Tråden for dumme spørsmål.

Skjer vel egentlig det samme bare verre i en tradisjonell gjæringsbøtte. Humla feller og blander seg med gjæren. Jeg ser frem til å teste forskjellene når den nye fermentasaurusen kommer. Regner med da at man kan tømme ut mye trub og gjær før en tørrhumler not?

Det forutsetter at du venter med tørrhumlinga til gjæringa er over.
Alle tiders. Skal rotere en gang eller to til bare for å være helt sikker så begynner jeg å tappe humlerester etter det.

Her er noe Mitch Steele uttalte allerede for 6 år siden:

I definitely believe that dry-hopping can be done for too long. To me, the flavors get vegetal and “stemmy”, and lose that fresh, really desirable, floral and citrus intensity. I was at the World Brewing Congress in Portland, OR this summer and there were some very interesting technical presentations about dry-hopping. Most of the presenters suggested that maximum flavor is achieved after a very short time-just 12-24 hours. This is of course, assuming the hops are thoroughly wetted and mixed in the beer when they are added. One of the most interesting presentations described a procedure where hops were continuously circulated in a tank of beer for 12 hours, and that was it. The beer and hops were then separated. One of my friends in the business saw this presentation too, and tried this technique and won a medal at the GABF with the beer. It says a lot about the potential of that procedure. At Stone, we go 7 days as a standard, but have seen really fresh character at 5 days. I expect we will see some hard core research on this over the next couple of years. Reserachers in Japan, Germany, and also up at Oregon State University are starting to focus on hop flavor research using craft brewing techniques. (Min utheving.)

Jeg mener dette er bekreftet seinere. Mener også at Stone ikke bruker 7 dager som standard nå.

Her er en del interessant: http://beersmith.com/blog/2018/04/2...-ipa-with-randy-mosher-beersmith-podcast-169/
 
Sist redigert:
Det forutsetter at du venter med tørrhumlinga til gjæringa er over.

Jo det er sant, jeg føler (litt uvitenskapelig) at jo senere jo bedre, mht at humla forsvinner ut gjærlåsen. Samtidig påstår brewdog at 14C gir best humleutbytte og da sier det seg selv at en humle tilsettes helt i slutten, og gis en tempdrop når du er fornøyd med utgjæring. For å strekke dette litt lenger så kunne jeg tenke meg å ta de siste poengene under trykk og dermed beholde mest mulig aroma. Men om fermentasaurusen fremdeles er noe ræl så får jeg finne noe annet å leke med. Blir spennede å se. Jeg liker tanken med å trykke øllet over på fat også.
 
Jo det er sant, jeg føler (litt uvitenskapelig) at jo senere jo bedre, mht at humla forsvinner ut gjærlåsen. Samtidig påstår brewdog at 14C gir best humleutbytte og da sier det seg selv at en humle tilsettes helt i slutten, og gis en tempdrop når du er fornøyd med utgjæring. For å strekke dette litt lenger så kunne jeg tenke meg å ta de siste poengene under trykk og dermed beholde mest mulig aroma. Men om fermentasaurusen fremdeles er noe ræl så får jeg finne noe annet å leke med. Blir spennede å se. Jeg liker tanken med å trykke øllet over på fat også.

Jeg har alltid gjort som du sier, med samme begrunnelse - og det har jo ikke fungert dårlig. I det siste har jeg begynt å leke meg med to tilsetninger, en på slutten av gjæringa - når det er igjen 8-10 poeng til forventet FG - og en fire dager etter det igjen. Og så tapper jeg fire dager etter den siste tilsetninga.

En grunn til å bare bruke den første av disse, er at det oksygenet som uvegerlig komme til når du har i humla, da blir tatt opp av gjæren. Det skjer ikke når du venter til gjæringa er over.
 
Skal flaske en flamsk brun som har stått i PET-kar i ett år nå. Den har gjæret og stått lagret i samme karet. Noen som har erfaring med hvor høyt å karbonere øl som har stått lagret så lenge? Jeg regner med at noe CO2 har gått tapt, men siden det har gjæret på samme kar som det er lagret, så er det kanskje ikke den store forskjellen?

Vurderer å karbonere til 2.3 volum CO2, med en antagelse om vanlig mengde CO2 i ølet. Det gir tre scenario:
1. Det stemmer og jeg treffer 2.3 volum. Da er karboneringen litt høy, men ikke helt off.
2. Det er igjen noe mindre CO2 i ølet en antatt og da treffer jeg ganske bra
3. Det er betydelig mindre CO2 igjen enn antatt, og da treffer jeg litt lavt med ikke helt off.

Leste at her at Tonsmeier antar 0,5 volum CO2 igjen i øl lagert på gjæringskar, noe som er 0,3 lavere enn hva jeg antar her.
 
Sist redigert:
Skal flaske en flamsk brun som har stått i PET-kar i ett år nå. Den har gjæret og stått lagret i samme karet. Noen som har erfaring med hvor høyt å karbonere øl som har stått lagret så lenge? Jeg regner med at noe CO2 har gått tapt, men siden det har gjæret på samme kar som det er lagret, så er det kanskje ikke den store forskjellen?

Vurderer å karbonere til 2.3 volum CO2, med en antagelse om vanlig mengde CO2 i ølet. Det gir tre scenario:
1. Det stemmer og jeg treffer 2.3 volum. Da er karboneringen litt høy, men ikke helt off.
2. Det er igjen noe mindre CO2 i ølet en antatt og da treffer jeg ganske bra
3. Det er betydelig mindre CO2 igjen enn antatt, og da treffer jeg litt lavt med ikke helt off.

Leste at her at Tonsmeier antar 0,5 volum CO2 igjen i øl lagert på gjæringskar, noe som er 0,3 lavere enn hva jeg antar her.

Jeg tenker nå i grunn at det bare er å prøve. Man kan alltids karbonere litt ekstra om det blir flatt eller slippe ut litt hvis det blir for mye.

Tror ikke du får noe stort tap av co2 egentlig.
 
Eg har akkurat tømt mitt fyrste fat med øl. :) Fat er rett og slett genialt!

Eg tappa òg 10 flasker frå samme batchen.

Til mi store overrasking var ølet på flasker betrakteleg bedre med mykje meir humlepreg enn ølet på fat. Har dette med tvangskarbonering vs. sukkerkarbonering å gjere? Eg smaka siste glaset på fatet og fyrste flaska same dagen, så det skal ikkje vere forskjell i lagringstid. Ingenting vart tappa i lukka system.
 
Eg har akkurat tømt mitt fyrste fat med øl. :) Fat er rett og slett genialt!

Eg tappa òg 10 flasker frå samme batchen.

Til mi store overrasking var ølet på flasker betrakteleg bedre med mykje meir humlepreg enn ølet på fat. Har dette med tvangskarbonering vs. sukkerkarbonering å gjere? Eg smaka siste glaset på fatet og fyrste flaska same dagen, så det skal ikkje vere forskjell i lagringstid. Ingenting vart tappa i lukka system.

Hvis du gjør det i lukket system så skal det bli omvent mtp humlepreget. Hvis fatet er tvangskarbonert så er det iallefall litt rart? Sikker på at du ikke sammenligner lett oksidert med humlepreg? Som ikke sjeldent er det du får flaske-humle øl som?
 
Det har jeg ikke tenkt noe over. Jeg regner med at konseptet er likt?

Husker at når de først annonserte så var det snakk om å fikse to av de mest plagsomme tilbakemeldinger fra brukerne. Det var visstnok størrelse på butterflyventil og styrke til stativet som var på listen.
 
Eg har akkurat tømt mitt fyrste fat med øl. :) Fat er rett og slett genialt!

Eg tappa òg 10 flasker frå samme batchen.

Til mi store overrasking var ølet på flasker betrakteleg bedre med mykje meir humlepreg enn ølet på fat. Har dette med tvangskarbonering vs. sukkerkarbonering å gjere? Eg smaka siste glaset på fatet og fyrste flaska same dagen, så det skal ikkje vere forskjell i lagringstid. Ingenting vart tappa i lukka system.

Karbonering er karbonering. Jeg er tilbøyelig til å plassere de som kjenner smaksforskjeller på kullsyre i samme kategori som den type ''special people'' som hevder å kunnne høre forskjell på -flac og wav filer på stereoen. Wooodo! Er det forskjell i hvordan du har lagret fatet vs flaskene? Varmere temperatur framskynder modningsprosessen. Serveringstemperatur har også ekstremt mye å si for humlekarakter.

Jeg har også erfart at flasker kan smake bedre enn fat på et gitt tidspunkt, samme øl. Min teori, som jeg har tatt ut av løse luften, var at flasker modnes raskere og jevnere, pga mindre volum. Inntill noe bedre kommer opp, så holder jeg på den teorien.
 
Det er ikke uvanlig at flaske og fat smaker litt forskjellig. Dette kan skyldes flere faktorer, inkl. bruk av sukker til karbonering. Det er ikke nødvendigvis Co2 som smaker forskjellig, men selve sukkeret som setter smak. Dette er helt naturlig siden sukker(vann) og vørter smaker forskjellig...
 
Det er selvfølgelig mulig, men jeg tror ikke at noen kan systematisk i blindtest plukke ut forskjeller pga eventuelle (minimale) rester av karboneringssukker og noen få desiliter vann, i to 19 liters fat.
Karboneringsnivået kan jo også være forkjellig i flasker med sukker vs tvangskarbonerte fat. Karboneringsnivået har jo mye å si for smaken, kanskje særlig i lettere typer øl. For mye karbonering i en lett bitter gjør den omtrent udrikkelig, etter min erfaring.
 
Mange som Speiser i stedet for å bruke sukker nettopp av den grunn. Når de mener det utgjør en forskjell, har jeg ingen grunn til å si at de tar feil...
 
Placebo er en helt naturlig kraft som påvirker oss alle, kanskje på de fleste områder i livet.
Inntil det er gjort en systematisk A-B blindtest, med systematiske resultat, så er det egentlig ingen grunn til å tro på noe hverken i den ene eller andre retningen.
 
I huleste?? Er det useriøst å prioritere faktisk dokumentasjon fremfor anekdotiske uttalelser og erfaringer?

Om det viser seg at det er en forskjell så har jeg ingen problem med å akseptere det, så lenge den er dokumentert.

Du kan jo også lese litt om forutintatthet og placebo, det er en helt naturlig del av det å være menneske, ikke noe negativt i det.
 
I huleste?? Er det useriøst å prioritere faktisk dokumentasjon fremfor anekdotiske uttalelser og erfaringer?

Om det viser seg at det er en forskjell så har jeg ingen problem med å akseptere det, så lenge den er dokumentert.

Du kan jo også lese litt om forutintatthet og placebo, det er en helt naturlig del av det å være menneske, ikke noe negativt i det.
Etter hva jeg forstår baserer du din mening på ... at det er din mening? Om det ikke er grunn til å trekke slutning ene eller andre retning, hvorfor trekke det i retning av at det er "woodo"? Om du virkelig står for det du mener om å ta valg kun basert på dokumentasjon, så gjør du dine egne tester. Ikke avskrive en annen tilnærming som woodo fordi du selv ikke gjør det.
 
Er forsåvidt enig i det, om man skal drive hårsplitting.
Jeg baserer det på erfaringer der jeg har tvangskarbonert ett fat, og karbonert med sukker på det andre, oftest pga av at jeg har gått tom for enten sukker eller co2. Her har jeg ikke kjent noen forskjell. Dette er kun ankdotiske og usystematiske erfaringer, basert på bare en håndfull tilfeller. Men det gjør at jeg har en naturlig skepsis mot å tro på at noen systematisk kan plukke ut forkjeller i en a-b blindtesting mellom to 19l fat. Om noen hevder å kunne kjenne forskjell, så ligger selvfølgelig bevisbyrden hos dem.
 
Tilbake
Topp