Finn Berger
Moderator
Irish Red er en av grunnene til at jeg begynte å brygge selv. Vanskelig å få tak i gode utgaver av den her på berget. Hjemmebrygget kan man dessuten tweake litt på om man synes det mest typeriktige mangler litt snert.
Kellerbier er også godt. Slumpet borti det på polet da jeg egentlig var på jakt etter tysk pils en gang. Smakfullt og godt øl som jeg dessverre ikke har forsøkt å brygge selv ... ennå.
Uansett: Kan anbefale begge typer, spesielt om man er litt lei av humledrevne øl og søker noe med mer balanse mellom smaksbidragene fra malt, gjær og humle.
Må som vanlig reklamere litt for favorittbryggeriet mitt; O'Hara's. Deres Irish Red (butikkøl) er visst ikke så lett å finne her i landet lenger, dessverre, men kommer du over den, så er den verdt pengene. Det er mye mørkere og fyldigere enn Kilkenny, Smithwicks og Murphys - som vel egentlig bare er pale ale's med litt bleik rødfarge.
Autentisk kellerbier - som jeg har drukket i Bamberg - er det vanskelig for oss å brygge, om vi ikke går til anskaffelse av et eikefat som det kan lagres på og serveres fra. Og det vi får på flaske, må da bli et stykke fra, også. Men det er vel i alle fall flaskemodnet. Det jeg brygger, er selvfølgelig like mye juks, minst. Egentlig er det bare et straight lagerøl som jeg tilsetter litt eikefliste for å simulere fatlagring, hvilket fungerer utmerket. Jeg bruker klaringsmiddel (Supermoss og Clarex), så det blir ikke uklart, slik det egentlig skal være, og jeg karbonerer det også på vanlig måte, mens det egentlig skal være ganske flatt. Jeg brygger en lysere (golden) type, mens den eldste (og opprinnelige) varianten er et mørkere (amber) øl. Det er nok favorittlagerølet mitt, relativt bittert og med god maltsmak - og altså det der lille fatpreget, som er prikken over i-en.