Tråden for dumme spørsmål.

Noen som har tips til rimelig varmebelte som fungerer ålreit? Samt hva brukes egentlig for å isolere selve temperaturmåleren mot gjæringsdunken?
Noen som har tips til rimelig varmebelte som fungerer ålreit? Samt hva brukes egentlig for å isolere selve temperaturmåleren mot gjæringsdunken?
Dekker tempføleren til incbird med ca. 10x10 cm bit av sitteunderlag, tapes fast med maskeringstape, varmekilde nederst i kjøleskap er en omsk varmekabel (konstant effekt, tenker ikke selv) montert på en nettingrist. Gjæringskar står på kryssfinerplate med 6 hull (9cm dia.)på neste avsats i skapet. Ca 8-9 cm over. Funker aldeles glimrende!
 
Jeg brukte den her som varmebelte, funket fint det. https://www.felleskjopet.no/hjem-og...us/tilbehoer/varmematte-230v-53x22cm-50319804

Men skaffer etter hvert varmeelement for montering i gjæringsskap
etter tips på forumet.

Fun fact: kjøpte varmematten som
«hent i butikk», da hadde de funnet frem denne:

Da tenker jeg jeg måtte oppskalert gjæringskaret litt, eller kjørt veldig belgisk/kveik!
 
Jeg brukte den her som varmebelte, funket fint det. https://www.felleskjopet.no/hjem-og...us/tilbehoer/varmematte-230v-53x22cm-50319804

Men skaffer etter hvert varmeelement for montering i gjæringsskap
etter tips på forumet.

Fun fact: kjøpte varmematten som
«hent i butikk», da hadde de funnet frem denne:

Da tenker jeg jeg måtte oppskalert gjæringskaret litt, eller kjørt veldig belgisk/kveik!
Ser fin ut den fra Felleskjøpet.

Har selv sett på denne fra AliExpress.

Enkel temperatur kontroll, mye svakere varmekilde.

Alternativet er et 35w varmebelte, hvor man kan klippe et liggeunderlag til.

Eventuelt en litt lenger. Som man surrer et par runder.

Har noen brukt varmeteppe som kjøpes for noe hundringser på Biltema eller lignende?
 
Nokon som har funne ei fin løysing for å unngå at gjærkaka blir med på tappinga slik?

Screenshot 2021-03-01 at 09.53.56.png

Sist så vippa eg bak karet rett før tapping, men gjærkaka låg solid og fast. Det enklaste er kanskje rett og slett berre å be om gjæringskar med hull høgare oppe?
 
Nokon som har funne ei fin løysing for å unngå at gjærkaka blir med på tappinga slik?

Vis vedlegget 50068

Sist så vippa eg bak karet rett før tapping, men gjærkaka låg solid og fast. Det enklaste er kanskje rett og slett berre å be om gjæringskar med hull høgare oppe?
Den enkle løsninga er sjølsagt å plassere karet skrått fra starten av:).

Den aller enkleste løsninga er å ikke ta med bunnfallet fra kokinga. Jeg gjør ikke det, og har aldri hatt noe problem. (Vi snakker om 30-liters kar? De mindre typene med ferdige høl har jeg ikke noen erfaring med.)

Jeg tviler vel på om du får spesialsydde gjæringskar. Men du kan kjøpe bøtter uten høl på Europris, og lage høl sjøl.
 
  • Like
Reaksjoner: JoW
Nokon som har funne ei fin løysing for å unngå at gjærkaka blir med på tappinga slik?

Vis vedlegget 50068

Sist så vippa eg bak karet rett før tapping, men gjærkaka låg solid og fast. Det enklaste er kanskje rett og slett berre å be om gjæringskar med hull høgare oppe?
Det der er en viktig grunn (av flere) til at jeg gjærer i bøtte uten kran. Hevert fungerer helt fint.
 
Det der er en viktig grunn (av flere) til at jeg gjærer i bøtte uten kran. Hevert fungerer helt fint.
Nå er det der et problem jeg aldri har hatt, og som uansett er lett å unngå. Hvilke er de andre viktige grunnene dine, igjen? (Jeg spør fordi jeg har dårlig hukommelse, og er nysgjerrig, altså:).)
 
Nokon som har funne ei fin løysing for å unngå at gjærkaka blir med på tappinga slik?

Vis vedlegget 50068

Sist så vippa eg bak karet rett før tapping, men gjærkaka låg solid og fast. Det enklaste er kanskje rett og slett berre å be om gjæringskar med hull høgare oppe?
Jeg har aldri fått så svær gjærkake at den kommer helt opp til tappekranen. Og jeg er ikke akkurat forsiktig med bunnfallet når jeg overfører vørter fra kokekjele.
Hva slags bøtte er det? Sitter tappekraner veldig lavt? Nå ble jeg nysgjerrig:)
 
Eg har akkurat gått bort frå hevert for å forsøke å unngå oksygenet, så vil gjerne få kran til å fungere.

Nedkjølinga skjer med pumpe og kjølekappe, så det blir ein del med. Eg skal forsøke å tillegge meg ein time ekstra der det kan få tid til å synke.

Dette er standard gjæringsbøtte frå Bryggselv. Og på Hasle så kan eg spørre om å få hullet der eg vil faktisk, så eg skal ordne meg ei bøtte med kranen eit par cm opp. Og Donald-pocket på denne batchen. :)
 
Eg har akkurat gått bort frå hevert for å forsøke å unngå oksygenet, så vil gjerne få kran til å fungere.

Nedkjølinga skjer med pumpe og kjølekappe, så det blir ein del med. Eg skal forsøke å tillegge meg ein time ekstra der det kan få tid til å synke.

Dette er standard gjæringsbøtte frå Bryggselv. Og på Hasle så kan eg spørre om å få hullet der eg vil faktisk, så eg skal ordne meg ei bøtte med kranen eit par cm opp. Og Donald-pocket på denne batchen. :)
Beklager for dumt spørsmål - men vi er jo i tråden for dumme spørsmål. Hvordan klarer du å få så massiv gjærkake? Mye tørrhumling, eller? Poenget mitt er at problemet kan ligge i prosessen din - og ikke utstyret.

Her ser du mine to gjæringsbøtter - og jeg overfører gjerne masse trub fra kokekjele:)
YIAC0940.JPGYIAC0941.JPG
 
Eg trur absolutt det er eit problem med prosessen ja, blant anna:

  • Ingen humleposer
  • Ingen humlefilter
  • Kjøler med pumpe på, og deretter tapper like etter

Det kan vere at eg løyser veldig mykje med å la vørteren stå ein times tid etter nedkjøling, kanskje whirlpoole også. Og eventuelt prøve meg på humleposer. Tar gjerne i mot andre tips for å redusere!

Dette er ein stout med 30 gram tørrhumle, så burde ikkje vere problemet.
 
Eg har akkurat gått bort frå hevert for å forsøke å unngå oksygenet, så vil gjerne få kran til å fungere.

Nedkjølinga skjer med pumpe og kjølekappe, så det blir ein del med. Eg skal forsøke å tillegge meg ein time ekstra der det kan få tid til å synke.

Dette er standard gjæringsbøtte frå Bryggselv. Og på Hasle så kan eg spørre om å få hullet der eg vil faktisk, så eg skal ordne meg ei bøtte med kranen eit par cm opp. Og Donald-pocket på denne batchen. :)
Jeg sjekka akkurat om det var forskjell på høyden på kranhølet i ei gammal Bryggselv-bøtte jeg har stående (og som jeg bruker til det de er best til, nemlig til å bære ut masken i:)), og i de Europris-bøttene jeg har brukt til nylig. Og det var det. Nesten 2 cm, faktisk. Så ei superenkel løsning er å kjøpe Europris-bøtter. De er av bedre kvalitet (tjukkere og stivere plast), også. Jeg likte dem mye bedre enn Bryggselv-bøttene. Eneste ulempen, om en kan kalle det det, er at de er litt høyere. Det kan være trøbbel om du skal ha bøtta inn i et kjøleskap med snaue mål.

Jo høyere du har krana, jo mer øl vil bli igjen i bøtta. Det er ikke snakk om veldig mye, men det er jo verdt å nevne. På den annen side er du ikke så utsatt for å suge inn rusk fra bunnfallet - noe som kan være et problem med tørrhumla øl, kanskje?

Jeg lager en liten whirlpool med meskespaden (et par minutter), og lar så vørteren stå i ro i kjelen 30-40 min etter nedkjølinga. Da kan jeg tappe klar og fin vørter til det er igjen vel 4 liter i kjelen. Da stopper jeg, og tapper resten på ei kanne som får stå til neste dag. Så kan jeg dekantere et par liter fin startervørter, så det går ikke noe til spille:).
 
Sist redigert:
Nå er det der et problem jeg aldri har hatt, og som uansett er lett å unngå. Hvilke er de andre viktige grunnene dine, igjen? (Jeg spør fordi jeg har dårlig hukommelse, og er nysgjerrig, altså:).)
1) Fare for lekkasje
2) Skal likevel stikke om til flaskingskar
3) Tilting av bøtte er uaktuelt i mitt gjæringsskap
4) Fare for infeksjon i unødvendige kriker og kroker

Spesielt bilder av gjæringsbøtter som har lekket gjennom krana er hovedgrunn, men det er noe med å holde det enkelt, og heverten har vært min venn siden dag 1.
 
1) Fare for lekkasje
2) Skal likevel stikke om til flaskingskar
3) Tilting av bøtte er uaktuelt i mitt gjæringsskap
4) Fare for infeksjon i unødvendige kriker og kroker

Spesielt bilder av gjæringsbøtter som har lekket gjennom krana er hovedgrunn, men det er noe med å holde det enkelt, og heverten har vært min venn siden dag 1.
1. Lekkasje kan unngås. Du får det bare hvis du gjør noe feil. (Joda, jeg har fått det, men aldri noen katastrofe:).)
3. Du trenger ikke tilte bøtta. Det er bare å ikke ha krana for lavt.
4. Jeg vil tru at heverten sånn sett ikke representerer noen mindre fare enn ei kran, som enkelt kan plukkes fra hverandre - noe jeg alltid gjør hver gang den har vært i bruk. Dessuten må du vel åpne karet når du skal bruke heverten, og dermed slipper du til både luft og alskens flyvende uhumskheter? Det samme gjelder om du skal ta prøver for å måle SG, vil jeg tro.

Skal du få til lukka overføring, må du vel i alle fall ha kran. (OK, jeg kan se for meg smarte løsninger, men ... .) Og når det gjelder enkelhet, vil jeg påstå at krana konkurrerer godt:).

Nåja - det slår meg at jeg kjører reprise på en gammel diskusjon - men det kan jo være til glede for nye lesere:). Uansett - det spiller ikke så stor rolle hvilken vei man tar, så lenge man bare kommer trygt og godt fram.
 
Et dumt spørsmål fra en som er ganske ny i omgangen med CO2-tanken:

Jeg bruker den bare i forbindelse med tapping av ølet på flaske.
  • Jeg fyller blandekaret (30 liters Speidel-kar) helt opp med starsan, kobler en slange fra CO2-tanken til toppen på karet, setter på svakt trykk, og begynner å tappe. Trykket er bare akkurat nok til å holde tritt med uttappinga av Starsanen, og det er så å si ikke noe trykk i karet.
  • Når jeg så flasker, setter jeg trykk på blandekaret, som nå er fylt med øl og karboneringsvørter. Igjen; det er ikke mer trykk enn at det holder tritt med uttappinga. (Det blir rimelig umulig å tappe hvis det er trykk; å akkurat balansere CO2 inn og øl ut er faktisk en liten kunst:).)
Til sammen skulle dette bli bortimot 60 liter CO2 ved normalt trykk. Mitt dumme spørsmål er da: Hvor mange sånne runder skulle jeg få til med ei flaske CO2?
 
Et dumt spørsmål fra en som er ganske ny i omgangen med CO2-tanken:

Jeg bruker den bare i forbindelse med tapping av ølet på flaske.
  • Jeg fyller blandekaret (30 liters Speidel-kar) helt opp med starsan, kobler en slange fra CO2-tanken til toppen på karet, setter på svakt trykk, og begynner å tappe. Trykket er bare akkurat nok til å holde tritt med uttappinga av Starsanen, og det er så å si ikke noe trykk i karet.
  • Når jeg så flasker, setter jeg trykk på blandekaret, som nå er fylt med øl og karboneringsvørter. Igjen; det er ikke mer trykk enn at det holder tritt med uttappinga. (Det blir rimelig umulig å tappe hvis det er trykk; å akkurat balansere CO2 inn og øl ut er faktisk en liten kunst:).)
Til sammen skulle dette bli bortimot 60 liter CO2 ved normalt trykk. Mitt dumme spørsmål er da: Hvor mange sånne runder skulle jeg få til med ei flaske CO2?
Kommer vel an på størrelsen på flaska det ;) Men lett å regne ut da, 1 liter CO2 i gassform veier 1,97 gram. I en sodastream/Aga flaske på 425 gram er det sånn ca 215 liter CO2 i gassform :)
 
1. Lekkasje kan unngås. Du får det bare hvis du gjør noe feil. (Joda, jeg har fått det, men aldri noen katastrofe:).)
3. Du trenger ikke tilte bøtta. Det er bare å ikke ha krana for lavt.
4. Jeg vil tru at heverten sånn sett ikke representerer noen mindre fare enn ei kran, som enkelt kan plukkes fra hverandre - noe jeg alltid gjør hver gang den har vært i bruk. Dessuten må du vel åpne karet når du skal bruke heverten, og dermed slipper du til både luft og alskens flyvende uhumskheter? Det samme gjelder om du skal ta prøver for å måle SG, vil jeg tro.

Skal du få til lukka overføring, må du vel i alle fall ha kran. (OK, jeg kan se for meg smarte løsninger, men ... .) Og når det gjelder enkelhet, vil jeg påstå at krana konkurrerer godt:).

Nåja - det slår meg at jeg kjører reprise på en gammel diskusjon - men det kan jo være til glede for nye lesere:). Uansett - det spiller ikke så stor rolle hvilken vei man tar, så lenge man bare kommer trygt og godt fram.
Som sagt er vel prøvetaking det eneste fortrinnet med en kran, slik jeg ser det. Jeg har ikke lukket overføring, men heverten har jo en slange som rekker til bunnen av bøtta jeg stikker om til, så det er minimalt med plasking der, ihvertfall.
 
Tilbake
Topp