikke få nok til å ville budde ekstra.
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Et par kjappe spørsmål:
-Tenkte å gå fra å riste vørteren til å kjøre med drill og malingsvisp. Lager man mest mulig liv og røre uten for mye skum der nede, eller er en hvirvel à la magnetrører det foretrukne? Og hvor lenge?
-Hva er den sist oppdaterte konsensus på tørrrgjær - lufte eller ikke? Kall meg trang i nøtta eller lat, men jeg får litt vondt i hodet av å lese debatten som har gått fram og tilbake.
-Tenkte å gå fra å riste vørteren til å kjøre med drill og malingsvisp. Lager man mest mulig liv og røre uten for mye skum der nede, eller er en hvirvel à la magnetrører det foretrukne? Og hvor lenge?
-Hva er den sist oppdaterte konsensus på tørrrgjær - lufte eller ikke? Kall meg trang i nøtta eller lat, men jeg får litt vondt i hodet av å lese debatten som har gått fram og tilbake.
Finn Berger
Moderator
Malingvisp og drill er å be om å få riper i gjæringskarene - hvis du bruker plastkar. Jeg har brukt det, og det var ikke bra. Det blir fryktelig mye skum, dessuten, og du inviterer antakelig unødig mye luftbåren dævelskap ned i vørteren. Jeg tro faktisk ikke det er så veldig mye mer effektivt enn risting, heller. Og du får uansett ikke "nok", dvs. 8ppm oksygen. Rein oksygen er veien å gå.
Konsensus om tørrgjær
? Jeg kan jo si hva jeg finner rimelig, og det er at tørrgjæren bør være utstyrt med det den trenger av steroler og fettsyrer allerede. Og dermed skulle den strengt tatt ikke trenge oksygen. Det er hva Fermentis sier, og det tror jeg dem på. Det skader riktignok ikke å riste inn oksygen, og det skal kunne gi en litt raskere start på gjæringen. Og det er jo en fordel.
erikraude
Norbrygg-medlem
Noen av oss er så stø på labben at vi ikke treffer bunn eller vegger i et trettilitersfat med en malingsvisp, da, Finn.Malingvisp og drill er å be om å få riper i gjæringskarene - hvis du bruker plastkar. Jeg har brukt det, og det var ikke bra. Det blir fryktelig mye skum, dessuten, og du inviterer antakelig unødig mye luftbåren dævelskap ned i vørteren. Jeg tro faktisk ikke det er så veldig mye mer effektivt enn risting, heller. Og du får uansett ikke "nok", dvs. 8ppm oksygen. Rein oksygen er veien å gå.
Konsensus om tørrgjær
Jeg kan jo si hva jeg finner rimelig, og det er at tørrgjæren bør være utstyrt med det den trenger av steroler og fettsyrer allerede. Og dermed skulle den strengt tatt ikke trenge oksygen. Det er hva Fermentis sier, og det tror jeg dem på. Det skader riktignok ikke å riste inn oksygen, og det skal kunne gi en litt raskere start på gjæringen. Og det er jo en fordel.
Finn Berger
Moderator
Noen av oss er så stø på labben at vi ikke treffer bunn eller vegger i et trettilitersfat med en malingsvisp, da, Finn.
Hvis du ikke skal stå rett over karet og drysse flass og gud vet hva ellers ned i det, så er det ikke helt enkelt. Den vispen drar jo med litt kraft om det skal monne noe, og det skal egentlig bare én tøtsj borti veggen til for å skape en hel liten drabantby klar for innflytting av uønskede innvandrere. Trump heier på meg her. "Bygg en mur", sier vi
.Takk! Jeg skal greie å unngå riper, men infeksjonsfare og skum er jo mindre fristende. Rent oksygen er en god mulighet og et tips jeg må vurdere, om jeg ikke finner en metode som er enkel nok til at det ikke blir nødvendig. Om fermentis sier dette om tørrgjær, så er det godt nok for meg. Jeg får riste ett kar og la være på det andre, og se hvorvidt det blir en forskjell. Regner med at den blir marginal.
Skuldrene er ikke hva de engang var, så jeg er i gang med å forenkle dette med gjær og lufting mest mulig.
Skuldrene er ikke hva de engang var, så jeg er i gang med å forenkle dette med gjær og lufting mest mulig.
erikraude
Norbrygg-medlem
Du må huske tilbake til de dagene da det var lite tid til brygging, men bra med kraft i arma.Hvis du ikke skal stå rett over karet og drysse flass og gud vet hva ellers ned i det, så er det ikke helt enkelt. Den vispen drar jo med litt kraft om det skal monne noe, og det skal egentlig bare én tøtsj borti veggen til for å skape en hel liten drabantby klar for innflytting av uønskede innvandrere. Trump heier på meg her. "Bygg en mur", sier vi
Fermentis sier at du ikke trenger å oksygenere i det hele tatt, eller rehydrere, men jeg er nå spent på hva slags svar jeg får tilbake av en av de lab-folkene jeg har mailet med mtp rehydrering. De har MÅLT resultatene, men ikke smakt, artig.
Det kan godt være marinalt, det med rehydrering vs ikke, men jeg tror også det spørs på temperatur og mengde gjær. De har sagt at rehydrering ikke har noe å si, bullshit sier jeg.
Finn Berger
Moderator
Om vi ser på teorien, som sier at gjæren trenger fra 8 til 12 ppm oksygen, så har du egentlig ingen annen mulighet til å få gitt gjæren nok enn å bruke rein oksygen. Du kan komme opp i 8 ppm under optimale forhold med risting, men det er ikke realistisk. Det forutsetter lite vørter i et stort kar. Under normale forhold kommer du ikke over 3 ppm. Med luftpumpe og brusestein, sånn man gjør i et akvarium, kan det gå, men da skal du holde på lenge. Det forekommer meg å være rimelig upraktisk i forhold til å bruke rein oksygen, som faktisk er veldig enkelt i bruk.
Kilden min her er selvfølgelig Palmer
- s.96 - 98 i How to Brew.Palmer anbefaler forøvrig luftpumpe i stedet for rein oksygen. Argumentet er at du risikerer å overoksygenere med rein oksygen. Du må også passe på å tilsette oksygen før gjær, sier han, siden rein oksygen er giftig for gjæren.
Det siste kan jeg ikke se er noe problem, og risikoen for overoksygenering er heller liten. (Mener det står noe om det i Yeast, men orker ikke finne det akkurat nå.)
Jeg tror det går greit å brygge med bare risting så lenge du setter startere på en ordentlig måte, slik at du har gjær som er sunn og frisk, og så lenge du ikke brygger sterke øl.
Jeg vurderte ren oksygen for noen år siden, men droppet det fordi jeg ville ha minst mulig vasking og sanitering, pluss eksplosjonsfaren, som riktignok er svært liten. Kommer nok til å vurdere det igjen nå. Men to minutters risting har fungert ypperlig for meg. Mine sterkeste øl ligger rett under 9%, over det har jeg liten interesse for å brygge, og de har jeg stort sett vært særdeles fonøyd med.
Finn Berger
Moderator
Espen Lothe fra Kinn sa vel i en poskast at rein oksygen kunne sees på som en slags forsikring. Sannsynligheten for å få godt øl hver gang økte sa han - og mente at det var en god grunn til å bruke det. Men han sa ikke at det var nødvendig for å brygge godt øl.
Og det høres rimelig fornuftig ut, synes jeg
.Ja, de er jo litt av det samme. Forskjellen er at en god doppelbock er mye renere enn et overgjæret øl. Men for å merke forskjellen, så vil jeg si at det (desverre) ikke funger med høy temperatur eller hurtiggjæring.
Alle monner drar, og fokus på detaljer er aldri feil. Om en har tilstrekkelig høy motivasjon og interesse, så vil en ikke oppleve ''diminishing returns'' i forhold til innsatsen og energien brukt på detaljene, men snarere motsatt, i og med at summen av disse detaljene faktisk vil gi avkastning. I mitt tilfelle, når jeg med tider og stunder skulle ønske å et skritt på detaljer, så ser det ut til å gi mest igjen å investere det i forhold til oksydering. Ser at enkelte IPAer kan ha kortere levetid enn jeg skulle ønske, de bør forsatt være gode å drikke, selv om mye av humlen er vekke.
Sist redigert:
LarsUlv
Norbrygg-medlem
Mener å huske at det var Gahr som så det i gjær episoden fra Vestkast.Espen Lothe fra Kinn sa vel i en poskast at rein oksygen kunne sees på som en slags forsikring. Sannsynligheten for å få godt øl hver gang økte sa han - og mente at det var en god grunn til å bruke det. Men han sa ikke at det var nødvendig for å brygge godt øl.
Og det høres rimelig fornuftig ut, synes jeg
Kan være jeg husker feil
Gjæringen ble sånn pga. det varme sommerværet. Men resultatet er uansett interessant fra et erfaringssynspunkt.
Finn Berger
Moderator
Det var i alle fall en samtale mellom Lothe og Gahr. Jeg tror jeg husker riktig - men tro er nå usikre greier, da
. (Episode nr 9 om jeg ikke husker feil.)
LarsUlv
Norbrygg-medlem
Episode 9.Det var i alle fall en samtale mellom Lothe og Gahr. Jeg tror jeg husker riktig - men tro er nå usikre greier, da
Fra 42:45 starter samtalen mellom Espen og Gahr rundt temaet over- og under- pitching.
Fra 48:20 snakker Gahr om akkurat dette med oksygen.
De er jo enig om viktigheten av dette begge to.
