For å ta det siste først, så råder Palmer til ikke å bruke gjærnæring både i starteren og i gjæringen av vørteren, og han sier at du helst bør bruke det i starteren. Bruk en gjærnæring med sink i. Jeg veit at Wyeast sin har sink, mens jeg ikke tror at den til Whitelabs har det.
Til det første: Det er vanskelig å være sikker. Men hvis gjæren detter ut med en gang du tar den av, og vørteren klarner fort, har du holdt på for lenge. (Noen gjæærtyper er veldig treige til å bunnfelle, og da er det verre å bedømme det. Har akkurat slåss en hard kamp med Wyeast 2565
.)
Jeg oksygenerer uansett, jeg - hva jeg tror er mindre viktig enn hva jeg tør
. Jeg burde jo prøve.
Testen på om du gjør alt riktig, er gjæringsforløpet. Nok og frisk gjær vil gjøre jobben unna relativt fort og greit, og vil ikke gi deg masse bunnfall (selvfølgelig forutsatt at du ikke drar med deg guffet fra kokingen). Og så rydder den godt opp etter seg, så du ikke får problemer med diacetyl og acetaldehyd. (Alt selvfølgelig forutsatt at du ikke roter det til med dårlig temperaturkontroll under gjæringen.)