Bård Mathisen
Norbrygg-medlem
Hva er forskjellen om man tørrhumler etter f.eks 3, 7 eller 11 dager ? Smaken blir vel tatt opp ganske fort ?
Det er ikke etter x antall dager som normalt beskrives i oppskrifta. Humlen skal ligge i ølet i x antall dager.Hva er forskjellen om man tørrhumler etter f.eks 3, 7 eller 11 dager ? Smaken blir vel tatt opp ganske fort ?
Hva er forskjellen om man tørrhumler etter f.eks 3, 7 eller 11 dager ? Smaken blir vel tatt opp ganske fort ?
Stemmer, Steinar. Hvor mye utnyttelse (aroma) av humla man får avhenger også av temperatur, eventuelt trykk og om humla får flyte fritt i ølet eller ligger i en pose e.l.Det er ikke etter x antall dager som normalt beskrives i oppskrifta. Humlen skal ligge i ølet i x antall dager.
Den nye tommelfingerregel har blitt 3 dager siden man regner med at man etter dette kan trekke ut uønskede smaker, som type "gress" eller "grønn" karakter. Men som med alt er det smak og behag, og variabler på humle type, mengde og temperatur osv. Så forskjellen vil være smaken. Når det er sagt har jeg i "gamle dager" tørrhumlet i 7 dager på IPA og vært fornøyd med det, jeg synes litt av den grønne smaken er godt, men i en Neipa/juicy tror jeg det vil bli merkbart feil. 11 dager har jeg ikke forsøkt, men da tror jeg man også vil kunne oppleve astrigente og/eller fenoliske karaktererHva er forskjellen om man tørrhumler etter f.eks 3, 7 eller 11 dager ? Smaken blir vel tatt opp ganske fort ?
Jeg tror spørsmålet var når, og ikke hvor lenge...Den nye tommelfingerregel har blitt 3 dager siden man regner med at man etter dette kan trekke ut uønskede smaker, som type "gress" eller "grønn" karakter. Men som med alt er det smak og behag, og variabler på humle type, mengde og temperatur osv. Så forskjellen vil være smaken. Når det er sagt har jeg i "gamle dager" tørrhumlet i 7 dager på IPA og vært fornøyd med det, jeg synes litt av den grønne smaken er godt, men i en Neipa/juicy tror jeg det vil bli merkbart feil. 11 dager har jeg ikke forsøkt, men da tror jeg man også vil kunne oppleve astrigente og/eller fenoliske karakterer
Jeg oppfattet at spørsmålet var forskjellen på 3, 7 og 11 dager tørrhumleJeg tror spørsmålet var når, og ikke hvor lenge...
Two Captains er et utypisk eksempel på humletilsetninger. Du har naturligvis rett i at enkelte oppskrifter har lang kontakttid. Dette ble også testet en del ved introduksjon av NEIPA og Biotransformasjon.Jeg tror det er helt feil. Se eksempel på vedlagt bilde. Skal nok tilsettes dag 3 og 6
Vis vedlegget 66566
Kun villgjær. Ville du tilført gjærnæring til det? OK! Skal forsøke å stikke om og se hva som skjerHer er det nok gjæren som har hatt tøffe forhold å jobbe under. Hva slags gjær, og hvor mye?
8C - lav temp. Gjæren synker/lite aktiv
18C - bra temp.
Etter omstikk tilføres oksygen - som får gjæren til å formere seg. Så starter aktivitet igjen.
I tillegg trenger cider gjærnæring - eplemost har veldig lite næring.
Hvem har laga den tommelfingerregelen ?Den nye tommelfingerregel har blitt 3 dager siden man regner med at man etter dette kan trekke ut uønskede smaker, som type "gress" eller "grønn" karakter. Men som med alt er det smak og behag, og variabler på humle type, mengde og temperatur osv. Så forskjellen vil være smaken. Når det er sagt har jeg i "gamle dager" tørrhumlet i 7 dager på IPA og vært fornøyd med det, jeg synes litt av den grønne smaken er godt, men i en Neipa/juicy tror jeg det vil bli merkbart feil. 11 dager har jeg ikke forsøkt, men da tror jeg man også vil kunne oppleve astrigente og/eller fenoliske karakterer
Kan vel tilskrives proff bransjen, og muligens Scott JanishHvem har laga den tommelfingerregelen ?
Men hvordan smaker den nå? For søt?Kun villgjær. Ville du tilført gjærnæring til det? OK! Skal forsøke å stikke om og se hva som skjer
Den er søt ja.. Og heller ikke så sterk som jeg hadde håpt. OK, det er verdt et forsøk tenker jeg! Selv om jeg leser jo at oksygen under gjæring er slik du lager eddik:/ Hvilken gjærnæring ville du brukt? Ser europris har noen, det er et stykke til bryggeri fra der jeg bor.Men hvordan smaker den nå? For søt?
Litt sent å tilsette næring nå, ihvertfall full dose. Ev kan du stikke om, høste gjæren i bunnen av karet, helle den på en 1 1/2l flaske, sammen med 1 l eplejuice, (og ev 1/5 pose gjærnæring), stå i 1 døgn og riste kraftig hver gang du går forbi flaska, (la korken LØST oppå, ikke skru til - bortsett fra når du rister), tilsette denne gjærstarteren tilbake i cideren. Er det restsukker blir nok dette spist opp.
… eller kjøp en pose vingjær, tror de har det på Europris.Den er søt ja.. Og heller ikke så sterk som jeg hadde håpt. OK, det er verdt et forsøk tenker jeg! Selv om jeg leser jo at oksygen under gjæring er slik du lager eddik:/ Hvilken gjærnæring ville du brukt? Ser europris har noen, det er et stykke til bryggeri fra der jeg bor.
Jeg har gjort nettopp det mange ganger, eneste å tenke på er å bære fatet så rolig som mulig fra kjeller til kjøleskap. Jeg pleier også å trykksettet fat(ene) 1 gang i uken til 1 bar.Kan jeg modne øl på keg i kjelleren hvor det nå er ca. 13 grader(Potensielt noen plussgrader mere utover våren) ved å sette CO2 trykk på rundt 1 bar å la det stå? eller er det noe jeg burde tenke på. Tanken er å karbonisere øllet en uke før det skal drikkes i kjøleskap. Det er snakk om en lager laget på Novalager, og en bringebær surøl laget på philly sour. Av erfaring blir ofte øllet bedre etter en måneds tid. Problemet er bare at kjøleskapet tar en keg om gangen og nå har jeg vært litt ivrig å brygget for mye.
Jeg har gjort nettopp det mange ganger, eneste å tenke på er å bære fatet så rolig som mulig fra kjeller til kjøleskap. Jeg pleier også å trykksettet fat(ene) 1 gang i uken til 1 bar.
Det er tre enkle løsninger på dette.Jeg gjør også dette, men har aldri klart å bære fat så rolig i trapper at sedimentene ikke blir virvlet opp igjen. Må overføre til nytt fat først om jeg skal unngå det.
Jeg bruker egentlig alle tre, men helt kvitt problemet blir jeg ikke før jeg stikker om til nytt fatDet er tre enkle løsninger på dette.
1. La ølet stå lenger på gjæringstanken/bøtta for å bunnfelle.
2. Bruk et filter ved overføring til fatet.
3. Tapp fra toppen av gjæringsbøtta ved hjelp av flyteball. Du kan fremdeles bruke hevert prinsippet her ved å være litt oppfinnsom med å lage en holder til silikonslangen på kanten av bøtta.
Eller en kombinasjon av en, begge eller alle punkta ovenfor.