Tråden for dumme spørsmål.

Jeg fikk ikke lasta opp bilde, men jeg fikk et hvitt belegg på toppen av ølet. Regner med det er en infeksjon, pennicle mest sannsynlig. Ølet har gjæra i et rustfritt kar, så det er litt trasig å kaste det. Hva kan jeg gjør for å vaske? Holder det med PBW, eller trenger jeg klor/kaustisk soda?
Pellicle er ikke én bestemt infeksjon, men et symptom på en infeksjon. Det kan altså være flere typer mikroorganisme som har begynt å hygge seg i ølet ditt. Men det er ikke sikkert du må kaste det. Har du ei plastbøtte du kan helle det over i, kan du bare la det stå og se om du kanskje får et interessant surøl.


Det holder med vanlig reingjøring og grundig kontroll av resultatet. Og som @Kold Brygg sier; aldri klor i et kar av rustfritt stål!
 
Kokende vann OG kaustisk soda? Eller kaustisk soda ELLER kokende vann?
Når man blir svar skyldig, er det da man sier godt spørsmål? :p

Jeg har kjørt en sterk blanding av oppvaskmaskinpulver (om jeg har skjønt det riktig er dette en form for kaustisk soda) på 80 grader gjennom rørsystemet på bryggemaskinen etter en manuell vask av delene, fordi jeg mistenker infeksjon her. Neste steg er kaustisk soda og kokende vann.
 
Når man blir svar skyldig, er det da man sier godt spørsmål? :p

Jeg har kjørt en sterk blanding av oppvaskmaskinpulver (om jeg har skjønt det riktig er dette en form for kaustisk soda) på 80 grader gjennom rørsystemet på bryggemaskinen etter en manuell vask av delene, fordi jeg mistenker infeksjon her. Neste steg er kaustisk soda og kokende vann.
Der kan man se; det blir bare en masse rør med alle de røra;).

Maskinoppvaskmiddel er vel alkalisk, og det er der likheta med kaustisk soda ligger. Men uansett hvor konsentrert du lager blandinga, kommer du ikke i nærheta av hva kaustisk soda kan gjøre - heldigvis, får vi vel si. (Jeg har erfaring fra rensing av fastbrent stivelse i meskekjelen. Maskinoppvaskmiddelet hadde null effekt, men kaustisk soda tok det.)

Mikroorganismer som lager infeksjon kan jo danne biofilm, og den kan være vrien å få has på. Men til @bryren : I et gjæringskar av stål, der det er lett å komme til, bør det vel likevel holde med maskinoppvaskmiddel og litt muskelbruk. Kaustisk soda er i og for seg best, men du skal bare være sabla forsiktig. Vernebriller og solide gummihansker, og ikke noe bar hud. Det skal lite til før det spruter når du skrubber i vei.
 
Der kan man se; det blir bare en masse rør med alle de røra;).
Haha, hadde jeg bare visst så skulle jeg vært enig med deg :p.

Er ikke helt sikker. Kun en hypotese foreløpig og det var veldig mye dritt som kom ut når kjørte en børste gjennom. Har heldigvis ingen krane med gjenger som som kan skape krøll ;).


Maskinoppvaskmiddel er vel alkalisk, og det er der likheta med kaustisk soda ligger. Men uansett hvor konsentrert du lager blandinga, kommer du ikke i nærheta av hva kaustisk soda kan gjøre - heldigvis, får vi vel si.
Heldigvis, fordi da kan vi kjøre på en et enda sterkere middel, om vi ikke får has på dritten med "fornuftige" vaskemidler. Men det er sterke saker konsentrert vaskemiddel også. Både briller og hansker er det i grunn en fornuftig å bruke der også.
 
Haha, hadde jeg bare visst så skulle jeg vært enig med deg :p.

Er ikke helt sikker. Kun en hypotese foreløpig og det var veldig mye dritt som kom ut når kjørte en børste gjennom. Har heldigvis ingen krane med gjenger som som kan skape krøll ;).



Heldigvis, fordi da kan vi kjøre på en et enda sterkere middel, om vi ikke får has på dritten med "fornuftige" vaskemidler. Men det er sterke saker konsentrert vaskemiddel også. Både briller og hansker er det i grunn en fornuftig å bruke der også.
Ja, PBW og tilsvarende skal du vel ha respekt for. Men det er jo et steg opp fra maskinoppvaskmiddel. Til det siste bruker jeg ikke vernebriller, men skal jeg holde på litt, bruker jeg hansker.
 
Blonde brygget på torsdag i en litt hektisk bryggedag.
Pitchet kun en pose Fermoale AY4, rett i karet. Fant så ut at tempen var litt høy ved pitching så satte den rett i gjæringsskap på 20C. Etter 1,5 dag syntes jeg det gikk tregt og skrudde opp til 23,5C.

Det skjer nå noe, men syntes det går smått.
Kan jeg pitche en pose til imorgen for å bidra eller er toget gått å jeg må bare vente å se?

Evt andre innspill på justeringer som kan gjøres her?

(Ser jo at jeg neste gang skal ha 2poser og hydrere selvfølgelig)
Screenshot_20230226-102918.png
 
Hydrering skal ikke være nødvendig. De to ledende produsentene, Lallemand og Fermentis, sier i alle fall at det ikke vil gjøre noen forskjell. Men det er mulig de har bedre produksjonsmetoder; det skal jeg ikke si noe sikkert om.

Jeg er ikke sikker på om det er nødvendig å tilsette mer gjær, men det er i og for seg ei grei forsikring. Men du bør ikke bare strø den oppi, men sette en liten starter på den, sånn at du tilsetter aktiv gjær. 3/4 liter med standard startervørter skulle være passe. Siden det er tørrgjær, skal du ikke riste den. Bare strø gjæren i starteren, og la den stå i ro i romtemperatur. Vent til den er kommet opp i maks fart, og så heller du hele greia oppi det gjærende ølet.
 
Sist redigert:
Lager en IPA, på dag 4 virker gjæringen å være ferdig:
1677492246784.png


Men gjæringsprofilen ser slik ut:
1677491433048.png

Skal tørrhumle på dag 7 og 9 - her er det jo bare snakk om 1 grad forskjell i temp. Men hva ville dere gjort i slike tilsvarende scenarioer?
Fulgt temp/dag slavisk selv om den virker utgjæret eller justert opp tempen når dere ser den er ferdig?
 

Vedlegg

  • 1677491412916.png
    1677491412916.png
    76,9 KB · Sett: 10
Sist redigert:
Bryggetabbe; Glemte å putte oppi whirlfloc (og nutes) da jeg brygget en IPA i kveld. Noen som har et godt tips på å fjerne protein/polyfenol tåke på den kalde siden? Funker agar-agar coldside?
Har lest at silica gel funker, men hvor får man tak på det? Kan kanskje bruke en slik liten pose som følger med visse matprodukter …. Bør jo være food safe når det følger med i innpakningen til mat(?)
 
MÅ jo ikke, men liker en klar IPA, ja.
Nå er det dette en “mountain” IPA, så litt haze er jo delvis innafor.
Da foreslår jeg enten agar-agar(aldri prøvd det selv, men skal visstnok fungere på lik linje som gelatin, men uten nødvendigheten av kald væske) eller rett å slett å kjøre kaldkræsj, og deretter bruker gelatin, så lenge du kan gjøre det O2 fritt :)
 
Da foreslår jeg enten agar-agar(aldri prøvd det selv, men skal visstnok fungere på lik linje som gelatin, men uten nødvendigheten av kald væske) eller rett å slett å kjøre kaldkræsj, og deretter bruker gelatin, så lenge du kan gjøre det O2 fritt :)
Men gelatin tar vel kun gjær, (negativt ladd). Man må vel ha noe positivt ladd for å tiltrekke seg proteinet? Pleier alltid å bruke gelatin. Eller er dette vranglære (jeg hørte diskutert i en podcast for lenge siden - husker ikke hvilken…).
 
Men gelatin tar vel kun gjær, (negativt ladd). Man må vel ha noe positivt ladd for å tiltrekke seg proteinet? Pleier alltid å bruke gelatin. Eller er dette vranglære (jeg hørte diskutert i en podcast for lenge siden - husker ikke hvilken…).
Neida, grunnen til at gelatin fungerer best når ølet er nær frysepunktet er fordi det er da kjøletåke er eksponert, gelatin tar det aller meste.
 
Neida, grunnen til at gelatin fungerer best når ølet er nær frysepunktet er fordi det er da kjøletåke er eksponert, gelatin tar det aller meste.
Måtte sjekke dette her. Stemmer det jeg trodde:


«Preparations intended to precipitate proteins rather than yeast are data-referred to as auxiliary finings. Often derived from carrageenans or alginates, these preparations carry strong negative charges that attract and form flocs with positively charged proteins. Although yeast finings such as isinglass can be used in conjunction with auxiliary finings, they cannot be added at the same time because each would neutralize the other, rendering both fining agents ineffective.»
 
Måtte sjekke dette her. Stemmer det jeg trodde:


«Preparations intended to precipitate proteins rather than yeast are data-referred to as auxiliary finings. Often derived from carrageenans or alginates, these preparations carry strong negative charges that attract and form flocs with positively charged proteins. Although yeast finings such as isinglass can be used in conjunction with auxiliary finings, they cannot be added at the same time because each would neutralize the other, rendering both fining agents ineffective.»
Det tror jeg ikke kjøletåka har lest. :)
 
@Petter Mandt Du snakker om agar-agar. Er det bare en forveksling med karragenan (Irish Moss etc., kjært barn osv..)? Agar-agar utvinnes av samme plante (rødalger) som karragenan, men er ikke helt det samme. Så vidt jeg veit har det ikke elektrisk ladning, slik karragenan har, og funker dermed dårlig som klarningsmiddel.

Det er litt forvirrende å google etter dette. Det ser ut for meg som om agar-agar ofte forveksles med karragenan.

Er kjøletåke egentlig et problem? I følge Mitch Steele har det ingen påvirkning på smaken. Og tar du det ut, fjerner du også polyfenoler, som kan ha en nyttig funksjon i ølet: "Polyphenols also impart certain flavor characteristics and act as natural antioxidants, preserving the original taste of beer so their complete removal is not always desirable." (https://beerandbrewing.com/dictionary/05yt3vv4Uc/)

Kjøletåke dannes ikke før du kommer under 1,6 grader. Så kaldt blir ølet mitt aldri.
 
Sist redigert:
Tilbake
Topp